… særlig med garn en har spunnet sjøl.

Sommeren er tiden for å gjøre det en aldri har tar seg tid til ellers. I alle fall er det sånn for meg. Her på hytta liker jeg å veve bånd i tillegg til å spinne. Vanligvis vever jeg bånd med brikkevev. Men i dag tok jeg i bruk en enkel båndvev.

Jeg hadde noen garnbunter som ingen andre vil ha, tror jeg. I alle fall, de har blitt liggende i hylla i år etter år. Og i dag var den riktige dagen til å ta garnet i bruk. Garnbuntene er spunnet i glade sommerfarger – akkurat som hagen min var det året det ble spunnet. Det er entrådet merino og garnet er spunnet både tykt og tynt om hverandre.

Hele greia tok snaue 3 timer. Båndet ble nesten 1,50 m langt. Ikke skjønner jeg hvorfor jeg ikke gjør dette oftere.

Forrige søndag skinte forresten sola på meg. Og endelig fikk jeg satt over ett par fargekjeler. I den første kjelen farget jeg bluefaced leicester. Jeg gav fibrene en forsiktig fargeblanding av grått, gult og grønt.

I den andre kjelen farget jeg en rekke forskjellige ullsorter i tillegg til mohair. Her brukte jeg mye sterkere farger.

Godt det ikke skal spinnes sammen til en garnbunt. Det ble ikke akkurat så vakkert sånn side om side.

Comments(3)

Ja, endelig kommer også mitt resultat etter Camp Pluckyfluff fram i lyset. Garnet ble liggende på bordet her i dagesvis. Men nå er det endelig vasket og fotografert. Jeg må bare innrømme at jeg ikke husker hva de forskjellige teknikkene het. Noe av garnet er jeg riktig så fornøyd med – og noe skjønner jeg ikke hva jeg har prøvd på engang.

Her er det i alle fall litt blonder, blomster og fjas.

Vil du se min snegle? Det var spørsmålet flere spurte hverandre mens garnet ble produsert.

Sneglene var ikke helt enkle å få til, synes jeg. Men de skapte mye latter i forsamlingen, så de var i alle fall ekstra morsomme å spinne. Så sneglegarn blir det nok mer av seinere også.

Lexi forlot ikke huset vårt uten å sette spor etter seg. Det skjedde en ommøblering – bilder ble hektet ned fra veggen – og her er resultatet.

Tusen takk, Lexi. Garnet ble spunnet til meg, mens hun var her. Og det er fra serien Aura, det vakreste, vakre garnet jeg vet av. Monteringa skjedde i noen nattetimer av Lexi og Ola, mens jeg sov min dypeste søvn. Det var litt av en overraskelse å våkne til.

Comments(3)

Det er kanskje noen som har merket at jeg har vært litt fraværende de siste månedene. Alt har som oftest sin naturlige årsak. For i begynnelsen av november fikk jeg en rekke tepper på mitt arbeidsbord. Hr. Spinnvilt har vevd dem til en utstilling som åpnet sist lørdag, den 30.januar. Og jeg har festet innmari mange tråder, lagd oppheng osv. Det har vært en fin og spennende oppgave som jeg ble ferdig med i midten av forrige uke.

Det var en del tråder som ble tredd i nåla og festet.

Drøye to måneder (nesten tre ) etter det første teppet kom på mitt bord var det endelig tid for å frakte de ned til galleriet.

Her foregår monteringa. Han stiller ut sammen med Anne Lise Johnsen på galleri Zink i Lillehammer.

Og endelig var det utstillingsåpning. Ja, jeg ser vi er alvorlige. Men det var bare helt fantastisk opplevelse fra morgen til kveld.

Her er et klipp fra lokalavisa med flere bilder og tekst

Og i dag, noen få dager etter utstillingsåpninga, reiste vi til Saksumdal og monterte et teppe som forhåpentligvis skal være til glede for elever og lærere på skolen i mange år framover. Det er selvfølgelig Eirik som har tegnet og vevd dette og.

Heldige meg som får være med på dette. Men nå skal jeg på en ukes ferie… også håper jeg rokken, spinning, fiber og farger skal ha første prioritering i livet mitt i lang, lang tid framover. Jeg har savnet det alt sammen. Og det er forhåpentligvis et godt tegn.

Comments(2)

Jeg har enda en gang fått den store glede og ære av å klargjøre tepper Hr. Spinnvilt skal ha på utstilling. Sist jeg hadde samme oppgave var da han stilte ut på Kunstindustrimuseet i Trondheim. Denne gangen er det færre tepper, men for meg er det en stor glede å sitte med nyvevde tråder mellom fingrene. Nå skal jeg på biblioteket å låne lydbøker som jeg kan høre mens jeg fester tråder og lager flettekanter på teppene. Det er en del av flettekanten som ligger på skrå over teppet på dette bildet. Så nå vet dere hva jeg gjør den neste måneden.

Det er så mye forskjellig jeg har lyst til å spinne. Men nå for tiden går jeg bare rundt meg selv, fibrene og rokken og bare ser og tenker. Det blir det  ikke mye garn av.

Men litt har jeg da spunnet. Jeg har to nyvaskede bunter med garn liggende her. Garnet er sååå mykt, glansfullt og godt.

Comments(3)

Så kom den siste dagen på den lange hytteturen.

Jeg fikk også tid til å spinne litt kamgarn. Det var det lenge siden sist jeg hadde gjort. Men du verden så morsomt dette var. Dette blir det nok mer av utover sommeren.

Jeg hadde trodd at det meste av snøen kom til å smelte før jeg reiste hjem. Men der tok jeg feil. Men det ble et opphold med snøsmelting i sakte fart, natur og spinning.

Comments(0)

Livet her på fjellet er stille og rolig. En får tid til å se og høre de små tingene. Hver dag, omtrent på samme tid, rusler jeg ut for å ta bilde av stakan. Kanskje snøen tilslutt blir helt borte her og en dag.

Jeg har jo spunnet noen bunter med garn.

Garnet er ikke ferdig, for jeg har enda ikke vasket det. Men legg merke til hespa som henger helt til høyre. Den er helt i ubalanse. Ikke vet jeg hva jeg tenkte på da jeg tvinna den. Men sånn vil ikke jeg ha garnet mitt. Siden det fortsatt ikke er vasket, var det enkelt å nøste det opp og sende det en gang til gjennom rokken.

Her er før og etterbilder av den samme hespa. Til venstre ser en tydelig at garnet vrir seg. hadde jeg brukt det i et strikketøy, ville det og ha vridd seg. Til venstre henger garnet sånn som det ble etter en rask omgang til på rokken. Og jeg er fornøyd. Det tok bare en snau halvtime å fikse det hele.

Også har jeg har tatt noen skikkelig vårbilder. Du må kanskje se nøye på de, for det er ikke lett å få øye på det som skulle være motivet. Ingen tvil, det er VÅR.

Denne dagen så jeg 8 store flokker med gjess som fløy mot nord. Jeg hørte flokkene lenge før jeg kunne se dem. Det er VÅR det.

Comments(1)

I dag fikk jeg med meg soloppgangen over Stormyra. Den er fin å ha i minnet om det skulle komme dårlige dager.

Og dagen fortsatte like bra. Her er verdens min beste spinneplass. Jeg er på fjellet. Som dere ser, så er det fortsatt mer enn nok snø her. Det er kanskje ca 1,5 m ned til lyng og gress. Da er det godt å sitte her inne.

Jeg må jo selv sørge for vårfargene i all snøen. Og da måtte garnet selvfølgelig være grønt. Dette er en blanding av ull, alpakka og litt glitrende angelia.

Comments(1)

Mitt nyeste orenburgsjal kan jeg trekke gjennom ringen min. Det er avlangt, ca. 72cm x 135 cm. Det er tynt og nydelig i en-trådet garn. Sjalet er spunnet på håndtein og strikket av Ljodmila fra Orenburg-distriktet. I Orenburg er det en egen geiterase, som heter Orenburg. Hårene er veldig finfibrete. 16-18 micron. Men jeg har lest at den kan være så fin som 13 micron. (mohair 22 – 24 micron). Hver familie har sine egne mønstre på disse sjalene. Mønstrene går videre i arv til jentene i familien.

Jeg har et lignende sjal som jeg kjøpte for mange år siden. Det er også hvitt, men mye tykkere garn. Det er nesten kvadratisk, 98 cm x 115 cm. Sjalet blir vakrere og vakrere jo mere jeg bruker det. Det får etterhvert et dunete utseende. (Som angora)

Det store brune garnnøstet jeg hadde med fra Russland nå, (se 2 innlegg tilbake) er ganske lik i kvalitet som et brunt sjal jeg kjøpte for mange år siden. Det er mørk brunt, også strikket av en-trådet garn. Sjalet er trekantet, håndspunnet, strikket i glattstrikking, men kantet med en liten sikksakk bord. Dette sjalet er enda mykere enn de hvite sjalene. Og det er helt dunete, og ligner mer på pels. Det er kjempevarmt. Jeg har sett mange russiske kvinner som bruker lignende sjal. Det var ikke enkelt å ta bilde av det, men et inntrykk får dere vel?

Så var det nok fra Russland denne gangen. Denne herlige gjengen får avslutte innlegget. De har forresten en annen type tradisjonelle russiske sjal på hodene. Sjalene er vevde i veldig tynt ullgarn. Møstrene er trykt på det vevde stoffet. Som oftest er det blomstermotiv. Og sjalene har frynser enten av ull eller silke. Jeg har også 3 sjal av denne typen i samlingen min.

Comments(3)

Ja, oktober er tydeligvis reisemåneden min. Lørdag reiser jeg enda en gang til Russland. I og med at jeg ikke er så glad i snø og kulde, så er det jo dumt at det nesten alltid er dit jeg reiser. Jeg kommer jo som oftest til samme vær som her hjemme. Men så er det alle opplevelsene som trekker enda mere da. Så Russland er og blir mitt reisemål, pånytt og pånytt. Denne gangen skal jeg være der i mer enn to uker. Så jeg får god tid til museer og utstillinger. På slutten av oppholdet kommer noen norske venner til Moskva. Da skal jeg også dele litt av “mitt” Russland med dem. Å som jeg gleder meg.

Comments(0)

Hjelpes, vinteren kommer enten jeg liker det eller ikke. Vakkert er det jo, men allikevel da… Det var i går, 4. oktober, jeg tok bildet. Dette er fra hytta på fjellet. Men i dag er jeg hjemme – og snøen ligger langt nedover åssidene her i Lillehammer og.

Og her kommer endelig bildene som skulle være med på det forrige innlegget. Fibrene jeg skal hive meg over om ikke så lenge er bare så nydelig myke. Fargene er herlige. Nesten så jeg ikke kan vente, men mye annet skal foregå før jeg kommer så langt.

Garnet som henger til venstre er dorset horn. Skikkelige høstfarger ble det. Og nydelig å spinne var fibrene. Buntene til høyre er merino. Så mykt, så mykt. Blått som himmelen og grønt som graset…

Og her på arbeidsbordet mitt ligger mange deilige bunter. Her er både corridale, superwash merino, shetland, wensleydale og ull fra brown sheep.

Comments(2)