I blant får jeg spørsmål om hva slags fiber jeg anbefaler til sokker i håndspunnet garn. Men det er egentlig et vanskelig spørsmål å svare på – enda det er sokker i håndspunnet garn jeg liker best å bruke. Det blir en smak og vurderingssak. Også kommer det an på bruken av sokkene. Nattsokker skal jo ikke ha samme egenskaper som hverdagssokker. Uansett hva en bruker av fiber, bør garnet bli spunnet med nok sno og tvinn. (Men heller ikke for mye). Det er en fordel med tre-trådet garn. Det er sterkere enn to-trådet garn. Og da kan en bruke forskjellige fibre med forskjellige egenskaper i de tre trådene. Grove fibre er som oftest sterkere en fine fibre. Både mohair, silke og nylon er sterke fibre som kan blandes inn i garnet. Disse fibrene kan alle farges på samme måte som ull, med syrefarger, så det er enkelt å tilpasse det til resten av fargene en vil bruke i garnet.

De blå/fiolettstripete sokkene jeg har på meg på øverste bilde, er spunnet i ren merinoull.  Jeg har kjedetvunnet garnet – så det er tre-trådet. Men siden kjedetvunnet garn har en del svakheter – så tovet jeg sokkene etterpå. De ble litt for mye tovet, men de er gode til spinnesokker. Siden kjedetvinning er tvunnet fra en tråd, så blir det svakere om en av trådene blir slitt av. I vanlig tre-trådet garn, er det forsatt to hele tråder, om en slites av. Til babysokkene som også er avbildet øverst, husker jeg ikke hva slags fiber jeg brukte. Men til babysokker kan en nesten bruke nesten all slags fiber. De blir jo ikke slitt. Men angora anbefales ikke. Angorafiber er veldig tynne og lette, og fyker lett. Så de kan komme inn i luftveiene til babyene.

Mine brune sokker er strikket av tre-trådet garn. To av trådene er shetlandsull, og den tredje er i merino. Shetlandsulla er sterkere enn merinoen. Og merinoen er mykere enn shetlandsulla. Jeg har brukt sokkene ganske mye – og de er fortsatt like hele. Det neste sokkeparet er også tre-trådet. Jeg har brukt en tråd med silke, en med mohair og en med shetlandsull. Det ble en veldig god blanding som frister til gjentakelse.

Så er det bilde av mine godt brukte nattsokker. De har kort og vid vrangbord, for jeg vil ha muligheten til å sparke dem lett av meg når jeg er akkurat passe varm på føttene, selvom jeg egentlig sover .  De er spunnet i merinoull. Og garnet er to-trådet. Her trenger jeg ikke ta hensyn til slitestyrke. Jeg vil bare at det skal være myke, varme sokker. Tilslutt er det et bilde av mine nyeste sokker. De skrev jeg jo om i forrige innlegg. Men her kommer en reprise: de er strikket i tre-trådet garn. En tråd mohair, en tråd silke og en tråd corridale sliver ble tvunnet sammen. Både mohair og silke er glansfulle fibre. Jeg tror det er mine aller beste sokker.

Jeg har også strikket flere par sokker i ull fra spælsau og dalasau. Men det er så lenge siden at de sokkene har gått sin vei forsvunnet for mange år siden. I alle fall, nå tror jeg det beste sokkegarnet er tre-trådet garn tvunnet av forskjellige fibre.

Jeg håper dette var til nytte for flere sokkespinnere.

Comments(1)

Optimistisk som jeg alltid er, tror jeg på at 2012 blir et veldig fint år. Mye bedre enn 2011. Jeg gleder meg.

Jeg har hatt mange fine timer med fiber, rokk og håndspunnet garn dette året som har gått. Men jeg har nok meg ønsket mye mer. De siste månedene har det alikevel blitt mye nytt. Jeg har bare ikke sagt det høyt.

Jeg strikket meg et par votter i uspunnet silkeflak. Enkelt og morsomt. Her viser jeg hvordan jeg gikk fram.

Jeg hadde ett par bunker med silkeflak jeg hadde farget for ganske lenge siden. Jeg tok av ett og ett flak. De er veldig tynne, og det blir ganske lange remser av hvert, når jeg trakk dem ut. Så det var greit å strikke opp et flak om gangen.

Jeg stakk en finger inn i midten av flaket, og trakk det ut i en sirkel.

Jeg fortsatte med å trekke ut silkeflaket til det ble så tynt som en sky før jeg nøstet det opp på en tom dorullpapp.

Ble jeg fornøyd? nei, Tja. De blei litt slafsete. Skulle brukt tynnere pinner – eller litt tjukkere silkeremser. Men jeg bruker dem med angoravottene mine inni. Da er de supre.

Ellers har jeg en haug liggende her med 3 – 4 kilo ferdigspunnet høstgarn.

Her er det en kjempebunt med garn av ull fra villsau og en diger bunt garn fra grå trøndersau. Det er kasjmir og det er merino. Silke og sjeviot og mye mer.

Her er det blått tynt garn i mongolsk kasjmir og rosa sjeviot som står på hespetreet.

En kjempespole med en snau kilo garno som skal veves til pute, tror jeg. Den store spolen tilhører en Ashford Country spinner. De to spolene øverst til høyre er hurtigspoler til Louet S10, og den lille spolen hører til min lille superrokk S45 (som desverre ikke produseres mer). De tre siste spolene ble tvunnet til tretrådet sokkegarn. Det er en tråd med mohair, en tråd med corridale sliver og en tråd med silke. Garnet ble nydelig og sokkene likeså.  Garnet er både sterkt og varmt, så dette ble et godt sokkegarn.  Det er forresten mine første vellykkede sokker som er stikket fra tåa og opp til vrangborden. Takk til Edel Marie som har lagd en super oppskrift som til og med jeg forsto.

Jeg avslutter med et bilde av garn som jeg spant for litt siden. Bildene ble fine. Garnet var fint på rokken – og det var veldig morsomt å spinne det. Men ble det fint etterpå. NIKS. Bedre lykke neste gang.

GODT NYTT ÅR.

Comments(3)

I januar skrev jeg om noe alpakkafiber jeg hadde fått fra Norvetia-alpakka. Fiberen ble da vasket og farget. Og nå har jeg endelig spunnet den også.

230 gram fiber ble spunnet til 812 meter 2-trådet garn. Garnet er så mykt, så mykt. Nå ligger buntene her til nytelse. Jeg tror det og havner i veven etterhvert.

Veven ja. Den nye veven min står ikke i kroken for å støve ned. Det er morsomt å kunne veve igjen etter 15 år med vevpause. Først vevde jeg et skjerf av 2-trådet merinogarn som jeg spant for en evighet siden. Jeg har brukt garn fra to forskjellige bunter. Den ene går i grønne og gule farger – og den andre i blått, fiolett og grønt. Garnet er ganske jevnt spunnet. Jeg vil jo gjøre det enkelt for meg selv til jeg blir bedre kjent med veven. Jeg endte opp med å bruke en batavia farge-effekt. Jeg var så ivrig at det ble ingen underveis-bilder. Hele greia var gjort på et par dager.

Etterpå satt jeg opp til et nytt skjerf. Denne gangen bruker jeg tjukt og ujevnt en-trådet garn som jeg også spant for ganske lenge siden. Til innslag bruker jeg tynt en-trådet alpakkagarn – også håndspunnet. Nå tok jeg meg bedre tid til å tegne bindemønster. Det er godt at en kan bruke datamaskina til det. Før satt jeg med rød og svart tusj og millimeterpapir. Da var saks og lim nødvendig å ha ved siden av seg. For da klipte jeg ut nye millimeterruter og limte over papiret, hvis jeg tegnet feil. Det skjedde ofte. Nå går det raskt å få oversikt over hva som skjer, og feil rettes med et tastetrykk.

Når bindemønsteret er bestemt, setter jeg opp veven. Og tilslutt setter jeg inn pluggene som skal bestemme hvilket skaft som skal heves til riktig innslag.

Veven er både liten og nett. Men den har enormt store muligheter til mønster, siden den har tilsammen 24 skaft.

Så er jeg igang.

Jeg har ikke satt bort rokkene selv om jeg også vever. Nå kommer jeg til å dele tiden mellom rokken og veven. Utgangspunktet mitt er jo å veve av håndspunnet garn. For tiden er det mongolsk kasjmir som jeg spinner. Dette har jeg også farget først.

Kasjmirfibrene er ganske glatte, så det går ikke så fort å spinne dem. Men jeg tror garnet kommer til å bli ganske bra. Det skal tvinnes til to-trådet garn.

Comments(9)

Det er utrolig hvor fort en helg går når en har det morsomt. Høstens første spinnekurs er allerede over, og en fin gruppe nye spinnere har reist fra Lillehammer og tibake til sine hjemsteder. Denne gangen var det deltagere fra begge trøndelagsfylkene, fra Buskerud, Asker og Hedmark.

Som vanlig ble kurset holdt i Spinnvilt sine lokaler. Dette er fra lørdag formiddag, den første kursdagen. Etter hvert som det kom noen meter garn på rokken, ble alt så mye enklere.

Siden vi var så mange, så flyttet vi kardinga inn på Eirik sitt tekstilverksted. Her fikk vi god plass til bordet med 3 kardemaskiner + håndkardene.

Karding er gøy. Jeg tror alle var enige om det. Det ble etterhvert kardet og spunnet mange kardeflak.

… i tillegg blir det spennende å spinne fargerikt garn. Det ble spunnet flere små og store bunter garn denne helgen. Ellers var det ei som hadde med moskusfiber som også jeg fikk prøve meg på. Ei hadde med alpakkafiber fra egne dyr, og to stilte med fiber fra mohairgeiter. Det er alltid morsomt å kunne prøve å gi råd når noen har spesielle fiberønsker.

Og lykkelige meg reiste hjem søndag kveld med litt fiber fra både moskus, alpakka og mohair. Jeg gleder meg til å spinne videre på dette. Dere skal få tilbakemelding på hvordan fibrene var å spinne. Tusen takk til dere alle for en superfin kurshelg, – og lykke til med mere spennende spinning for dere alle.

Comments(1)

I begynnelsen av september møttes Lillehammer rokkeklubb til gaterokk. Vi var syv spinnere som satt oss godt til rette midt i gågata i Lillehammer.

Tilfedigvis var det samme lørdag som Lillehammer arrangerer “Gata er di”. Så det var mange grupper som hadde stilt seg opp i gata. Hos oss var det mange som stoppet og stilte spørsmål.

Sally og Charlotte stilte med både rokker og håndteiner. Vi andre hadde rokker. Og jeg tror vi alle fikk spunnet en god del garn.  I dagene som fulgte fikk jeg mange kommentarer fra kjente – som jeg ikke så når de passerte. Så det var tydelig at vi ble lagt merke til. Vi var uheldige med været. Det var kaldt, og etter hvert ble det litt mer enn duskregn. Så vi måtte til slutt gi opp gatelivet. Men det var da morsomt så lenge det varte.

Og hva spant da jeg på? Jo, jeg hadde den store glede av å testspinne en rokk for Spinnvilt.

Det er en Ashford Country spinner. Hadde det ikke vært for det at jeg har to rokker til å spinne tjukt effektgarn på fra før – så hadde den stått på ønskelista mi. Den var nemlig veldig god å spinne på.

Den har en kjempespole. Her er det 0,5 kg garn på den. Og fortsatt er det mye plass igjen. Spolen jeg har tatt fram for å sammenligne størrelsen, er en vanlig Louetspole – og den er jo ganske stor den og.

Nå er det bare en drøy uke til neste treff i rokkeklubben – men da skal vi holde oss innendørs i vante omgivelser.

Comments(2)

I dag er dagen da alle verdens spinnere blir oppfordret til å sitte ute på gata og spinne. Siden sola skinte fra blå himmel i dag, så fant jeg ut at jeg ville ta med rokken på luftetur i Lillehammer.

Første stopp var  Høgskolen i Lillehammer.

Her var det ikke mange på mennesker en lørdag formiddag. Men siden jeg allikevel var her, måtte jeg benytte sjansen til å sitte inne i tårnet til Paul Brand.Det har jeg jo aldri gjort tidligere.

Siden det var veldig lite folk her, var det ingen vits å bli sittende, så rokken ble satt i bilen før turen gikk videre til Mjøsas bredd.

Her var det fint å sitte. Hilde Aagaard er kunstneren som har lagd denne spennende sitteskulpturen. Jeg satt her ganske lenge mens sola varmet meg. Rokken fikk mange meter garn på spolen.

Det var ikke akkurat folksomt her heller, selv om en og annen jogger passerte. Etter hvert ble jeg lei, og reiste opp til sentrum. Kafeen på malerisamlinga var målet.

Her er det også fint å sitte. Mange mennesker kom bortom og fikk se at det ble garn.

Kanskje det er noen av disse barna som blir spinnere om få år…

Comments(6)

Etter et så langt opphold med aktivitet på spinnefronten, vet jeg nesten ikke hvor jeg skal starte. Jeg er liksom på etterskudd med alt, så jeg får bare ta med “høydepunktene”.

I mai var jeg på spinnepub i Paris. Det var en stor opplevelse som frister til gjentagelse. Det ble 5 intense timer med en fantastisk gjeng.

Det var stor stemning med mange glade spinnere og strikkere som utvekslet erfaringer.

Jeg fikk 2 nydelige garnbunter og et kardeflak i gave av zouzou. Hun ledet arrangementet sammen med Marie – to fantastiske damer som jeg satt stor pris på å treffe.

Marie spinner på charka.

Og jeg ble jeg eier av Marie sin “gamle” charka. Marie kjøpte nemlig en Bosworth book charkha av ei som ikke trengte den lenger. Så var vi tre lykkelige damer som reiste fra puben den kvelden.

Comments(2)

Hmm…

Alt går fortsatt i sneglefart her hos meg, så det kan hende at det tar litt tid før neste bilde kommer. Men det er lov å gjette.

Comments(6)

= farger og  fibre.

Fargeboka mi er fullskrevet fra perm til perm.

Mer enn 150 forskjellige oppskrifter er skrevet inn. Jeg skriver oppskrifter på så og si alt jeg farger. Og de gangene jeg ikke har skrevet dem ned – så angrer jeg noen uker senere. Spesielt om det er noe som har vært ekstra vellykket. For da kan jeg selvfølgelig ikke lenger huske hva jeg jeg har gjort. Noen oppskrifter bruker jeg gang etter gang – andre bruker jeg bare en eneste gang.  Oppskriftene forteller meg hvor mye fargestoffer jeg har brukt og hvilken farge – hva som har vært dampet eller “kokt”. Hva som har vært  i kjele, stekovn eller i mikrobølgeovn. Mye har blitt malt med pensler – noe med svamper. Andre fibre har fått farge med hjelp av spruteflasker. Noen ganger har jeg malt nøyaktige striper – andre ganger har jeg sprutet på farger her og der. Noen ganger blander jeg forskjellige fibre i samme kjele. Noen ganger bruker jeg mye vann – andre ganger bruker jeg minimalt med vann. Fibrene har vært pakket inn i gladpack eller stekeposer, eller de har vært løse. Fargekaret har vært med lokk eller uten lokk. Det er så mange variasjonsmuligheter. Og alt innvirker på det ferdige resultatet.

Men noen ting har vært felles. Alt jeg bruker av redskaper brukes kun til farging. Det gjelder alt fra mikrobølgeovnen til kjeler og sleiver. Jeg er nøye med å måle opp fargestoffer. Det mest økonomiske er å bruke en god vekt og nøyaktige målebegre. Da bruker jeg ikke mer farge enn nødvendig. Som oftest bruker jeg 1 – 1,5% oppløsning. Ved svake farger bruker jeg mindre, og ved sterke farger bruker jeg mer. På den måten kan jeg farge +/- 1,5 kg ull med en boks fargepulver.  Jeg bruker ph-papir for å kontroller  ph-verdien på vannet. Da er det enklere å beregne eddikmengden. Og jeg har et godt termometer så jeg følger temperaturen på vannet under hele prosessen mens jeg farger i kjele. Det er lurt å la vannet bruke lang tid på å varme ulla opp til riktig temperatur før fargestoffet helles i. Det minsker risikoen for filting.

Comments(5)