Comments(2)Mars
Med mars ble dagene lysere og lengre. Og jeg fryder meg over timene ved fargegrytene og rokkene. Håper det blir mange av dem i månedene som kommer.
Litt luksus og håndteinsettet mitt
Det siste året har jeg spunnet en del små og store bunter med ekstra nydelige fibre. Nå etter påske har det vært skrevet litt om vicunafiber på en nettside. Da kom jeg enda en gang på at jeg har en bitteliten pose vicuna liggende i skapet mitt. Vicuna er verdens dyreste fiber. Jeg har flere ganger tenkt at jeg skal spinne den opp. Som med mange ukjente ting – så har det vært lettere å la den ligge. Men sist helg var jeg på hytta. Og da tok jeg med rokken og posen med vicuna.
Plan 1 var at den skulle spinnes til 2-trådet garn. (Jeg hadde med litt kasjmir jeg kunne blande den med som plan 2).
10 gram er ikke mye. Her er det ikke muligheter til å feile. Kanskje det er derfor posen har ligget så lenge.
Fibrene er korte. Kjempekorte. Det ser nesten ut som … lo fra bukselomma.
Først tenkte jeg at fibrene burde kardes lett til tynne tuller.
Jeg lagde flere tuller. Men det viste seg at et var like lett (eller vanskelig, alt etter som en ser på det), å spinne vicuna ukardet.
Det gikk ikke akkurat fort å spinne garnet. Jeg brukte ca 3 timer. 9 gram vicuna ble til 42 meter 2-trådet garn. Hva kan jeg bruke det til tro?
I alle fall – garnet ble fint, og spinneplassen på hytta er suveren.
Det er rokken min, louet s 45, som står foran det store vinduet. Og det er tydelig at vinteren har ikke tenkt å gi seg på en stund.
Her ligger samlinga mi. Fra venstre: Jak, lama, mongolsk kasjmir, kamel, moskus (qiviut), vicuna og lengst til høyre, possum. Alle fibrene er spunnet rene, dvs. de er ikke blandet med andre fibre.
Men jeg hadde med meg flere spennende ting til hytta. For noen uker siden fikk jeg en veldig fin gave.
En liten magpie håndtein med trinsen oppe. Den er vakker, nesten silkeaktig å ta på. Kroken er “lav”, så den vil ikke kunne skades så lett. Jeg fikk og alt tilbehør en håndteinspinner kan ønske seg. Håndteinen er lett – og den går veldig fint. Jeg ønsket meg en håndtein til å spinne fibre som tar lang tid å spinne. Jeg tenkte det er lurt på reiser, for da trenger jeg ikke ha med så mye fiber… Det går jo så sakte å spinne, så en liten pose holder til mange timers moro. Nå er jeg i utgangspunktet ikke håndteinspinner. Men jeg ser fordelen med håndtein når en er på reise. Nå fikk jeg prøvd hele gaven. Jeg hadde også med en tops kasjmir/silke. Jeg må jo øve før jeg skal på langtur.
Tvinninga tok jeg på en dyak håndtein. Den er også ny, og den er tyngre enn magpie. Den egner seg godt til tvinninga mi. Men er også fin å spinne på. Den er malt i vakre farger. Den er glatt og blank. Og den går som en kule, surrer rundt og rundt i en liten evighet.
Hespetreet er også lagd av kirsebærtre. Det er nydelig håndtverk. Til høyre vises hespetreet i bruk, med min første bunt håndteinspunnet garn. Det ble ganske ujevnt altså, i tillegg til at det ble tjukkere enn jeg ønsket.
Etter vask blei garnet nøstet opp på nøstepinnen.
Garnnøstet får to ender, akkurat som når en bruker et nøsteapparat.
Dette var morsomt. Posen med håndteiner, reisehespetre og nøstepinne kommer sikkert til å bli med på mange reiser i framtiden.
Håndtein er forresten det eldste spinneredskapet vi kjenner til. Til og med seilene på vikingskipene ble spunnet på håndtein. Rokken ble jo ikke oppfunnet før på 1400-tallet. Og håndtein er fortsatt et vanlig spinneredskap i flere land.
SPINNETREFF
Lillehammer rokkeklubb har i lengre tid ønsket å ha et stort spinnetreff. Endelig blir det en realitet.
LILLEHAMMER ROKKEKLUBB
inviterer alle landets spinnere til en forrykende rokkehelg 8. og 9. september 2012 i Lillehammer.
Ta med rokk eller håndtein, og vi spinner i fellesskap to hele dager til ende.
Lørdag holder vi dørene åpne mellom kl. 10.00 og 16.00. Søndag kl. 10.00 – 15 (16).00
Foreløpig program:
Miniutstilling: Vi oppfordrer alle til å ha med en bunt garn spunnet over temaet sommerminner + en valgfri bunt til inspirasjon og samtaler.
Spinning: Vi sitter evt. i grupper og spinner forskjellige teknikker.
Karding: Vi setter opp ett felles bord med flere kardemaskiner. Ha gjerne med fiberrester, glitter og stas, som du kan dele med andre på kardebordet. NB: All ull må være vasket.
Lørdagskvelden blir det fest hjemme hos Bloggspinner kl.18.00
Spinnekonkurranse.
Deltagere som ønsker det, kan selge egne produkter til hverandre.
Deltageravgift kr. 500,-
Bindende påmelding innen 1.juli 2012 til wenche.orbak at bbnett.no
VELKOMMEN
Hilsen fra Lillehammer rokkeklubbs rokkehelgkomité
Grete Sponga, Wenche Ørbæk (www.moskusdesign.no)
Unni Lurås Brubakken, Tove Skolseg (www.bloggspinner.no)
Himmel og ull
Du ser kanskje ikke sammenhengen? Men det var her for noen dager siden jeg gikk tur. På den blå himmelen var det luftige kondensstriper etter fly. Og som vanlig begynte jeg straks å tenke på nykardet ull. Det er jo så vakkert. Kondensstriper og nykardet ull, altså.
Så i dag har jeg kardet ull. Kondensstripene fra flyene ser dere på den vakre blå himmelen på bildene til venstre. Og til høyre ligger mine hvite, nykardete tuller. Hadde jeg hatt ett blått bord ville det blitt veldig fint. Mine hvite tuller minner jo mye om kondensstriper. Og kondensstripene ligner på nykardete tuller. 
Etterpå ble en pose rødfarget kortreist ull fra Gudbrandsdalen valgt fra øverste hylle. Og etter en stund, så vips… sitter jeg her med en kurv fylt med tuller, uten planer om hva som skal lages av garnet. I alle fall, det blir ganske sikkert et nydelig, ekte kardegarn. Og jeg gleder meg til de skal spinnes.
Brikkevev eller båndvev …
Jeg sier ja takk til begge deler. Båndvev og brikkevev. Dette er ting jeg liker å drive med i perioder. Noe som er genialt med brikkevev, er at de kan veves på hvor som helst. Brikkevev er enklt å ta med i veska når en er på ferie. Men husk på at du alltid fester en strikk eller lignende rundt brikkene når du ikke vever. Så er det bare å rulle ut renninga, hekte den på en grein, et dørhåndtak, en stolpe eller hva som er nærmest i det øyeblikket du tar fram brikkeveven.
Her satt jeg for langt fra noe som egnet seg bedre. Men med foten i nærheten, så gikk det jo bra.
Det går raskt å veve bånd. På en kveld eller to er det ferdig. Og det er enkelt å tegne egne mønstre til båndene. Det er jo også mye morsommere enn å bruke noe andre har tegnet. Mulighetene til mønstervariasjoner er mange. Og de øker med antall brikker som brukes.
For noen år siden gikk jeg til anskaffelse av en båndvev. I den kan jeg veve samme type bånd som i tradisjonelle grindvever. Men det er enklere å gå fra veven for en periode. Veven står alltid klar for å veve neste innslag. Jeg trenger ikke feste renninga i buksebeltet.
Dette båndet på bildet er i bomullsgarn. Men det går også fint å veve bånd i båndveven med håndspunnet garn. Det har jeg skrevet om her. Der kan du også se på et bilde at renningstrådene er tredd i halvhovler på båndveven.
Men i fjor sommer, da kombinerte jeg disse to vevredskapene. Jeg satt opp en renning med brikker i båndveven min. Voila… da har jeg mønstermulighetene brikkevev gir – og så står hele greia i båndveven. Og jeg har aldri problemer med at trådene og brikkene roter seg i hverandre om jeg går fra veven en stund, en måned eller ett år.
Her renner jeg renninga rett på veven. Du ser kanskje at jeg bruker 4 tråder samtidig. Jeg fant ut at det var lettest, for jeg måtte tre brikkene underveis og samtidig som jeg satte opp veven. Det var ganske krøkkete, men etterpå var jeg glad for at jeg gjorde det på denne måten.
I bakgrunnen oppe til venstre kan du skimte arbeidstegningen til dette båndet. Det er den som viser i hvilken rekkefølge jeg skal renne og tre de forskjellige fargene.
Ulempen med at brikkene står i båndveven er kanskje nettopp det at det er enkelt å gå fra veven. For jeg er fortsatt ikke ferdig med denne renninga… Men en kveld hekter jeg vel veven ned fra veggen og fullfører dette båndet og.
Troll i farta
I flere år har jeg hatt noen søte småtroll liggende i skuffen. De ble kjøpt inn for å bli spunnet inn i garn. Og i går kveld skjedde det. Det ble en morsom stund ved rokken, for sånne småtroll er jo så innmari søte. Og enda søtere ble de på vei inn på spolen.
Karusell er morsomt for dem som liker det. Og disse trollene liker det. Bare se hvor godt de smiler.
Og om du lurer: Ja – jeg vet jeg er barnslig. Det er jo så morsomt.
Sol ute – sol inne
Det er mange måneder siden sist jeg farget fiber. Men i dag skjer det igjen. I går kveld fant jeg fram fiber og la i bløt i tre kjeler. Og i formiddag blandet jeg farger.
Nå står fargekjelene på kjøkkenet og passer nesten seg selv. En topsblanding med silke og ull ligger i den ene kjelen. I en annen kjele ligger en topsblanding med ull og soyafiber. Og i den siste kjelen ligger det angorafiber.
I morgen tidlig skal jeg skylle fibrene. Jeg er spent på det ferdige resultatet.
Kvelden skal jeg bruke på å lese gjennom den siste spinneboka til Lexi Boeger. Jeg har, som mange andre, ventet lenge i spenning på denne. Det er snart to uker siden jeg fikk den i postkassa.
Jeg har ikke lest den fra perm til perm enda. Men jeg har sett at hun brukte garnet og teknikken min, som hun spurte etter, da hun hadde utstilling og holdt kurs her i Lillehammer i 2010. For meg var det en gledelig overraskelse. Det er mye spennende spinning i hele boka. Her er det noe å lære for oss alle, tror jeg.
Ellers er rokkene stadig i farta. Og på hespetreet står dennne bunten.
Det har også blitt tid til å bruke kardemaskina. Så ligger det en deilig stabel med kardeflak på arbeidsbordet og venter på meg.
Heldige meg
Jeg vet ikke om du tror det…
… men jeg har ryddet på rommet mitt.
Ja, jeg vet det ser rotete ut. Men etter at jeg flyttet en rokk og en vev inn på stua, ble alt så mye bedre. I tillegg har en annen rokk fått fast plass ved vinduet en etasje opp. Nå står det tre rokker som er i jevnlig bruk her inne. Kardemaskina og kammene har fått et eget bord ved vinduet. Det er orden i kaoset. Bare se.
Spolene til de forskjellige rokkene har plass i skapet med glassdører.
Rokkene surrer og går rett som det er.
Disse to buntene er spunnet på en tynn kjernetråd.
Den lille bunten med bouclegarn spant jeg som demo på det forrige spinnekurset jeg holdt hos Spinnvilt. Det er alltid morsomt å spinne boucle, selv om det er en sein teknikk. Neste gang vil jeg forresten spinne en mer fargerik utgave. Da blir den mer brukervennlig for meg. Spolen til høyre er fylt opp med ull fra grå trøndersau. Den ble spunnet ferdig i går kveld. Seinere skal ende opp som totrådet garn.
Dette er en bunt entrådet garn jeg spant fra et kardeflak. Her er det en salig blanding med fiber. Garnet er en-trådet, mykt, og det er veldig godt å ta på. Synd det bare er 85 gram da. Jeg må nok gå over til å karde opp større mengder, så jeg kan spinne enda større garnbunter.
Håndspunnet garn + vev = sant
Håndspunnet garn er en lykke å jobbe med. For noenogtjue år siden spant jeg mye garn som jeg brukte i veven. Jeg ser i mine gamle vevbøker at jeg har vevd i alle fall 7 eller 8 jakker og gensere.
Denne genseren brukte jeg mye på den tiden. Både renninga og innslaget er av spælsau-ull. Nå egner den seg nok best til sitteunderlag.
Dette er et detaljbilde av en vest i håndspunnet garn. Den er fortsatt i bruk. Jeg har forresten to. Den andre er på hytta. De er også vevd på omtrent samme tid som genserene og jakkene. Her har jeg brukt tynnere garn. Spælsau i renninga og sjeviot i innslaget. Vesten jeg har her hjemme er moden for fornying. Den har vært i bruk hver vinter i mer enn tjue år – og bærer preg av det. Vesten på hytta er også mye brukt, både sommer og vinter. Men den er fortsatt mye mykere enn den her hjemme.
I skjerf og sjal kombinerte jeg ofte det håndspunnede ullgarnet med silke. Dette skjerfet spant og vevde jeg i 1990.
Av forskjellige grunner solgte jeg begge de store vevene og alt vevutstyret mitt i 1996. Men nå har jeg rykket tilbake til start – og for et år siden kom det en ny liten vev inn på stua. Og jeg er på nytt i gang med veving av håndspunnet garn.
Disse to buntene er spunnet av merinoull. Og endte som et skjerf i batavia fargeeffekt.
I midten av denne haugen ligger garnbunten jeg brukte i renninga på det siste skjerfet jeg har vevd. Det er mest alpakka i den, men også litt annet.
Innslaget er tynt entrådet alpakka. Mykt, godt og varmt ble det.
Haugene mine med håndspunnet garn er ganske store. Jeg synes håndspunnet garn egner seg godt til vevnader av forskjellig slag, så mange av buntene kommer nok til å bli brukt i veven i tiden som kommer. Fort går det og – når jeg først har tenkt ut hva jeg skal lage av hvilket garn. … om jeg ikke må spinne altfor mye garn først, og jeg har bestemt meg for hvordan jeg skal komme fram til målet.
Jeg gleder meg til fortsettelsen…
Sokker
I blant får jeg spørsmål om hva slags fiber jeg anbefaler til sokker i håndspunnet garn. Men det er egentlig et vanskelig spørsmål å svare på – enda det er sokker i håndspunnet garn jeg liker best å bruke. Det blir en smak og vurderingssak. Også kommer det an på bruken av sokkene. Nattsokker skal jo ikke ha samme egenskaper som hverdagssokker. Uansett hva en bruker av fiber, bør garnet bli spunnet med nok sno og tvinn. (Men heller ikke for mye). Det er en fordel med tre-trådet garn. Det er sterkere enn to-trådet garn. Og da kan en bruke forskjellige fibre med forskjellige egenskaper i de tre trådene. Grove fibre er som oftest sterkere en fine fibre. Både mohair, silke og nylon er sterke fibre som kan blandes inn i garnet. Disse fibrene kan alle farges på samme måte som ull, med syrefarger, så det er enkelt å tilpasse det til resten av fargene en vil bruke i garnet.
De blå/fiolettstripete sokkene jeg har på meg på øverste bilde, er spunnet i ren merinoull. Jeg har kjedetvunnet garnet – så det er tre-trådet. Men siden kjedetvunnet garn har en del svakheter – så tovet jeg sokkene etterpå. De ble litt for mye tovet, men de er gode til spinnesokker. Siden kjedetvinning er tvunnet fra en tråd, så blir det svakere om en av trådene blir slitt av. I vanlig tre-trådet garn, er det forsatt to hele tråder, om en slites av. Til babysokkene som også er avbildet øverst, husker jeg ikke hva slags fiber jeg brukte. Men til babysokker kan en nesten bruke nesten all slags fiber. De blir jo ikke slitt. Men angora anbefales ikke. Angorafiber er veldig tynne og lette, og fyker lett. Så de kan komme inn i luftveiene til babyene.
Mine brune sokker er strikket av tre-trådet garn. To av trådene er shetlandsull, og den tredje er i merino. Shetlandsulla er sterkere enn merinoen. Og merinoen er mykere enn shetlandsulla. Jeg har brukt sokkene ganske mye – og de er fortsatt like hele. Det neste sokkeparet er også tre-trådet. Jeg har brukt en tråd med silke, en med mohair og en med shetlandsull. Det ble en veldig god blanding som frister til gjentakelse.
Så er det bilde av mine godt brukte nattsokker. De har kort og vid vrangbord, for jeg vil ha muligheten til å sparke dem lett av meg når jeg er akkurat passe varm på føttene, selvom jeg egentlig sover . De er spunnet i merinoull. Og garnet er to-trådet. Her trenger jeg ikke ta hensyn til slitestyrke. Jeg vil bare at det skal være myke, varme sokker. Tilslutt er det et bilde av mine nyeste sokker. De skrev jeg jo om i forrige innlegg. Men her kommer en reprise: de er strikket i tre-trådet garn. En tråd mohair, en tråd silke og en tråd corridale sliver ble tvunnet sammen. Både mohair og silke er glansfulle fibre. Jeg tror det er mine aller beste sokker.
Jeg har også strikket flere par sokker i ull fra spælsau og dalasau. Men det er så lenge siden at de sokkene har gått sin vei forsvunnet for mange år siden. I alle fall, nå tror jeg det beste sokkegarnet er tre-trådet garn tvunnet av forskjellige fibre.
Jeg håper dette var til nytte for flere sokkespinnere.
