For litt lenge siden begynte jeg å pusse opp et rom her i heimen. Og nå i romjula, med mye hjelp av de andre, skjedde det store ting – det at jeg  flyttet alle spinn-spinn sine rokkesaker, rokketing, rokkerot, fiber, t ull, papirer og bøker ut fra stua og inn på rommet.  Jeg vet ikke hvem som ble gladest. Jeg eller leilighetens øvrige beboere.

Mine tre rokker og jeg krever både plass og oppmerksomhet. Jeg har en tendens til å spre ull, fiber, glitter og stas i en ganske stor omkrets rundt stolen min. Og skjer det noe ved f.eks. to rokker i samme periode – så vet jeg sjøl veldig godt hvordan det ser ut rundt meg. I tillegg bruker jeg ofte flere dager på hvert prosjekt… da er det ekstra fint å  ha dette rommet helt for meg sjøl.

Snart skal det komme et teppe og noen bilder opp på veggene. Så her blir det godt å være. Vinduene vender ut mot den lille hagen. Om sommeren ser jeg blomstene – og nå om vinteren er det småfuglene som skaper liv utenfor vinduene. Det er også en dør fra rommet og ut til hagen. Det blir fint når jeg vil ha uterokk til sommeren.

Utstyr og bøker har fått egne skap med glassdører. Ull og diverse fiber har også et stort skap. Og jeg har et arbeidsbord med klaffer, det kan være stort eller lite etter behov. Bordet har fulgt meg i endelogfemti år, så jeg er ekstra glad for at det er plass til det her inne.

Jeg har og kardet en del kardeflak, nå i jula, som snart skal legges ut til salg hos Spinn-spinn

I noen av flakene er det både silke og angora. Jeg har og brukt alpakka, ull og litt glitter i de fleste. En del av fibrene har jeg farget sjøl. Og alle sammen er bare deilige.

Mørketid er tittelen på garnet som er på rokken nå. Håper det blir ferdig før vinterdagene blir lyse…

Comments(3)

… og da passet det bra at jeg ble ferdig med vottene mine. De er strikket av tynt totrådet angoragarn. Jeg spant garnet for et år siden

Siden jeg liker bedre å spinne enn å lage noe av garnet jeg spinner, så går det som oftest veldig sakte med å få ferdig det jeg lager. Dette for eksempel, er en veske jeg har i en rammevev. Der har den vært mere enn et år. Det er supertjukt merinogarn. Innslagstråden er tynn, jeg vil at det tjukke merinogarnet skal synes mest mulig. Den skal jeg tørke støv av i januar.

Dette sjalet er det kanskje enda lenger siden jeg startet på. Trodde jeg skulle få det ferdig til denne vinteren. Men heldigvis så kommer det vintre etter dette og – så det er fortsatt håp om å få brukt det en gang. Det er tynt totrådet merinogarn.

Her skal det bli skjerf. Bare jeg får nøstet opp en bunt til, så blir nok dette ferdig snart.

Og disse vottene har det jo gått superraskt med. Det er bare noen få uker siden jeg startet på dem. Garnet spant jeg i sommer. Det er bluefaced leicester og merino. Mykt og godt er garnet, og heklenåla er bare super å hekle med i tillegg til at den er fin å se på.

Jeg satser på ett nytt spinnende år. Godt nytt år til alle dere.

Comments(2)

Nå har den endelig kommet. Den siste boka til Lexi Boeger ligger på bordet mitt. Jeg tror Lexie Boeger er den største håndspinneren i verden. Hun er bare 33 år gammel – men spinner som en drøm. Boka er bare fantastisk. Lekkert garn, illustrasjoner og fotografier. Og jeg er en smule stolt, for på s. 294 har hun med et bilde av mitt garn. Hun rakk ikke å lage noe ferdig produkt av det før stoffet til boka måtte leveres til forlaget, men hun hadde tenkt å strikke en lue. Det er julegarnet jeg lagde til jula 2007. BJELLEKLANG heter garnbunten.
Jeg forstår nesten ikke hvordan jeg skal finne på noe nytt etter å ha bladd i denne boka. Her sitter vi på hver vår side av havet og lager forskjellige ting, mye er allikevel så likt i prinsippet, men Lexi Boeger er unik.
Det tar nok ett par uker før den kommer til nettbutikken

Spinnvilt

Jeg kan godt bestille et eksemplar til deg og, hvis du vil. Ikke for mitt garn sin del, men for alle de enorme spinneideene du finner på hver eneste side.

Comments(11)