Kategoriarkiv: Om bøker

Sol ute – sol inne

Det er mange måneder siden sist jeg farget fiber. Men i dag skjer det igjen. I går kveld fant jeg fram fiber og la i bløt i tre kjeler. Og i formiddag blandet jeg farger.

Nå står fargekjelene på kjøkkenet og passer nesten seg selv. En topsblanding med silke og ull ligger i den ene kjelen. I en annen kjele ligger en topsblanding med ull og soyafiber. Og i den siste kjelen ligger det angorafiber.

I morgen tidlig skal jeg skylle fibrene. Jeg er spent på det ferdige resultatet.

Kvelden skal jeg bruke på å lese gjennom den siste spinneboka til Lexi Boeger. Jeg har, som mange andre, ventet lenge i spenning på denne. Det er snart to uker siden jeg fikk den i postkassa.

Jeg har ikke lest den fra perm til perm enda. Men jeg har sett at hun brukte garnet og teknikken min, som hun spurte etter, da hun hadde utstilling og holdt kurs her i Lillehammer i 2010. For meg var det en gledelig overraskelse. Det er mye spennende spinning i hele boka. Her er det noe å lære for oss alle, tror jeg.

 

Ellers er rokkene stadig i farta. Og på hespetreet står dennne bunten.

Det har også blitt tid til å bruke kardemaskina. Så ligger det en deilig stabel med kardeflak på arbeidsbordet og venter på meg.

Heldige meg :)

 

 

 

2 x f

= farger og  fibre.

Fargeboka mi er fullskrevet fra perm til perm.

Mer enn 150 forskjellige oppskrifter er skrevet inn. Jeg skriver oppskrifter på så og si alt jeg farger. Og de gangene jeg ikke har skrevet dem ned – så angrer jeg noen uker senere. Spesielt om det er noe som har vært ekstra vellykket. For da kan jeg selvfølgelig ikke lenger huske hva jeg jeg har gjort. Noen oppskrifter bruker jeg gang etter gang – andre bruker jeg bare en eneste gang.  Oppskriftene forteller meg hvor mye fargestoffer jeg har brukt og hvilken farge – hva som har vært dampet eller «kokt». Hva som har vært  i kjele, stekovn eller i mikrobølgeovn. Mye har blitt malt med pensler – noe med svamper. Andre fibre har fått farge med hjelp av spruteflasker. Noen ganger har jeg malt nøyaktige striper – andre ganger har jeg sprutet på farger her og der. Noen ganger blander jeg forskjellige fibre i samme kjele. Noen ganger bruker jeg mye vann – andre ganger bruker jeg minimalt med vann. Fibrene har vært pakket inn i gladpack eller stekeposer, eller de har vært løse. Fargekaret har vært med lokk eller uten lokk. Det er så mange variasjonsmuligheter. Og alt innvirker på det ferdige resultatet.

Men noen ting har vært felles. Alt jeg bruker av redskaper brukes kun til farging. Det gjelder alt fra mikrobølgeovnen til kjeler og sleiver. Jeg er nøye med å måle opp fargestoffer. Det mest økonomiske er å bruke en god vekt og nøyaktige målebegre. Da bruker jeg ikke mer farge enn nødvendig. Som oftest bruker jeg 1 – 1,5% oppløsning. Ved svake farger bruker jeg mindre, og ved sterke farger bruker jeg mer. På den måten kan jeg farge +/- 1,5 kg ull med en boks fargepulver.  Jeg bruker ph-papir for å kontroller  ph-verdien på vannet. Da er det enklere å beregne eddikmengden. Og jeg har et godt termometer så jeg følger temperaturen på vannet under hele prosessen mens jeg farger i kjele. Det er lurt å la vannet bruke lang tid på å varme ulla opp til riktig temperatur før fargestoffet helles i. Det minsker risikoen for filting.

Romjulsrokk hos spinn-spinn

For litt lenge siden begynte jeg å pusse opp et rom her i heimen. Og nå i romjula, med mye hjelp av de andre, skjedde det store ting – det at jeg  flyttet alle spinn-spinn sine rokkesaker, rokketing, rokkerot, fiber, t ull, papirer og bøker ut fra stua og inn på rommet.  Jeg vet ikke hvem som ble gladest. Jeg eller leilighetens øvrige beboere.

julerokk

Mine tre rokker og jeg krever både plass og oppmerksomhet. Jeg har en tendens til å spre ull, fiber, glitter og stas i en ganske stor omkrets rundt stolen min. Og skjer det noe ved f.eks. to rokker i samme periode – så vet jeg sjøl veldig godt hvordan det ser ut rundt meg. I tillegg bruker jeg ofte flere dager på hvert prosjekt… da er det ekstra fint å  ha dette rommet helt for meg sjøl.

Snart skal det komme et teppe og noen bilder opp på veggene. Så her blir det godt å være. Vinduene vender ut mot den lille hagen. Om sommeren ser jeg blomstene – og nå om vinteren er det småfuglene som skaper liv utenfor vinduene. Det er også en dør fra rommet og ut til hagen. Det blir fint når jeg vil ha uterokk til sommeren.

IMG_0723

Utstyr og bøker har fått egne skap med glassdører. Ull og diverse fiber har også et stort skap. Og jeg har et arbeidsbord med klaffer, det kan være stort eller lite etter behov. Bordet har fulgt meg i endelogfemti år, så jeg er ekstra glad for at det er plass til det her inne.

Jeg har og kardet en del kardeflak, nå i jula, som snart skal legges ut til salg hos Spinn-spinn

I noen av flakene er det både silke og angora. Jeg har og brukt alpakka, ull og litt glitter i de fleste. En del av fibrene har jeg farget sjøl. Og alle sammen er bare deilige.

kardeflak

kveldshimmel_LRG snoprinsesse_LRG

solv_LRG myyyk_LRG

trollskog_LRG kardeflakstabel-1

morketid

Mørketid er tittelen på garnet som er på rokken nå. Håper det blir ferdig før vinterdagene blir lyse…

Det er årets siste kveld…

… og da passet det bra at jeg ble ferdig med vottene mine. De er strikket av tynt totrådet angoragarn. Jeg spant garnet for et år siden
Angoravottene

Siden jeg liker bedre å spinne enn å lage noe av garnet jeg spinner, så går det som oftest veldig sakte med å få ferdig det jeg lager. Dette for eksempel, er en veske jeg har i en rammevev. Der har den vært mere enn et år. Det er supertjukt merinogarn. Innslagstråden er tynn, jeg vil at det tjukke merinogarnet skal synes mest mulig. Den skal jeg tørke støv av i januar.
Veske

Dette sjalet er det kanskje enda lenger siden jeg startet på. Trodde jeg skulle få det ferdig til denne vinteren. Men heldigvis så kommer det vintre etter dette og – så det er fortsatt håp om å få brukt det en gang. Det er tynt totrådet merinogarn.
Sjal i tynn merino

Her skal det bli skjerf. Bare jeg får nøstet opp en bunt til, så blir nok dette ferdig snart.
fargerikt skjerf
Og disse vottene har det jo gått superraskt med. Det er bare noen få uker siden jeg startet på dem. Garnet spant jeg i sommer. Det er bluefaced leicester og merino. Mykt og godt er garnet, og heklenåla er bare super å hekle med i tillegg til at den er fin å se på.
heklavotter

Jeg satser på ett nytt spinnende år. Godt nytt år til alle dere.

… side tohundreognittifire…

Nå har den endelig kommet. Den siste boka til Lexi Boeger ligger på bordet mitt. Jeg tror Lexie Boeger er den største håndspinneren i verden. Hun er bare 33 år gammel – men spinner som en drøm. Boka er bare fantastisk. Lekkert garn, illustrasjoner og fotografier. Og jeg er en smule stolt, for på s. 294 har hun med et bilde av mitt garn. Hun rakk ikke å lage noe ferdig produkt av det før stoffet til boka måtte leveres til forlaget, men hun hadde tenkt å strikke en lue. Det er julegarnet jeg lagde til jula 2007. BJELLEKLANG heter garnbunten.
Jeg forstår nesten ikke hvordan jeg skal finne på noe nytt etter å ha bladd i denne boka. Her sitter vi på hver vår side av havet og lager forskjellige ting, mye er allikevel så likt i prinsippet, men Lexi Boeger er unik.
Det tar nok ett par uker før den kommer til nettbutikken

Spinnvilt

Jeg kan godt bestille et eksemplar til deg og, hvis du vil. Ikke for mitt garn sin del, men for alle de enorme spinneideene du finner på hver eneste side.

ts08.JPG

ts08_2764.JPG