Kategoriarkiv: Moskus

Litt luksus og håndteinsettet mitt

Det siste året har jeg spunnet en del små og store bunter med ekstra nydelige fibre. Nå etter påske har det vært skrevet litt om vicunafiber på en nettside. Da kom jeg enda en gang på at jeg har en bitteliten pose vicuna liggende i skapet mitt. Vicuna er verdens dyreste fiber. Jeg har flere ganger tenkt at jeg skal spinne den opp. Som med mange ukjente ting – så har det vært lettere å la den ligge. Men sist helg var jeg på hytta. Og da tok jeg med rokken og posen med vicuna.

Plan 1 var at den skulle spinnes til 2-trådet garn. (Jeg hadde med litt kasjmir jeg kunne blande den med som plan 2).

10 gram er ikke mye. Her er det ikke muligheter til å feile. Kanskje det er derfor posen har ligget så lenge.

Fibrene er korte. Kjempekorte. Det ser nesten ut som … lo fra bukselomma.

Først tenkte jeg at fibrene burde kardes lett til tynne tuller.

Jeg lagde flere tuller. Men det viste seg at et var like lett (eller vanskelig, alt etter som en ser på det), å spinne vicuna ukardet.

Det gikk ikke akkurat fort å spinne garnet. Jeg brukte ca 3 timer. 9 gram vicuna ble til 42 meter 2-trådet garn. Hva kan jeg bruke det til tro?

I alle fall – garnet ble fint, og spinneplassen på hytta er suveren.

Det er rokken min, louet s 45, som står foran det store vinduet. Og det er tydelig at vinteren har ikke tenkt å gi seg på en stund.

Her ligger samlinga mi. Fra venstre: Jak, lama, mongolsk kasjmir, kamel, moskus (qiviut), vicuna og lengst til høyre, possum. Alle fibrene er spunnet rene, dvs. de er ikke blandet med andre fibre.

Men jeg hadde med meg flere spennende ting til hytta. For noen uker siden fikk jeg en veldig fin gave.

En liten magpie håndtein med trinsen oppe. Den er vakker, nesten silkeaktig å ta på. Kroken er «lav», så den vil ikke kunne skades så lett. Jeg fikk og alt tilbehør en håndteinspinner kan ønske seg. Håndteinen er lett – og den går veldig fint. Jeg ønsket meg en håndtein til å spinne fibre som tar lang tid å spinne. Jeg tenkte det er lurt på reiser, for da trenger jeg ikke ha med så mye fiber… Det går jo så sakte å spinne, så en liten pose holder til mange timers moro. Nå er jeg i utgangspunktet ikke håndteinspinner. Men jeg ser fordelen med håndtein når en er på reise. Nå fikk jeg prøvd hele gaven. Jeg hadde også med en tops kasjmir/silke. Jeg må jo øve før jeg skal på langtur.

Tvinninga tok jeg på en dyak håndtein. Den er også ny, og den er tyngre enn magpie. Den egner seg godt til tvinninga mi. Men er også fin å spinne på. Den er malt i vakre farger. Den er glatt og blank. Og den går som en kule, surrer rundt og rundt i en liten evighet.

Hespetreet er også lagd av kirsebærtre. Det er nydelig håndtverk. Til høyre vises hespetreet i bruk, med min første bunt håndteinspunnet garn. Det ble ganske ujevnt altså, i tillegg til at det ble tjukkere enn jeg ønsket. 

Etter vask blei garnet nøstet opp på nøstepinnen.

Garnnøstet får to ender, akkurat som når en bruker et nøsteapparat.

Dette var morsomt. Posen med håndteiner, reisehespetre og nøstepinne kommer sikkert til å bli med på mange reiser i framtiden.

Håndtein er forresten det eldste spinneredskapet vi kjenner til. Til og med seilene på vikingskipene ble spunnet på håndtein. Rokken ble jo ikke oppfunnet før på 1400-tallet. Og håndtein er fortsatt et vanlig spinneredskap i flere land.

Spinnekurs

Det er utrolig hvor fort en helg går når en har det morsomt. Høstens første spinnekurs er allerede over, og en fin gruppe nye spinnere har reist fra Lillehammer og tibake til sine hjemsteder. Denne gangen var det deltagere fra begge trøndelagsfylkene, fra Buskerud, Asker og Hedmark.

Som vanlig ble kurset holdt i Spinnvilt sine lokaler. Dette er fra lørdag formiddag, den første kursdagen. Etter hvert som det kom noen meter garn på rokken, ble alt så mye enklere.

Siden vi var så mange, så flyttet vi kardinga inn på Eirik sitt tekstilverksted. Her fikk vi god plass til bordet med 3 kardemaskiner + håndkardene.

Karding er gøy. Jeg tror alle var enige om det. Det ble etterhvert kardet og spunnet mange kardeflak.

… i tillegg blir det spennende å spinne fargerikt garn. Det ble spunnet flere små og store bunter garn denne helgen. Ellers var det ei som hadde med moskusfiber som også jeg fikk prøve meg på. Ei hadde med alpakkafiber fra egne dyr, og to stilte med fiber fra mohairgeiter. Det er alltid morsomt å kunne prøve å gi råd når noen har spesielle fiberønsker.

Og lykkelige meg reiste hjem søndag kveld med litt fiber fra både moskus, alpakka og mohair. Jeg gleder meg til å spinne videre på dette. Dere skal få tilbakemelding på hvordan fibrene var å spinne. Tusen takk til dere alle for en superfin kurshelg, – og lykke til med mere spennende spinning for dere alle.

 

Qiviut

Endelig ligger det en ferdig garnbunt med ren underull av moskusfiber, eller qiviut som det heter, på steinen utenfor hytta. Jeg brukte mange timer på rensing av fibrene og enda flere timer med spinning. Bunten er ikke så stor, men jeg halte ut nesten 5,9 meter 2-trådet garn på hvert gram fiber. Og garnet er så mykt så mykt.
endelig-ferdig.JPG

Her er noen underveisbilder. På det første bildet ligger den lille haugen med ferdig renset underull ved siden av keramikkfatet. Det andre bildet viser spolene med en-trådet garn. Og det siste bildet viser det to-trådete garnet ferdig på spolen.

qiviut.JPG entraadet.JPG 18vprcm.JPG

Jeg må innrømme at jeg var litt nervøs da jeg la den nyspunnede bunten i nesten kokende vann, men jeg stolte på meg selv også denne gangen – og det gikk selvfølgelig helt bra.

vaskebalja.JPG

Jeg skal jo strikke noe av dette. Egentlig ønsker jeg meg et stort, nydelig, mønstrete sjal. Men det er vel mere realistisk å håpe på et lite enkelt skjerf, tenker jeg. Jeg er jo ikke akkurat noen superstrikker. Dessuten holder vel ikke 45 gram og 265 meter til alt mulig? Nå skal jeg først bare ha garnbunten til å se og kjenne på. Den egner seg godt til det og.

Hvis du ser i arkivet til høyre, under juli 2007, så ser du bilder fra innsamlinga av fibrene. Det var også en spennende dag.

Dovrefjell

Det er søndag. Det er 6.april. Men det kan en ikke gjette hvis en ser ut av vinduet mitt. Det snør – og snør. Jeg kan ikke se snurten av en eneste krokus her.
Hagen min 6.april 2008

Men ved rokkene mine skjer det heldigvis noe mere positivt. Jeg har tatt fram en del fibre som kan egne seg til temaet «Dovrefjell». Det tørre gresset i midten er sennegress som jeg tok ut av skallene mine… Ellers så er det både spælsau og andre sauer her. Jeg fikk ikke bruk for alt jeg hadde funnet fram. Også fant jeg noen fine bambusfibre som egnet seg godt – enda det aldeles ikke har noe med Dovrefjell og gjøre, men det gir så fin effekt – som tåke, vind eller snø. fiberutvalg

Carex vesicaria spælsau moskus (qiviut) Spælsau neste Snø litt klumpete litt ekstrahjelp mmm her går det unna Vind bra
morsomt

Skjer-det-no-eller?

Jo da, det skjer mye. Hele tiden.

Jeg har ryddet spinnekroken min.

img_2812.JPG

… og jeg har spunnet ferdig en bunt med ullsilkerayonblanding – som venter på å bli farget. Den skal jeg skrive mere om seinere. Jeg skal også farge den hvite angorabunten som ligger i den lille kurven til høyre på bildet. img_2807.JPG
… og jeg har finrenset mesteparten av moskusfibrene mine. Det er en kjempejobb. Jeg har fortsatt en del igjen før jeg kan begynne å spinne. Jeg har tenkt å spinne et tynt og mykt garn av dette. img_2810.JPG

Jeg putter alle fiberrester, alltid, store og små opp i en eske som er merket Toves fibersuppe. Nå var eska blitt full – og kurven – og den andre eska. Nå var det på tide på å lage fibersuppa. Så en av de siste dagene før jul skjedde dette.

img_2593.JPG img_2594.JPG img_2814.JPG
Dette skal bli både tykt og klumpete. – Tror jeg – Jeg gleder meg til å begynne på det.

Og arbeidsbordet her på stua vår blir alltid fullt. Enda bordet er to meter langt, så forsvinner det under ull, angora og garn og bøker… Men jeg trives jo med det… så da så.

Morsommere enn bærtur

Det var sommer, det var ferie, det var regnvær. Jeg var på hytta med rokken min. Onsdagen gikk med til spinninga, og det gjorde de følgende dagene også. Det kan være rokk med regn, så jeg fikk spunnet mange bunter. Søndag var det nesten oppholdsvær. Hva med en biltur? Fjell over fjell over fjell kjørte vi før vi stoppet. Vi gikk en liten tur. Endelig ett regnfritt sted.

img_1901.JPG img_1903.JPG img_1924.JPG

Jeg ville ikke gå så langt. Men hva var det jeg fikk øye på? Der… og der… og der… .

img_2225.JPG

Fantastisk og uventet opplevelse for en spinner. Moskusull er bare heeelt nydelig. Hvor vi var? Rett bortenfor den moltemyra, vet du. Men pass deg for moskus, bjørn og ulv.