… særlig med garn en har spunnet sjøl.

Sommeren er tiden for å gjøre det en aldri har tar seg tid til ellers. I alle fall er det sånn for meg. Her på hytta liker jeg å veve bånd i tillegg til å spinne. Vanligvis vever jeg bånd med brikkevev. Men i dag tok jeg i bruk en enkel båndvev.

Jeg hadde noen garnbunter som ingen andre vil ha, tror jeg. I alle fall, de har blitt liggende i hylla i år etter år. Og i dag var den riktige dagen til å ta garnet i bruk. Garnbuntene er spunnet i glade sommerfarger – akkurat som hagen min var det året det ble spunnet. Det er entrådet merino og garnet er spunnet både tykt og tynt om hverandre.

Hele greia tok snaue 3 timer. Båndet ble nesten 1,50 m langt. Ikke skjønner jeg hvorfor jeg ikke gjør dette oftere.

Forrige søndag skinte forresten sola på meg. Og endelig fikk jeg satt over ett par fargekjeler. I den første kjelen farget jeg bluefaced leicester. Jeg gav fibrene en forsiktig fargeblanding av grått, gult og grønt.

I den andre kjelen farget jeg en rekke forskjellige ullsorter i tillegg til mohair. Her brukte jeg mye sterkere farger.

Godt det ikke skal spinnes sammen til en garnbunt. Det ble ikke akkurat så vakkert sånn side om side.

Comments(3)

Sist helg holdt Spinnvilt spinnekurs for nybegynnere. Dette er et av mine faste oppdrag. Jeg synes det alltid er morsomt å få lære bort noe av det spinnende jeg kan. Denne gangen var det en herlig gjeng med damer fra Romsdalen som tok en helg i Lillehammer for å gå på spinnekurs. De kjente hverandre, alle sammen. Og for meg er det en berikelse å få være med. Det er mye som skal læres på en helg…

…men det klarte de med glans.

Her er det full konsentrasjon.

Og alle synes det er morsomt å karde. Det er så mange måter å sende den fargerike ulla inn på kardemaskina. Garnet blir forskjellig etter hvordan de fargede fibrene blir lagt inn i kardemaskina. Denne gangen ble fargene lagt inn lagvis. Håndkardene ble også tatt i bruk. Men det fikk jeg jo ikke tatt noen bilder av siden jeg satt med kardene mellom hendene. Nå håper jeg alle sammen sitter hjemme ved rokken og øver seg på å spinne.

Neste kurs er i begynnelsen av juni. Kanskje du og vil være med?

Sjøl forbereder jeg meg til Camp Pluckyfluff. Jeg gleder meg mer og mer for hver dag som går. Og så fort som dagene går nå sånn plutselig da. Siden jeg og skal delta på kurset, må også jeg stille med en ferdigspunnet spole med garn. Den står halvferdig på rokken. Jeg må også lage “ullkulene” som det står på utstyrslista at jeg skal ha.  Jeg og  venninne Wenche brukte noen timer på formiddagen i dag med rokker, ull, såpe og vann.

Det er ikke enkelt med de stive krøkkete fingrene mine. De blir litt klumpete og rare (fiberkulene altså).  Men jeg får ta det over noen dager – så blir det vel mange nok som er brukbare til slutt. (Det er lenge siden sist jeg gikk på spinnekurs).

Jeg må også rote rydde i hyllene mine for å finne de forskjellige fibrene jeg vil ha med meg. Det første jeg fant ut, var at jeg vil fornye mohairlageret mitt. Så nå har jeg farget noe mohair jeg skal ha med meg. Fibrene ligger ute på bordet og tørker. Det tar så lang tid, jeg vil det skal være tørt nå. Og jeg vil farge mer… og enda mer. Jeg vil ha noe å velge i.

Det er bare en drøy uke til Lexi kommer til Lillehammer. Da skal dagene brukes til å klargjøre alt til Campen og til utstillinga hun skal ha på Galleri Zink. Jiipii! Dette blir spennende!

Comments(3)

For litt lenge siden begynte jeg å pusse opp et rom her i heimen. Og nå i romjula, med mye hjelp av de andre, skjedde det store ting – det at jeg  flyttet alle spinn-spinn sine rokkesaker, rokketing, rokkerot, fiber, t ull, papirer og bøker ut fra stua og inn på rommet.  Jeg vet ikke hvem som ble gladest. Jeg eller leilighetens øvrige beboere.

Mine tre rokker og jeg krever både plass og oppmerksomhet. Jeg har en tendens til å spre ull, fiber, glitter og stas i en ganske stor omkrets rundt stolen min. Og skjer det noe ved f.eks. to rokker i samme periode – så vet jeg sjøl veldig godt hvordan det ser ut rundt meg. I tillegg bruker jeg ofte flere dager på hvert prosjekt… da er det ekstra fint å  ha dette rommet helt for meg sjøl.

Snart skal det komme et teppe og noen bilder opp på veggene. Så her blir det godt å være. Vinduene vender ut mot den lille hagen. Om sommeren ser jeg blomstene – og nå om vinteren er det småfuglene som skaper liv utenfor vinduene. Det er også en dør fra rommet og ut til hagen. Det blir fint når jeg vil ha uterokk til sommeren.

Utstyr og bøker har fått egne skap med glassdører. Ull og diverse fiber har også et stort skap. Og jeg har et arbeidsbord med klaffer, det kan være stort eller lite etter behov. Bordet har fulgt meg i endelogfemti år, så jeg er ekstra glad for at det er plass til det her inne.

Jeg har og kardet en del kardeflak, nå i jula, som snart skal legges ut til salg hos Spinn-spinn

I noen av flakene er det både silke og angora. Jeg har og brukt alpakka, ull og litt glitter i de fleste. En del av fibrene har jeg farget sjøl. Og alle sammen er bare deilige.

Mørketid er tittelen på garnet som er på rokken nå. Håper det blir ferdig før vinterdagene blir lyse…

Comments(3)

… ja, så morsomt at jeg ikke klarte å stoppe før bunten ble altfor stor.

Det er ikke beina mine som er små altså.

Morsomt var det.

Comments(6)

… da alt gikk på skinner. Jeg våknet grytidelig lørdag morgen. Alt var bra – foruten at det var bikkjekaldt ute. Frokost. Fyr i peisen på arbeidsrommet. Flaskene med jaqcuardfarger ble dradd fram. Fargeoppskriftene blei studert. Tenke, tenke, tenke. Sette sammen farger, regne ut mengder. Måleglass og begre. Tynne ut konsentrert eddik. Mikse og fikse. Fibrene var veid opp for flere uker siden. På med kjelen. Putre, putre…

På lørdagskvelden fungerer det til og med med med tørkestativet på stua etter en sånn dag.

Søndag morgen våknet jeg enda tidligere. Det var like kaldt. Disse buntene blei til etter noen timer ved rokken – foran peisen.

…Og alle var enige om at det hadde vært en fantastisk helg. Trengte ikke å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde min frosne kropp utenfor døra engang. Det var jo bare sååå kaldt. Så spaserturen sparer jeg til en annen gang.

Comments(9)

Enda en gang har jeg lekt meg ved rokken. Denne gangen var det fibre fra mohairgeita som fikk kjøre karusell. Fibrene har jeg farget sjøl før jeg spant garnet.

Dette er en enkel, men effektfull variant av bouclegarn. Det ser nesten ut som en sky.

Her er en bunt med mere tradisjonelt mohairgarn. Det ble både glansfullt og luftig.

Comments(2)