Lexi Boeger = Lillehammer i mai

Lillehammer i mai = galleri Zink

Lexi Boeger skal ha en utstilling på galleri Zink som holder til her i Lillehammer. Lexi Boeger er spinner. Utstillinga holder åpent fra 7. til 18 mai. Jeg håper mange spinnere og tekstilkunstnere finner veien til Lillehammer i den perioden.

SPINN-SPINN = Lillehammer

SPINN-SPINN = Bloggspinner

Bloggspinner… det er meg det

Men ikke nok med det. Lexi Boeger har invitert all verdens spinnere til å gi et bidrag til utstillingen. “All verdens spinnere”, det betyr deg som spinner – og meg som spinner – . Vi skal spinne en bunt hver oss av det vi sjøl har lyst på å bidra med. Alle disse buntene skal sendes til henne innen 1.mars. Så setter Lexi garnet sammen som hun vil – og har det med til utstillinga i galleri Zink, Lillehammer. Dette kan du lese mer om her: Spinnvilt

I forbindelse med dette vil Spinn-spinn gi alle som deltar 10% avslag på kardeflak og farget løs fiber fra i dag til 15.februar. Da bør nemlig garnbunten du spinner sendes til USA. Skriv “Handspun Revolution” på bestillinga, så ordnes resten av seg selv.

Pluckyfluff = Camp Pluckyfluff

Camp Pluckyfluff  = Lillehammer i mai

Lillehammer = Spinnvilt

Starten til alt dette var at Spinnvilt inviterte Pluckyfluff / Lexi Boeger til ha en workshop hos Spinnvilt 8- og 9 mai. Det blir utrolig spennende, med ca 30 deltagere fra Norge, Sverige og Danmark. Da blir det to hele dager med spinning og sikkert mange kreative ideer.

Dette blir utrolig spennende…

Comments(3)

Her en dag var jeg så heldig å få besøk av en spinner. Han er ikke så veldig stor selv om han snart fyller 4 år. Men  han er min veldig gode venn og spinnekamerat.  Han måtte jo se det nye spinnerommet. Og der, øverst på hylla, hadde rokken over alle rokker fått plass. Den måtte selvfølgelig settes ned på gulvet. Det er ikke akkurat første gang den gutten sitter foran en rokk. Og det er heller ikke mange jeg har besøk av her hjemme som er like ivrig som han til å lære.

Små ivrige fingre trer tråden som røyk gjennom pipeåpninga, gang etter gang.

Men se så fint det går etterhvert. Fortsetter det på denne måten, så klarer han seg selv ved rokken om ikke så altfor lenge.

Kardemaskina har enda en gang fått jobbe med mange fibre. Denne gangen har jeg tenkt på garnbunter med effektgarn. Så kardeflakene er ekstra store. De er tykke. Og de inneholder mye spennende, farger og fiber. I tillegg har jeg ikke kardet dem mer enn nødvendig. Her skal alle ujevnheter få komme fram.

Nå er det bare å komme igang med spinning. Kardeflakene venter både på meg og på nye eiere.

Comments(4)

For litt lenge siden begynte jeg å pusse opp et rom her i heimen. Og nå i romjula, med mye hjelp av de andre, skjedde det store ting – det at jeg  flyttet alle spinn-spinn sine rokkesaker, rokketing, rokkerot, fiber, t ull, papirer og bøker ut fra stua og inn på rommet.  Jeg vet ikke hvem som ble gladest. Jeg eller leilighetens øvrige beboere.

Mine tre rokker og jeg krever både plass og oppmerksomhet. Jeg har en tendens til å spre ull, fiber, glitter og stas i en ganske stor omkrets rundt stolen min. Og skjer det noe ved f.eks. to rokker i samme periode – så vet jeg sjøl veldig godt hvordan det ser ut rundt meg. I tillegg bruker jeg ofte flere dager på hvert prosjekt… da er det ekstra fint å  ha dette rommet helt for meg sjøl.

Snart skal det komme et teppe og noen bilder opp på veggene. Så her blir det godt å være. Vinduene vender ut mot den lille hagen. Om sommeren ser jeg blomstene – og nå om vinteren er det småfuglene som skaper liv utenfor vinduene. Det er også en dør fra rommet og ut til hagen. Det blir fint når jeg vil ha uterokk til sommeren.

Utstyr og bøker har fått egne skap med glassdører. Ull og diverse fiber har også et stort skap. Og jeg har et arbeidsbord med klaffer, det kan være stort eller lite etter behov. Bordet har fulgt meg i endelogfemti år, så jeg er ekstra glad for at det er plass til det her inne.

Jeg har og kardet en del kardeflak, nå i jula, som snart skal legges ut til salg hos Spinn-spinn

I noen av flakene er det både silke og angora. Jeg har og brukt alpakka, ull og litt glitter i de fleste. En del av fibrene har jeg farget sjøl. Og alle sammen er bare deilige.

Mørketid er tittelen på garnet som er på rokken nå. Håper det blir ferdig før vinterdagene blir lyse…

Comments(3)

En gang for ganske lenge siden, bodde jeg i en lita grend som het Losna. Og da, for ca 25 år siden kom rokkeklubben i gang. Vi var en gjeng unge damer som møttes med rokkene på mitt vev-verksted. Og det fortsatte vi med i en del år. Så flyttet jeg til Lillehammer og rokkene sto ganske stille. Vi spant i alle fall ikke sammen lenger. Men så, etter noen få år, startet jeg rokkeklubben igjen. Vi var 3-4 stk som møttes jevnlig hver måned ett par år på stua hjemme hos meg. Da Spinnvilt fikk egne lokaler var jeg raskt frampå med å foreslå at rokkeklubben kunne være der. Da kunne flere få være med. Og sånn ble det. Og nå treffes vi i Lillehammer rokkeklubb den første mandagen hver måned. Vi er som oftest 7-8 som spinner sammen. Men noen ganger er vi bare 3 og andre ganger er vi 12. (Rekorden var 17). Og spinnerene kommer stort sett fra Hedemark og Oppland. (I tillegg til hun som iblandt kommer reisende med rokken fra litt sønnafra Oslo da). Og alle er glade – og alle spinner. Den yngste er 10 år og den eldste, ja, det er er nok meg.

Og sånn som vi spinner. Rokkene går i full fart. Det blir sikkert produsert flere kilometer garn hver gang.

Her fylles spolen med fiber fra moskus.  Og til høyre er det blanding med soyasilke og ull som spinnes.

På bilde over fyker merino inn på spolen. Og fiber fra lama blir til garn til høyre.

Denne gangen ble det også spunnet julegarn. Både englehår, bjeller og glitter forsvant inn på rokkene.

Comments(3)

Jeg har enda en gang fått den store glede og ære av å klargjøre tepper Hr. Spinnvilt skal ha på utstilling. Sist jeg hadde samme oppgave var da han stilte ut på Kunstindustrimuseet i Trondheim. Denne gangen er det færre tepper, men for meg er det en stor glede å sitte med nyvevde tråder mellom fingrene. Nå skal jeg på biblioteket å låne lydbøker som jeg kan høre mens jeg fester tråder og lager flettekanter på teppene. Det er en del av flettekanten som ligger på skrå over teppet på dette bildet. Så nå vet dere hva jeg gjør den neste måneden.

Det er så mye forskjellig jeg har lyst til å spinne. Men nå for tiden går jeg bare rundt meg selv, fibrene og rokken og bare ser og tenker. Det blir det  ikke mye garn av.

Men litt har jeg da spunnet. Jeg har to nyvaskede bunter med garn liggende her. Garnet er sååå mykt, glansfullt og godt.

Comments(3)

Så ble det endelig ny kardemaskin til meg og. Etter snart 23 år med min gamle, gode kardemaskin ble fristelsen for stor. Gamlemor skal fortsatt brukes til de tøffe blandingene. Tror ikke det er noen andre som kan spise blonder, garnrester, angora, spælsau og alt annet rart i skjønn forening på samme måte som henne. Hun er tilogmed en utgått modell. “Louet grov” er hennes navn.

Det er sånn det ofte går.  Det en ung og nyere modell som tar over finarbeidet.

Først kardet jeg noen hvite rester jeg hadde i fibersuppeeska mi.

Det ble en hvit sky av merino, angora, silke, viskose, angelina og kanskje noe mere som jeg ikke kommer på nå. Det er utrolig at fibrene kan forvandles fra en ubestemmelig masse til en sky på så kort tid.

Etterpå kardet jeg noe merino og alpakka som jeg skal bruke til votter eller lignende. Jeg vil ha et melert garn. Men siden jeg hadde en dårlig dag – så slurvet jeg ivei. Det er sjelden lønnsomt. Jeg måtte karde ulla to ganger for å få den blandet sånn som jeg ville.

Til gjengjeld blandet alpakkafibrene seg veldig godt med merinoen. Og fargene i merinoen ble fordelt som jeg ønsket. Det ble stor forskjell på 1. og 2. karding. Men hadde jeg vært nøyere første gang jeg kardet, er jeg nesten helt sikker på at jeg hadde oppnådd det jeg ville med bare en karding.

En dag med overskudd og lyst, skal jeg gå systematisk til verks. Jeg har jo tilgang på 3 forskjellige kardemaskiner.  Så da skal jeg karde den samme fiberblandingen på alle tre. Det blir spennende det…

Comments(8)

Dagene og ukene går så fort. Ja, fortere enn jeg spinner. Men jeg startet måneden med optimisme. Enda…

… jeg ganske brått måtte si farvel til sommeren.

Det er ingen annen vei tilbake.

Men det å kunne oppleve den blå timen innenfra er bare nydelig. Dette bildet er tatt kvart over ni om kvelden, gjennom vinduet, fra godstolen min. Heldige meg som har den plassen.

Da var jeg ekstra glad for at det var nettopp blå og fiolette fibre jeg hadde med meg til lørdagsspinninga. Noen spoler med nyspunnet wensleydaleull er ikke å forakte. Her er det drøye 100 gram på spolene. Men akkurat denne gangen synes jeg ikke det var nok.

Tilbake til mitt fiberlager fant jeg denne bunten med bluefaced leicester. Jeg tror det blir en fin blanding.

Dette er så mykt som bare bfl kan være. Det blir spennende å se hvordan disse trådene blir når jeg får tvunnet dem sammen. Glansen fra wensleydaleulla og mykheten fra bfl … jeg tror det må blir bra.

Comments(2)

Nå har jeg opplevd dette og.  Man skal ikke kaste stein på glasshus, men spinne kan man.  Jeg har spunnet i glassrommmet mellom to badstuer. Det var en ny og varm opplevelse, enda det snødde litt mens vi var der. Men jeg var ikke alene. Jeg var på tur med Spinnvilt. Spinnvilt skulle holde et minispinnekurs en dag i høstferieuka.

Den som hadde lyst, kunne hoppe i bassenget i pausen.

Men alle ble sittende.  Her er det full konsentrasjon. Alle spinner på håndtein.

Tilslutt ble det også litt tid til å prøve rokken. Her ble det spunnet armbånd. Morsomt for både store og små.

Comments(3)

Dette dukker snart opp hos SPINN-SPINN.  Skal bare få istand noen flere småting først.

Comments(3)