Kan du se garnet ditt?

Did you find your yarn? You can come to Lillehammer, and I can help you.

Comments(5)

Endelig… mars. Det betyr at våren nærmer seg. På de første dagene i mars har sola skint fra blå himmel. Rokken har surret og gått.  – Og jeg smiler igjen -  Alt blir liksom lettere når det lukter litt vår. Og det beste av alt – jeg storkoser meg foran rokkene.

Jeg lagde et ekstra kardeflak til meg selv, fra serien “Snøprinsessen”, tidligere  i vinter. Og nå har jeg spunnet en bunt på 50 gram. I og med at det er så mye silkenoil og angora i det, så er det lite elastisk. Så det var rart å spinne av flaket. Jeg tipper det merkes også når det skal strikkes av garnet. Etterhvert vil angoraen danne en halo. Og det blir enda mykere. Garnet ble ganske veldig nydelig om jeg må si det selv. Det er utrolig deilig å ta på, klemme på og riktig grafse på. Også skinner det så vakkert i bittelite angelina som er blandet inn.

Jeg har også nettopp tatt opp en hespe nyspunnet garn fra nesten kokende vann i vasken.  Den er temmelig våt, selvom den har vært tråkka på mens den var inni et håndkle, så dette er ferske varer. Garnet mitt får som oftest en brutal behandling – men såpass må det tåle. Dette er en blanding av merino og alpakka.

På gamperokken den store rokken spinner jeg tjukt garn. Jeg er spent på hvordan det blir tilslutt.

Ellers er skapet fullt av spennende kardeflak og tops som venter på å bli spunnet. Så nå er det bare å sette igang. Det er fint å veksle mellom de tre rokkene. Det er som et kinderegg, tre ting på en gang… En til kosespinning, en til vanskelig spinning og en til morsom spinning. Tjohei!

Comments(3)