Forfatterarkiv: tove

Hvor mange meter ble det?

Nesten hver gang jeg har spunnet ferdig et garn, måler jeg antall meter, i tillegg til at jeg veier den ferdige bunten. Da kan jeg gjøre meg opp en mening om hva jeg kan bruke garnet til, hvis jeg ikke har bestemt det på forhånd da.

Denne gangen spinner jeg diverse fletter med Polwarth som jeg farget for ganske lenge siden. Polwarth er en sauerase som er 3/4 merino og 1/4 lincoln. Så den ligner merino, men har noe lengre fibre. Dette er ull som jeg er glad i både å farge og spinne. Men disse flettene jeg har her, ble litt «pjuskete» og ikke helt som jeg tenkte de skulle bli i fargen. Så da får jeg gleden av å spinne dem sjøl istedenfor å selge dem til andre.

Polwarth

Polwarth

Ferdig tvunnet, men fortsatt på spolen.

Det ble mye garn. Ferdig tvunnet, men fortsatt på spolen. Her er fargene ganske riktige.

tove skolsegtove skolseg

 

 

 

 

Mitt kombinerte hespetre/garnvinne kan jeg regulere i alle størrelser. Til små prøvebunter bruker jeg en liten omkrets, mens på de store buntene mine liker jeg å hespe garnet med en omkrets på 2 meter. Da blir hespene luftigere og lettere å håndtere, synes jeg.

Når jeg hesper opp garnet fra spolen, stopper jeg med jevne mellomrom for å telle hvor mange omganger jeg har hespet. Jeg markerer hver 20. tråd. Da er det enkelt å se hvor mange omganger det blir tilsammen.

tove skolseg          tove skolseg

Her ble det 165 omganger.

tove skolseg

Før jeg tar garnet av hespetreet, knyter jeg trådendene sammen med en tråd i annen farge. Jeg knyter en tråd rundt hespa et par andre steder også. Da blir det ikke rot ikke hespa når jeg vasker den. Nå kan en kanskje tenke at det bare er å gange 2 meter med 165 omganger for å få antallet meter ferdig garn. Men det går desverre ikke. For ull er elastisk. I det øyeblikket jeg tar hespa av hespetreet, trekker bunten seg litt sammen. Nå er den plutselig ikke to meter i omkrets lenger. Hepetreet har også holdt garnet utspent.

tove skolseg tove skolseg

Til venstre henger garnet jeg nettopp tok av hespetreet. Alle kan se at bunten vrir seg mot venstre. Det ser ut som jeg har for mye sno i forhold til tvinn. Mange vil tro at garnet da er ubalansert.

Men av erfaring vet jeg at garn er ikke ferdig før det er vasket. For i vask skjer det mye. Fibrene, sammen med sno og tvinn «slapper» av, det finner sin plass.

Og på bildet til høyre ser dere hvordan garnet ser ut etter vask og tørk. Garnet er perfekt i balanse til mitt bruk.

 

1-DSC07936

tove skolseg

Nå er garnet endelig ferdig til å måles og veies. Jeg fester den ene enden på hespa i dørhåndtaket før jeg trekker den ut i hele sin lengde. Polwarth er veldig elastisk, så jeg må passe på at jeg ikke strekker bunten. Og denne bunten er så tjukk at det må jeg også ta hensyn til. Jeg måler lengden på hespa til 86 cm x 2. Da er omkretsen 1,72 meter. Jeg telte 165 omganger på hespetreet. Da blir regnestykket 1,72 m x 165 omg = 283,8 meter. Hadde jeg regnet meterantallet mens det fortsatt var på hespetreet, kunne jeg fått en overraskelse når jeg skal bruke garnet. For da hadde jeg trodd jeg hadde 330 meter.  47 meter gjør en stor forskjell i et strikketøy eller en vev.

tove skolseg

tove skolseg

283 meter og 259 gram mykt og deilig garn er ferdig til bruk. Dette tilsvarer da ca garnnm. 2/2.

Noen ganger benytter jeg muligheten til å prøve ut noen av vevene hos Spinnvilt. I år har jeg satt opp en liten bordvev. Den ble hovlet på 8 skaft. Vevskje 30-10. Renninga er bare 38 cm bred, så dette gikk fort.

tove skolsegJeg synes hovlinga og trådene ble så fine, at de og fortjente et bilde. Renninga er ask 2, i en gråfarge som Spinnvilt har i hylla. Jeg har kombinert rett gjennomgående og V-spiss hovling. tove skolsegDet er alltid spennende å veve de første centimetrene for å se at alt ble som tenkt.

1-DSC07859Nå er alt klart til å veve fargerike skjerf.

Spinnvilt har nettopp fått inn et par forskjellige sett med ferdig oppsatte båndvever fra Stoorstålka. Det ene har egne spalter for mønstertrådene. Siden jeg aldri før har vevd bånd på den måten, måtte jeg bare benytte muligheten til å prøve hvordan dette virker. tove skolseg

Her synes tydelig de fem røde mønstertrådene på midten. Og det er de som bestemmer det ferdige mønsteret på båndet. Jeg plukker opp de trådene i en bestemt rekkefølge på hvert innslag. Jeg festet renninga i en stolpe. Den kan festes i en krok, dørhåndtak eller et tre hvis du sitter ute og vever.

tove skolseg

Bruksanvisningen viste tre forskjellige mønstre. Jeg ville prøve alle mønstrene på det samme båndet. Siden dette bare var noen dager før valentinsdagen, valgte jeg først hjertene. De ble jo veldig søte, da.

tove skolseg

De neste centimetrene fikk enkle skråstriper.

tove skolseg

Og tilslutt ble det litt sikksakk.

tove skolsegI posen lå alt jeg trengte for å veve et ferdig bånd.

tove skolseg

Det beste av alt er at veven og resten av utstyret kan brukes om igjen og om igjen, uendelig mange ganger.  Jeg synes dette  både var morsomt og at båndet ble fint. Det trenger riktignok en lett damping når det er ferdig. Men jeg har bare vevd halve lengden av båndet. Resten ligger hos Spinnvilt, så kan du gjerne prøve å veve noen centimeter hvis du vil. Når det er ferdig er det omtrent en meter langt. Seinere vil jeg sette opp en lengre renning. Jeg vil bruke det samme garnet, Áhkko, som kommer i flere fine farger. Ved å variere farger og hvilken mønstertråder som plukkes opp, kan mønsteret varieres på mange, mange måter. En kan tegne egne mønsterforslag på et ruteark. En rute for hver tråd. På denne veven er det plass til 37 tråder.

PS. Jeg gjør oppmersom at jeg er involvert i Spinnvilt.

 

 

… og det blir enda flere sokker …

… ja, for det er jo morsomt å eksperimentere med forskjellige fibre og spinneteknikker. Sokkegarn egner seg godt til det. Prosjektet er ikke så stort, og resultatet kan bli bra. I alle fall lærer en mye underveis. Det er irriterende å legge arbeid i å strikke sokker i dårlig garn. Derfor kan det være vel verdt å bruke litt ekstra tid på valg av fiber og spinnemetode.

Jeg har hatt en flette beregnet på sokkegarn liggende så altfor lenge i kurven min. Jeg husker ikke engang når jeg farget den. Det er en blanding av superwash merino, bambus og litt nylon. Det blir så fin glans på fibrene når de får farge på seg.

tove skolseg Men det er ikke bar fibrene som har blitt liggende lenge. Det har spolene med halvferdig garn også gjort.  Jeg begynte å spinne til disse sokkene på Lillehammer Rokkeklubb. Senere spant jeg videre på en annen rokk. Og etter noen uker tok jeg med meg resten av fibrene, spolene med ferdig spunnet garn og min roberta til snøværet på hytta nå i januar.

tove skolseg

Jeg delte fibrene opp i smale remser som jeg trakk ut til ett tynnere og løsere fiberbånd. Disse nøstet jeg løst opp til «fuglereder».

tove skolseg tove skolseg

Så var det bare å spinne i vei.

tove skolseg tove skolseg

Rett som det er finner jeg på ting som jeg egentlig ikke kan. Så mens jeg var på hytta, lagde jeg min første spinnevideo.

På forrige innlegg her på bloggen, spant jeg et 4-trådet kabelgarn til pinner nr. 2,5. Denne gangen vil jeg spinne et enda tynnere garn. Nå prøver jeg meg på et tretrådet garn. En amerikansk spinner, Sarah Anderson, beskriver i en bok om et sterkt, håndspunnet sokkegarn. Og det er den teknikken jeg vil bruke denne gangen. Jeg spinner to tråder i Z og en tråd i S.

1-DSC07786

Her på spolestativet synes det tydelig at S-tråden på venstre spole går en annen vei enn de to Z-trådene til høyre. Disse tre tråden ble tvunnet i S. Da løser S-tråden seg litt opp, og garnet blir ganske mykt.  Jeg må innrømme at jeg synes det var vanskelig å tvinne de tre trådene jevnt i og med at snoen var forskjellig på dem. Iblant ønsket jeg meg flere fingre. Men med å ta det helt rolig, i tillegg til å sjekke resultatet med jevne mellomrom, gikk det etterhvert ganske greit.

tove skolsegAv mine 115 gram fiber, ble det ca 305 meter ferdig nyvasket, tretrådet garn.

tove skolseg Garnet er nøstet og nå står det bare igjen å strikke sokkene. Det passer fint til pinner nr. 2. Og det var akkurat det som var målet.  (Om noen uker kommer forhåpentligvis bildet av de ferdige sokkene her).

Nyrokken og sokkene …

Dager, uker og måneder går nesten så fort at jeg ikke klarer å henge med. Det har vært mange spennende måneder, og mye spinning og enda mere farging av ull. Jeg har vært på lange reiser, sett mye spennende. Det har skjedd ting som har tatt krefter og ting som har gitt inspirasjon.

Det er alltid inspirerende med en ny rokk eller spinneutstyr.  Dette er rokken jeg i mange år har sagt at jeg skulle kjøpe hvis jeg fikk en mulighet, bare fordi den er så morsom. Den er bitteliten, mindre enn min lille S45. Louët hadde den i vanlig produksjon fra 1977 til 1985. Men som med noen andre rokker, bl.a S45, sluttet de å lage den.

DSC07769 1-DSC07768

Men heldigvis var dette rokken som Louët lagde til sitt 40-års-jubileum i 2015. Den måtte forhåndsbestilles, og jeg var så heldig at en av de 125 eksemplarene de lagde ble min.  Kjært barn har mange navn. Louët S40, står det på rokken.  Louët Hatbox blir den kalt rundt om i verden, hatteboksen, sier jeg.

1-DSC07771

1-DSC07776

Den er så liten, bare 40 cm høy, at det nesten er vanskelig å ta bilde av den.

For tiden spinner jeg sokkegarn. Det har jeg jo gjort mange ganger før. Men sokker trengs hele tiden. Denne gangen har jeg bestemt meg for å spinne tynnere sokkegarn enn det jeg har gjort tidligere. Gode sokker er nesten en vitenskap. Sokkene må være elastiske, de må kunne «puste», de må være varme, og de må være slitesterke. Så nå valgte jeg en blanding av cormo, romney, silke og kasmir + litt kamel. Disse fibrene hadde jeg farget tidligere, så jeg kunne bare ta de ut av eskene sine.

1-DSC07185 1-DSC07192 Jeg blandet fibrene i kammene. Kasjmirfibrene jeg hadde, var så korte at jeg byttet de etterhvert med kamel. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle spinne kabelgarn. Det skal være et slitesterkt garn. De røde og rosa fibrene  ble tvunnet på en spole, og de blå og grønne på den andre spolen. Tilslutt ble disse to spolene tvunnet sammen til kabelgarn.

1-DSC07622

Garnet ble mykt og godt å ta på. Men da jeg hespet garnet oppdaget jeg et felt som hadde veldig lite tvinn.

1-DSC07775 1-DSC07774Da lignet det ikke kabelgarn i det hele tatt. Så de metrene fikk en omgang til på rokken, denne gang på hatteboksen.

1-DSC07785

Det er litt vanskelig å ta bilde av en tråd uten hjelpende hender, men jeg håper forskjellen er synelig.

1-DSC07781

Og sånn ble de ferdige sokkene.

1-DSC07832

 

 

Deilige desember…

… med nysnø og passe kaldt. Og endelig har jeg på nytt kommet igang med morgenstunder foran rokken. Det gir en fin start på dagen.

Denne måneden ble det spælsaugarn. Noen av buntene har jeg spunnet tidligere, og noen nå i desember. Og fortsatt har jeg liggende noen kardeflak som skal spinnes i januar. Så det blir enda flere bunter etterhvert. Det begynner å bli en stund siden jeg farget ulla, så det var på tide at jeg får gjort noe med den.  Jeg blir alltid glad av å se håndspunnet garn.

sams spælsau

1200 meter sams spælsaugarn.

Også har jeg enda en kurv med farget spælsauull stående på arbeidsrommet. Så her er det bare å brette opp ermene og sette seg på riktig side av rokken. Alt jeg har av spælsauull kjøper jeg i nabokommunen. Så ulla er veldig kortreist, i tillegg til at den er av nydelig kvalitet.

Farget spælsauull

Farget spælsauull

Jeg har også noen prosjekt med ull fra norsk kvit sau. Sauene den kommer fra bor midt i utforløypa i Kvitfjell. Garnet jeg spinner av den ulla blir veldig god og myk.

Norsk kvit sau (nks)

Norsk kvit sau (nks)

Det tredje desemberprosjektet mitt er å gjøre ferdig et pannebånd jeg strikker av garn jeg har spunnet fra tuller som jeg har lagd på et blandebrett. Her har jeg brukt fiber fra mange forskjellige dyr. Alpakka, kasjmir, jak og silke. I tillegg har jeg brukt litt angelina og merino. I den farta jeg strikker, kan jeg lure på om det blir ferdig før våren kommer. Pulsvantene er ferdige. Så jeg holder meg heldigvis varm.

IMG_0484

Pannebånd og pulsvanter i naturfargede fiber.

Noen av fiberplanene for 2015 er klare. Jeg har noen kasser med uvaska ull og mohair stående på arbeidsrommet mitt. Og de bør vaskes og farges så snart som mulig. Her er det både cormo, teeswater, mohair, romney og nks i tillegg til en pose med 1. premie mohair.

Uvaska spinnefiber.

Det er godt å ha noe å glede seg til!

Årets juletre er det samme som i fjor. Håndspunnet spælsauull på en kjerne av lyslenke!

IMG_0485

God Jul til dere alle!

 

 

Tiden som gikk …

… den gikk egentlig veldig fort.

Det er bare spennende å være spinner.

Det har vært året med de mange hendelsene. I august bragte spinninga meg til Kina. Der var jeg med Spinnvilt og Silkeveven på Skarnes og ledet en Workshop for studenter og besøkende på Silkeinstituttet i Nanjing. Det var Norges Husflidslag som inviterte oss. Noe av det morsomste var at vi også hadde med fire ungdommer fra Lillehammer som medhjelpere på håndtein.

Tove Skolseg, Spinnvilt  Tove Skolseg, Spinnvilt

Tove Skolseg, Spinnvilt

Hovedinngangen til Silkeinstituttet i Nanjing

Tove Skolseg, Spinnvilt

Workshop på Silkeinstituttet i Nanjing

I september gikk Spinnefest 2014 av stabelen på Spinnvilt. Vi hadde invitert Esther Rodgers fra USA til å undervise på flere kurs. Det var populært, med over 50 deltagere. ( Jeg lover dere mye større plass på Spinnefest 2015).

Tove Skolseg

Spinnefest 2014 i Lillehammer.

2014-09-04 spinnefest 2014 014

Majacraft hekle.

 

 

 

 

Tove Skolseg

 

Esther viser forskjellige måter vi kan bruke en kardemaskin.

 

 

 

2014-09-06 spinnefest 2014 016

 

Her det blandebrettet som demonstreres.

 

 

 

2014-09-06 spinnefest 2014 003 2014-09-05 spinnefest 2014 011 2014-09-04 spinnefest 2014 021 2014-09-05 spinnefest 2014 006 2014-09-06 spinnefest 2014 021 2014-09-06 spinnefest 2014 022 2014-09-06 spinnefest 2014 032 2014-09-06 spinnefest 2014 045 2014-09-06 spinnefest 2014 047 2014-09-05 spinnefest 2014 001 2014-09-05 spinnefest 2014 002 2014-09-05 spinnefest 2014 020

Etter spinnefesten hadde vi besøk av Elizabeth og Richard Ashford fra New Zealand. Det ble mye faglig prat om rokker og spinneutstyr i tillegg til en veldig fin hyttetur. Der spant vi moskusgarn, lagde fine, fargerike tuller på  blandebrett og gikk tur i fjellet.

Eirik Bruvik, Elizabeth Ashford, Tove Skolseg og Richard Ashford utenfor Spinnvilt i Lillehammer.

Eirik Bruvik, Elizabeth Ashford, Tove Skolseg og Richard Ashford utenfor Spinnvilt i Lillehammer.

Vi var også innom verkstedet til Eirik.

Det ble også tid til en tur innom verkstedet til Eirik for å se på teppene han vever.

2014-09-23 046 2014-09-23 024

Og rokken ble med, spinne kan en gjøre hvor som helst.

Og rokken ble med, spinne kan en gjøre hvor som helst.

 

I midten av oktober reiste jeg sammen med Unni til New York Sheep & Wool Festival. Det var også en fantastisk opplevelse. Vi hadde tre spinnekurs med Abby Franquemont og vi gikk et ullkurs med Beth Smith. Fargerike og morsomme bekjentskap.

Unni og jeg opplevde også noen varme oktoberdager i Rhinebeck.

Tove Skolseg

Her loser Beth Smith oss gjennom ullhaugene.

Meg, Esther Rodgers, Abby Franquemont og Jackie Ottino Graf.

Meg, Esther Rodgers, Abby Franquemont og Jackie Ottino Graf.

Esther Rodgers, som var på Spinnefest 2014 her i Lillehammer, underviste også på flere kurs i Rhinebeck. Alle som holdt kurs på festivalen hadde tett program hver dag. Men vi var så heldige at vi fikk spise en lunch med Esther og hennes venner.

2014-10-18 042

… og alle besøkende hadde samme interesse. Ull, fiber, garn og spinning.

2014-10-18 024  2014-10-19 070

Det var veldig, veldig mange utstillere og salgsboder på området. Og det skjedde spennende ting overalt. Jeg tror det er umulig å sett alt.

2014-10-19 068 2014-10-19 067 2014-10-19 061 2014-10-19 060 2014-10-19 059 2014-10-19 057 2014-10-19 050 2014-10-18 033 2014-10-18 030 2014-10-19 024 2014-10-19 012 2014-10-19 011

IMG_1569Også kjøpte jeg ull. Mye ull. Jeg fant nydelig kvalitet av Cormo, Romney og en pose Kid mohair som fikk 1.pris iblandt alle ullposene som var til salgs. Det var nesten for mye for kofferten min som skimstes på bunn under all ulla.  Men heldigvis klarte jeg å få alt med meg hjem uten at kofferten sprakk.

Med vinteren håper jeg det mye spinnetid. Jeg gleder meg til å ta fatt på haugen i kofferten.

Så kom mai…

… med ny pc og ny blogg.

På grunn av mye og mange problemer med min gamle pc, så har det blitt veldig dårlig med bloggoppdateringer. Men nå håper jeg at jeg er tilbake på nettet.

Men rokken og fargerommet har vært i bruk hele tiden. Nytt garn og nyfarget tops har både kommet og gått.

En av de største og morsomste tingene jeg har arbeidet med i år, er en stor pakke med ull fra sauerasen Teeswater, som jeg fikk fra det store utland. Ulla var både møkkete og (illeluktende) velluktende. Det tar bare en uke, sa jeg, og la alt ut på spisebordet.

Men ukene gikk. Jeg trakk lokker ut av fellen, jeg pakket inn i tyll og vasket fiber… dag etter dag.

Tørkestativet ble flittig brukt på stua i flere uker.

Så ble lokkene farget …

 

   … de ble tørket en gang til, før de ble veid og målt.

Til slutt ble bordet fylt opp av fargerike, glansfulle og vakre lokker. En fryd for hjertet, øyet og fingrene.

  

 

 

Noe av ulla har gått med til diverse «prøvespinning»

 

.IF.. og noe har blitt til fargerike bokmerker.

En uke sa jeg. Men jeg tror det gikk nesten tre uker før bordet var ryddet.

 

Desember

IMG_2357

Dette året har jeg spunnet flere spoler med garn, lignende dette. Jeg har brukt samme teknikk som når en spinner «grisehaler», men jeg har spunnet dem mye lengre. Så de henger ned som lange haler eller tentakler. En enkel, men effektfull teknikk. Garnet på flere av spolene har blitt brukt som sjal eller skjerflignende plagg. Men for ikke så lenge siden fikk jeg en ny ide. Jeg har irritert meg litt over det nesten gardinløse vinduet nær sitteplassen min. Ikke vil jeg ha gardiner – men samtidig vil jeg ha noe der. Noe som henger i vinduet, men allikevel ikke stenger meg inne. Og heller ikke skal det stenge lyset ute. Så plutselig fant jeg løsningen. Jeg strikket en lang remse med garnet fra denne spolen. Og vips ble det nye «gardiner».

IMG_5995

IMG_5996

Disse er spunnet i ull, mohair, silke og noen glitrende fibre.

Siden det er desember ville jeg også spinne nytt julegarn. Jeg har sett at mange spinnere i det store utland har spunnet garn utenpå lyslenker. Det ville jeg og prøve. Så jeg utstyrte meg med batteridrevet lyslenge med led-pærer, ull fra langfibret spælsau og krøllete lokker fra norsk kvit sau.

IMG_5958

Jeg liker spinneutfordringer, men dette var vanskelig å spinne.

IMG_5965

IMG_5966

Men morsomt var det. Særlig når lyset ble slått av. Tre timer seinere kunne jeg løfte spolen med 6 meter lyslenkegarn av rokken.

Jeg prøvde meg fram på flere forskjellige måter å montere lenka. Hvorfor gjøre det vanskelig når en kan gjøre det enkelt.

IMG_6007

Med knappenåler og hammer ble lenka montert…

IMG_6010

… på skapdøra.

IMG_6016

Jeg liker lysene som skinner gjennom ulla.

IMG_5979   IMG_6006

Så blir det jul i år og.

 

Nei og nei …

… så lenge siden sist jeg skrev noe her. Så mye spinnende har skjedd denne høsten. Det er enklest å starte med det nyeste. November er den store vaske-fiber-måneden. I dag har jeg renset og vasket villsau lamull.

IMG_5821

Når jeg heller sånn fin ull ut av sekken blir jeg glad. Den er nesten helt ren.

IMG_5822IMG_5826  Rusk fjernes. Her var det enkelt å få bort de få stedene jeg fant dette. Dobbeltklipp må også fjernes. De gir uønskete klumper og neps i det ferdigspunnede garnet. IMG_5827

IMG_5830 Tilslutt hadde jeg en stor haug med nydelig, myk ull på bordet. Nå ligger det nyvasket på tørkestativet.

For noen få dager siden var det omgang mohair som havnet i vaskekaret.

IMG_5812  IMG_5815

Fibrene ble renset og renset – og renset og renset, før de ble vasket.

IMG_5816  IMG_5817

Noen av fibrene var ganske lange – og med litt mindre rusk i. De pakket jeg pent inn før vask, for å beholde lokkene.

IMG_5819

De ble fine og hvite. Men det var så få av dem.

IMG_5820 Resten av fibrene ble også fine og hvite – men det er sååå mye rusk.

 

I oktober farget jeg også alpakkafiber. Fibrene kom fra Enghaugen, og var en drøm å jobbe med.

nyfarget  IMG_5525  IMG_5533  IMG_5537Først ble fibrene vasket og farget. Etterpå ble de kammet før jeg trakk fibrene gjennom en diz.

nyspunnet  IMG_5737

Det meste av garnet spant jeg på hytta. Med fantastiske fibre og en av verdens beste spinneplasser, så gikk det som en drøm.IMG_5794

Nå er jeg lykkelig eier av noen hundre meter nydelig to-trådet alpakkagarn i vakre farger. Det blir nok liggende en stund på hylla før det skjer noe mere med det.

 

I september var det Rokketreff 2013 i Lillehammer. Vi var mange, 52 (53?) spinnere som spant oss gjennom helga.

1 spinning  2 kamming  3 krafse  4  stafett

Det var yrende liv og stor aktivitet i alle rom. Det var om hekling, ullkrafse og karding. Det var konkuranser, premieutdelinger og spinning, mye spinning og mange glade spinnere. Jeg gleder meg allerede til september 2014.

Håndspunnet garn, hespetre og farger.

IMG_4631

Livet på sommerfjellet tok slutt for en snau uke siden. Det ble litt spinning nesten hver eneste dag.  IMG_4491

IMG_4497

Jeg hadde ikke med meg spolestativ som passet til alle spolene mine. Men denne løsningen fungerte også ganske bra. Jeg brukte en strikk til å feste strikkepinnen som går gjennom spolen i den største kjelen. I den lille kjelen har jeg en tvinnetråd. Så kunne jeg tvinne mine tre tråder.

IMG_4492 IMG_4510

IMG_4504

IMG_4655

Det er så fint å sitte på fjellet med rokken. Det er ferie, fugler, farger, fiber og funderinger.

IMG_4627 IMG_4634

Jeg tenkte på det å måle lengden på et håndspunnet garn.

IMG_4517 Mitt hespetre har en omkrets på ca 185 cm. Men garnet «krymper» litt når det vaskes etter spinninga. Derfor kan jeg ikke måle lengden rett etter jeg har spunnet det. (Håndspunnet garn er jo nesten aldri ferdig før det er vasket, uansett hvor rene fibrene er). Det blå garnet på hespetreet er det samme som henger til høyre på bildet under.

IMG_4652

Alle disse tre buntene er hespet opp på samme hespetre. En kan nesten ikke tro det når en ser hespene henge sånn. Den røde hespa til venstre måler ca. 90 cm, og den blå til høyre ca 27 cm. Det er fibrene og spinneteknikkene som er forskjellige. Og alle kan jo se at resultatet ikke er likt. Så når jeg måler hvor mange meter mine garnbunter er, så teller jeg alltid omgangene på bunten. (Det er jo greit å gjøre mens jeg har det på hespetreet). Etterpå vasker jeg garnet. Og når det er tørt, fester jeg hespa til et fast punkt, f.eks dørhåndtaket – og nå først måler jeg omkretsen. Omkrets x antall omganger = ca meter ferdig garn

IMG_4637

. IMG_4676 PS. Den lille blå kan strekkes ut til ca 70 cm. Den er nemlig spunnet på en strikk!