Kategoriarkiv: Noe helt annet

Håndspunnet garn, hespetre og farger.

IMG_4631

Livet på sommerfjellet tok slutt for en snau uke siden. Det ble litt spinning nesten hver eneste dag.  IMG_4491

IMG_4497

Jeg hadde ikke med meg spolestativ som passet til alle spolene mine. Men denne løsningen fungerte også ganske bra. Jeg brukte en strikk til å feste strikkepinnen som går gjennom spolen i den største kjelen. I den lille kjelen har jeg en tvinnetråd. Så kunne jeg tvinne mine tre tråder.

IMG_4492 IMG_4510

IMG_4504

IMG_4655

Det er så fint å sitte på fjellet med rokken. Det er ferie, fugler, farger, fiber og funderinger.

IMG_4627 IMG_4634

Jeg tenkte på det å måle lengden på et håndspunnet garn.

IMG_4517 Mitt hespetre har en omkrets på ca 185 cm. Men garnet «krymper» litt når det vaskes etter spinninga. Derfor kan jeg ikke måle lengden rett etter jeg har spunnet det. (Håndspunnet garn er jo nesten aldri ferdig før det er vasket, uansett hvor rene fibrene er). Det blå garnet på hespetreet er det samme som henger til høyre på bildet under.

IMG_4652

Alle disse tre buntene er hespet opp på samme hespetre. En kan nesten ikke tro det når en ser hespene henge sånn. Den røde hespa til venstre måler ca. 90 cm, og den blå til høyre ca 27 cm. Det er fibrene og spinneteknikkene som er forskjellige. Og alle kan jo se at resultatet ikke er likt. Så når jeg måler hvor mange meter mine garnbunter er, så teller jeg alltid omgangene på bunten. (Det er jo greit å gjøre mens jeg har det på hespetreet). Etterpå vasker jeg garnet. Og når det er tørt, fester jeg hespa til et fast punkt, f.eks dørhåndtaket – og nå først måler jeg omkretsen. Omkrets x antall omganger = ca meter ferdig garn

IMG_4637

. IMG_4676 PS. Den lille blå kan strekkes ut til ca 70 cm. Den er nemlig spunnet på en strikk!

 

 

 

«Hjemmet» Mot jul med NK-øst

 

19 Kunsthåndverkere stiller ut:
  Aase Marie Brun ,
Anne Johanne Sørheim,
Ansgar Ole Olsen,
Bodil Skipnes,
Bodil L.Buchacz,
Eirik Bruvik,
Esther H. Slagsvold,
Ingema Hoff,
Inger Lise Libakken,
Ingun Kleppan,
Kari Mølstad,
Kari Oline Øverseth,
Kari Elfstedt,
Lise Gjesdal,
Marit Madshus,
Merete Seiersted Bødtker,
Tove Skolseg,
Randi Liljeqvist,
Yngve Havstad.

ALLE ØNSKES VELKOMMEN TIL UTSTILLING!

Eirik og jeg kommer på åpninga, vi håper at du og kommer.

 

Spinnekurs i Lillehammer og litt til.

Sist helg var det en ny gruppe som gjennomførte spinnekurs hos Spinnvilt. Og jeg er så heldig at det er en del av min jobb å lære bort forskjellige spinneteknikker. Det er så morsomt at det er så mange som ønsker å spinne sitt eget garn. Noen vil lære å spinne fordi de har dyr med fiber som egner seg til garn. Det kan være angorakaniner, mohairgeiter, alpakka, lama eller diverse saueraser.  Andre vil lære å spinne bare for garnets skyld. Det er jo noe eget å strikke med håndspunnet garn. Og flere og flere oppdager hvor avslappende og godt det er å sitte ved rokken, samtidig som de oppdager at spinning kan være både fargerikt og kreativt. Og da er det ekstra morsomt å lage sitt eget garn.

 

Her blir det da garn. Alle spinner på samme type rokk den første dagen. Og alle spinner med samme slags fiber. Vi spinner to spoler og tvinner til totrådet garn.

Det er et stort sprang fra aldri å ha prøvd en rokk tidligere – til å ta sin første bunt garn av hespetreet. Glede!

Ja, jeg ser litt trøtt ut her. Dette bildet er tatt tidlig søndag morgen. Vi klargjør de forskjellige rokkene som alle skal få prøve utover dagen. Her prøvespinner jeg rokkene i tur og orden, det hender jo at noe må justeres litt.  Denne gangen satt vi fram 7 -8 forskjellige rokker.

Søndagen er en veldig aktiv kursdag. Vi spinner med forskjellige fibertyper og forskjellige rokker.

 

Vi karder med håndkarder og kardemaskiner.

Noen liker å spinne med tuller…

… og andre med kardeflak. Og alle får prøve alt, om de vil. Og alle spinner tynnere og jevnere garn enn første kursdag.

De som har «fiberdyr» hjemme, har gjerne med seg litt for å prøvespinne. Da er det en fordel om fibrene er rene, for feit og ruskete fiber er ikke enkelt å spinne av. Sist helg var det ei som hadde med fiber fra angorakanin som hun spant. Sånt er ekstra morsomt.

Vil du og lære å spinne? Det blir kanskje et ekstrakurs 13. og 14. oktober. Men vi er avhengig av at det er mange nok som melder seg på – og det helst i dag/kveld.

Her hjemme går mitt eget spinneliv som vanlig.

Ok, du ser vel at her spinnes det på håndtein. Denne leirfiguren fant jeg i Kargopol, nord i Russland, og den fikk være med meg hjem etterpå.

 

Jeg har renset både mohairfiber og alpakkafiber.

Den som tror at tilsynelatende ren alpakkafiber er ren – tar feil. Noe dette vaskevannet viser.

Og etter diverse vaskevann, så viser fibrene seg fra sin beste side. Øverst ser du nyvasket mohair, og nederst nyvasket alpakka. Det er så vakkert og nydelig. Nå skal fibrene legges inn i skapet og være der til jeg vet hva jeg skal lage av dem.

På rokken spinner jeg en blanding med luksusfiber. Her er det både mongolsk kasjmir, alpakka, silke, merino, angora, kamel og sikkert noe mere. Dette tror jeg skal veves til et skjerf. Men det blir en annen fortelling.

 

Bloggspinner på spinnetur i vakre Kargopol. (В Каргополе …)

Moskva - Arkangelsk 

В красивом Каргополь …  Jeg har vært på tur. Målet var en folkekunstfestival i Kargopol. Kargopol er en liten, vakker by ved Onegas elvebredde, i Arkangelsk fylke, nordvest i Russland. Togreisa fra Moskva tok en natt.

 

 

Her var det stor aktivitet hele dagen. Det var åpne verksteder, med mulighet til å selv få prøve forskjellige teknikker i veving, fletting av bånd, lage små dukker eller leirfigurer. Og det var boder, utstillinger og salg av alle slags håndverk.

Kargopol er kjent for sine spesielle leirfigurer. De beskriver dagliglivet, mennesker og dyr. Noen er utrolig vakre og kreative. Figurene ble opprinnelig lagd som leker for barn.

 

Det var mye å se på. Fargerike drakter med fine detaljer. Det var dans og sang.

Men jeg er aldri på tur uten å se etter noen som spinner – eller noe spinnbart. Og spinnere fant jeg her i Kargopol. Først møtte jeg denne damen, som jeg desverre ikke oppfattet navnet på.

Hun lærte å spinne på min Kromski-håndtein – og jeg på hennes russiske håndtein. Det er to forskjellige spinneteknikker. Og vi begge trengte øvelse for å få det til. Etterpå fikk jeg hennes i gave – og hun fikk min.  Vi begge ble fornøyde. Så nå sitter vi i hvert vår land og øver videre.

Men hun var ikke den eneste spinneren jeg møtte.

Denne blide, koselige damen, hadde en gammel hjemmelagd rokk. Den er i metall. Rokkehjulet er et gammelt sykkelhjul. Hun fortalte at det var mannen hennes som lagde den etter krigen.

Rokkesnora er en metallreim. Det beste av alt var at rokken var overraskende god å spinne på.

 

 

 

Det er så mye jeg kunne fortalt mere om. Det var en kirke i hver retning en så. Noen med veldig mange kupler. I kulturhuset var det vakker sang og dans. Husene var stort sett gamle, noen slitte og grå, andre fargerike og nydelige.

Og i huset til venstre bodde vi.

Den siste kvelden ga jeg et minikurs i båndvev til mitt fantastiske reisefølge, Zoia, Nadesjda og Svetlana. Det var en kjempeopplevelse for meg å få være med dem på denne reisen. Спасибо, Зоя, Nadesjda и Светлана.

Jeg rakk også å spinne en del meter på på håndteinen min. Her, en stund på på stasjonen i Njandoma, før nattoget førte oss trygt tilbake til Moskva.

 

 

 

 

 

 

 

Det er topp med bånd…

… særlig med garn en har spunnet sjøl.

Sommeren er tiden for å gjøre det en aldri har tar seg tid til ellers. I alle fall er det sånn for meg. Her på hytta liker jeg å veve bånd i tillegg til å spinne. Vanligvis vever jeg bånd med brikkevev. Men i dag tok jeg i bruk en enkel båndvev.

båndvev

Jeg hadde noen garnbunter som ingen andre vil ha, tror jeg. I alle fall, de har blitt liggende i hylla i år etter år. Og i dag var den riktige dagen til å ta garnet i bruk. Garnbuntene er spunnet i glade sommerfarger – akkurat som hagen min var det året det ble spunnet. Det er entrådet merino og garnet er spunnet både tykt og tynt om hverandre.

sommerminner

hovler skyttel

topp_med_bånd

Hele greia tok snaue 3 timer. Båndet ble nesten 1,50 m langt. Ikke skjønner jeg hvorfor jeg ikke gjør dette oftere.

Forrige søndag skinte forresten sola på meg. Og endelig fikk jeg satt over ett par fargekjeler. I den første kjelen farget jeg bluefaced leicester. Jeg gav fibrene en forsiktig fargeblanding av grått, gult og grønt.

vi-lister-oss

I den andre kjelen farget jeg en rekke forskjellige ullsorter i tillegg til mohair. Her brukte jeg mye sterkere farger.

knallogfall

Godt det ikke skal spinnes sammen til en garnbunt. Det ble ikke akkurat så vakkert sånn side om side.

ovenfraogned

Etter Camp Pluckyfluff

Ja, endelig kommer også mitt resultat etter Camp Pluckyfluff fram i lyset. Garnet ble liggende på bordet her i dagesvis. Men nå er det endelig vasket og fotografert. Jeg må bare innrømme at jeg ikke husker hva de forskjellige teknikkene het. Noe av garnet er jeg riktig så fornøyd med – og noe skjønner jeg ikke hva jeg har prøvd på engang.

IMG_1545 IMG_1547

IMG_1549 IMG_1548

Blonder,blomster og fjas

Her er det i alle fall litt blonder, blomster og fjas.

IMG_1552 IMG_1555

IMG_1557 IMG_1561

Vil du se min snegle? Det var spørsmålet flere spurte hverandre mens garnet ble produsert.

Snegler

vil_du_se

Sneglene var ikke helt enkle å få til, synes jeg. Men de skapte mye latter i forsamlingen, så de var i alle fall ekstra morsomme å spinne. Så sneglegarn blir det nok mer av seinere også.

Lexi forlot ikke huset vårt uten å sette spor etter seg. Det skjedde en ommøblering – bilder ble hektet ned fra veggen – og her er resultatet.

Lexis vegg

detalj

Tusen takk, Lexi. Garnet ble spunnet til meg, mens hun var her. Og det er fra serien Aura, det vakreste, vakre garnet jeg vet av. Monteringa skjedde i noen nattetimer av Lexi og Ola, mens jeg sov min dypeste søvn. Det var litt av en overraskelse å våkne til.

I mål + litt mer

Det er kanskje noen som har merket at jeg har vært litt fraværende de siste månedene. Alt har som oftest sin naturlige årsak. For i begynnelsen av november fikk jeg en rekke tepper på mitt arbeidsbord. Hr. Spinnvilt har vevd dem til en utstilling som åpnet sist lørdag, den 30.januar. Og jeg har festet innmari mange tråder, lagd oppheng osv. Det har vært en fin og spennende oppgave som jeg ble ferdig med i midten av forrige uke.

siste sting

endelig

Det var en del tråder som ble tredd i nåla og festet.

på vei til galleriet

Drøye to måneder (nesten tre ) etter det første teppet kom på mitt bord var det endelig tid for å frakte de ned til galleriet.

montering

Her foregår monteringa. Han stiller ut sammen med Anne Lise Johnsen på galleri Zink i Lillehammer.

Og endelig var det utstillingsåpning. Ja, jeg ser vi er alvorlige. Men det var bare helt fantastisk opplevelse fra morgen til kveld.

aapning

Her er et klipp fra lokalavisa med flere bilder og tekst

Og i dag, noen få dager etter utstillingsåpninga, reiste vi til Saksumdal og monterte et teppe som forhåpentligvis skal være til glede for elever og lærere på skolen i mange år framover. Det er selvfølgelig Eirik som har tegnet og vevd dette og.

Snertingdal skole

Heldige meg som får være med på dette. Men nå skal jeg på en ukes ferie… også håper jeg rokken, spinning, fiber og farger skal ha første prioritering i livet mitt i lang, lang tid framover. Jeg har savnet det alt sammen. Og det er forhåpentligvis et godt tegn.

Hvilken en glede

Jeg har enda en gang fått den store glede og ære av å klargjøre tepper Hr. Spinnvilt skal ha på utstilling. Sist jeg hadde samme oppgave var da han stilte ut på Kunstindustrimuseet i Trondheim. Denne gangen er det færre tepper, men for meg er det en stor glede å sitte med nyvevde tråder mellom fingrene. Nå skal jeg på biblioteket å låne lydbøker som jeg kan høre mens jeg fester tråder og lager flettekanter på teppene. Det er en del av flettekanten som ligger på skrå over teppet på dette bildet. Så nå vet dere hva jeg gjør den neste måneden.

Det er så mye forskjellig jeg har lyst til å spinne. Men nå for tiden går jeg bare rundt meg selv, fibrene og rokken og bare ser og tenker. Det blir det  ikke mye garn av.

Men litt har jeg da spunnet. Jeg har to nyvaskede bunter med garn liggende her. Garnet er sååå mykt, glansfullt og godt.

Alt kan ikke vare evig

utsikt

Så kom den siste dagen på den lange hytteturen.

kamgarn

Jeg fikk også tid til å spinne litt kamgarn. Det var det lenge siden sist jeg hadde gjort. Men du verden så morsomt dette var. Dette blir det nok mer av utover sommeren.

regnbue

Jeg hadde trodd at det meste av snøen kom til å smelte før jeg reiste hjem. Men der tok jeg feil. Men det ble et opphold med snøsmelting i sakte fart, natur og spinning.

stakan img_4602 100509-2