…skal nå bli gode og varme. Siden sommeren ikke klarer å varme meg, så kan jeg like gjerne spinne nytt sokkegarn. Noen av fibrene kardet jeg i fjor.

Godt sokkegarn bør være tre-trådet.  Jeg skal spinne en spole med silke. Silkefibrene gir styrke og glans til sokkegarnet.

Så skal jeg spinne en spole med mohair. Mohair gir både varme, styrke og glans.

Og den siste spolen skal være ull – for varme og mykhet. Jeg har ikke bestemt meg enda for hva slags ull jeg skal velge. Men tror det bør bli shetland, falkland eller sjeviot. Alle de ullsortene er brukbare til sokker. Tilslutt skal de tre trådene tvinnes sammen. Det blir supert garn. Jeg spant sokkegarn i denne kvaliteten også i fjor sommer, men de sokkene ga jeg bort.

På Aura-rokken er jeg også igang med nytt prosjekt. Denne gangen med et blått kardeflak som blir spunnet til entrådet garn. Jeg har lagt inn smale tøyremser som er avklipp fra overlockmaskina.

Over skyene er heldigvis himlen alltid blå. Tenk om skyene kunne spinnes. De ser så myke ut. Det ville blitt et luftig garn i mange, ganske vakre, grånyanser. Men nå vil jeg at skyene forsvinner fortest mulig, så jeg kan se den blå himmelen. Jeg skal jo sitte i gata i Ringebu og spinne i morgen, lørdag. Og da liker jeg at det er ordentlig sommervær.

Comments(6)

… særlig med garn en har spunnet sjøl.

Sommeren er tiden for å gjøre det en aldri har tar seg tid til ellers. I alle fall er det sånn for meg. Her på hytta liker jeg å veve bånd i tillegg til å spinne. Vanligvis vever jeg bånd med brikkevev. Men i dag tok jeg i bruk en enkel båndvev.

Jeg hadde noen garnbunter som ingen andre vil ha, tror jeg. I alle fall, de har blitt liggende i hylla i år etter år. Og i dag var den riktige dagen til å ta garnet i bruk. Garnbuntene er spunnet i glade sommerfarger – akkurat som hagen min var det året det ble spunnet. Det er entrådet merino og garnet er spunnet både tykt og tynt om hverandre.

Hele greia tok snaue 3 timer. Båndet ble nesten 1,50 m langt. Ikke skjønner jeg hvorfor jeg ikke gjør dette oftere.

Forrige søndag skinte forresten sola på meg. Og endelig fikk jeg satt over ett par fargekjeler. I den første kjelen farget jeg bluefaced leicester. Jeg gav fibrene en forsiktig fargeblanding av grått, gult og grønt.

I den andre kjelen farget jeg en rekke forskjellige ullsorter i tillegg til mohair. Her brukte jeg mye sterkere farger.

Godt det ikke skal spinnes sammen til en garnbunt. Det ble ikke akkurat så vakkert sånn side om side.

Comments(3)

Det var ikke lett å ta bilde av alle 28 rokkene og spinnerene på en gang. Men her kan dere ane stemninga. Det var et fantastisk kurs.

Her skal det kardes. Vi hadde tilsammen 10 – 12 kardemaskiner.

Lexi får alt til å se enkelt ut.

Det var fiber, det var farger, det var rokker, det var mange glade mennesker.

Takk til Lexi. Og takk til alle som var med på Campen. Dette ble en uforglemmelig helg.

Comments(4)

Så er bunten min ferdig. Ca 250 gram vårgrønt garn ble sendt med posten fra Lillehammer til Placerville i California for så å returnere til Lillehammer i begynnelsen av mai. Men da vil den forhåpentligvis bare være en liten del av en kjempebunt som mange, mange spinnere har spunnet i fellesskap. Det blir spennende å se hva Lexi Boeger / Pluckyfluff, får til av dette. Det er ikke for seint å være med på dette for deg og – posten tar bare en uke til USA. Så du har fortsatt noen dager på deg til å få  ditt bidrag avgårde. Jeg håper jo at det er ekstra mange fra Norge, Sverige og Danmark som også deltar. Du har vel sett dette på Ravelry , du og.

Comments(4)

Jeg har flydd en stor del av Norge på langs. Jeg har flydd over fjell over fjell og over fjellet bortenfor fjellet. Og etter noen dager fløy jeg tilbake.

Det var en en superfin tur. Lyset – fargene – trærne – fjellene – menneskene. Det ble en fin overgang til fortsettelsen… For sånn er det alltid.

Etter en reise er det alltid godt å komme hjem til hverdagen. Nå har jeg utstyrt meg med rokken, fiber glitter og stas. Vi her i huset vil også delta på Handspun revolution. Mandag er siste frist for å få garnet med posten til USA. Og før den tid skal garnet spinnes, vaskes og tørkes.

I kveld kom jeg godt i gang. Håper det blir mange sånne kvelder utover våren. Jeg har så mye jeg har lyst på å spinne.

Comments(0)

Lexi Boeger = Lillehammer i mai

Lillehammer i mai = galleri Zink

Lexi Boeger skal ha en utstilling på galleri Zink som holder til her i Lillehammer. Lexi Boeger er spinner. Utstillinga holder åpent fra 7. til 18 mai. Jeg håper mange spinnere og tekstilkunstnere finner veien til Lillehammer i den perioden.

SPINN-SPINN = Lillehammer

SPINN-SPINN = Bloggspinner

Bloggspinner… det er meg det

Men ikke nok med det. Lexi Boeger har invitert all verdens spinnere til å gi et bidrag til utstillingen. “All verdens spinnere”, det betyr deg som spinner – og meg som spinner – . Vi skal spinne en bunt hver oss av det vi sjøl har lyst på å bidra med. Alle disse buntene skal sendes til henne innen 1.mars. Så setter Lexi garnet sammen som hun vil – og har det med til utstillinga i galleri Zink, Lillehammer. Dette kan du lese mer om her: Spinnvilt

I forbindelse med dette vil Spinn-spinn gi alle som deltar 10% avslag på kardeflak og farget løs fiber fra i dag til 15.februar. Da bør nemlig garnbunten du spinner sendes til USA. Skriv “Handspun Revolution” på bestillinga, så ordnes resten av seg selv.

Pluckyfluff = Camp Pluckyfluff

Camp Pluckyfluff  = Lillehammer i mai

Lillehammer = Spinnvilt

Starten til alt dette var at Spinnvilt inviterte Pluckyfluff / Lexi Boeger til ha en workshop hos Spinnvilt 8- og 9 mai. Det blir utrolig spennende, med ca 30 deltagere fra Norge, Sverige og Danmark. Da blir det to hele dager med spinning og sikkert mange kreative ideer.

Dette blir utrolig spennende…

Comments(3)

For litt lenge siden begynte jeg å pusse opp et rom her i heimen. Og nå i romjula, med mye hjelp av de andre, skjedde det store ting – det at jeg  flyttet alle spinn-spinn sine rokkesaker, rokketing, rokkerot, fiber, t ull, papirer og bøker ut fra stua og inn på rommet.  Jeg vet ikke hvem som ble gladest. Jeg eller leilighetens øvrige beboere.

Mine tre rokker og jeg krever både plass og oppmerksomhet. Jeg har en tendens til å spre ull, fiber, glitter og stas i en ganske stor omkrets rundt stolen min. Og skjer det noe ved f.eks. to rokker i samme periode – så vet jeg sjøl veldig godt hvordan det ser ut rundt meg. I tillegg bruker jeg ofte flere dager på hvert prosjekt… da er det ekstra fint å  ha dette rommet helt for meg sjøl.

Snart skal det komme et teppe og noen bilder opp på veggene. Så her blir det godt å være. Vinduene vender ut mot den lille hagen. Om sommeren ser jeg blomstene – og nå om vinteren er det småfuglene som skaper liv utenfor vinduene. Det er også en dør fra rommet og ut til hagen. Det blir fint når jeg vil ha uterokk til sommeren.

Utstyr og bøker har fått egne skap med glassdører. Ull og diverse fiber har også et stort skap. Og jeg har et arbeidsbord med klaffer, det kan være stort eller lite etter behov. Bordet har fulgt meg i endelogfemti år, så jeg er ekstra glad for at det er plass til det her inne.

Jeg har og kardet en del kardeflak, nå i jula, som snart skal legges ut til salg hos Spinn-spinn

I noen av flakene er det både silke og angora. Jeg har og brukt alpakka, ull og litt glitter i de fleste. En del av fibrene har jeg farget sjøl. Og alle sammen er bare deilige.

Mørketid er tittelen på garnet som er på rokken nå. Håper det blir ferdig før vinterdagene blir lyse…

Comments(3)

En gang for ganske lenge siden, bodde jeg i en lita grend som het Losna. Og da, for ca 25 år siden kom rokkeklubben i gang. Vi var en gjeng unge damer som møttes med rokkene på mitt vev-verksted. Og det fortsatte vi med i en del år. Så flyttet jeg til Lillehammer og rokkene sto ganske stille. Vi spant i alle fall ikke sammen lenger. Men så, etter noen få år, startet jeg rokkeklubben igjen. Vi var 3-4 stk som møttes jevnlig hver måned ett par år på stua hjemme hos meg. Da Spinnvilt fikk egne lokaler var jeg raskt frampå med å foreslå at rokkeklubben kunne være der. Da kunne flere få være med. Og sånn ble det. Og nå treffes vi i Lillehammer rokkeklubb den første mandagen hver måned. Vi er som oftest 7-8 som spinner sammen. Men noen ganger er vi bare 3 og andre ganger er vi 12. (Rekorden var 17). Og spinnerene kommer stort sett fra Hedemark og Oppland. (I tillegg til hun som iblandt kommer reisende med rokken fra litt sønnafra Oslo da). Og alle er glade – og alle spinner. Den yngste er 10 år og den eldste, ja, det er er nok meg.

Og sånn som vi spinner. Rokkene går i full fart. Det blir sikkert produsert flere kilometer garn hver gang.

Her fylles spolen med fiber fra moskus.  Og til høyre er det blanding med soyasilke og ull som spinnes.

På bilde over fyker merino inn på spolen. Og fiber fra lama blir til garn til høyre.

Denne gangen ble det også spunnet julegarn. Både englehår, bjeller og glitter forsvant inn på rokkene.

Comments(3)

Jeg har enda en gang fått den store glede og ære av å klargjøre tepper Hr. Spinnvilt skal ha på utstilling. Sist jeg hadde samme oppgave var da han stilte ut på Kunstindustrimuseet i Trondheim. Denne gangen er det færre tepper, men for meg er det en stor glede å sitte med nyvevde tråder mellom fingrene. Nå skal jeg på biblioteket å låne lydbøker som jeg kan høre mens jeg fester tråder og lager flettekanter på teppene. Det er en del av flettekanten som ligger på skrå over teppet på dette bildet. Så nå vet dere hva jeg gjør den neste måneden.

Det er så mye forskjellig jeg har lyst til å spinne. Men nå for tiden går jeg bare rundt meg selv, fibrene og rokken og bare ser og tenker. Det blir det  ikke mye garn av.

Men litt har jeg da spunnet. Jeg har to nyvaskede bunter med garn liggende her. Garnet er sååå mykt, glansfullt og godt.

Comments(3)

Så ble det endelig ny kardemaskin til meg og. Etter snart 23 år med min gamle, gode kardemaskin ble fristelsen for stor. Gamlemor skal fortsatt brukes til de tøffe blandingene. Tror ikke det er noen andre som kan spise blonder, garnrester, angora, spælsau og alt annet rart i skjønn forening på samme måte som henne. Hun er tilogmed en utgått modell. “Louet grov” er hennes navn.

Det er sånn det ofte går.  Det en ung og nyere modell som tar over finarbeidet.

Først kardet jeg noen hvite rester jeg hadde i fibersuppeeska mi.

Det ble en hvit sky av merino, angora, silke, viskose, angelina og kanskje noe mere som jeg ikke kommer på nå. Det er utrolig at fibrene kan forvandles fra en ubestemmelig masse til en sky på så kort tid.

Etterpå kardet jeg noe merino og alpakka som jeg skal bruke til votter eller lignende. Jeg vil ha et melert garn. Men siden jeg hadde en dårlig dag – så slurvet jeg ivei. Det er sjelden lønnsomt. Jeg måtte karde ulla to ganger for å få den blandet sånn som jeg ville.

Til gjengjeld blandet alpakkafibrene seg veldig godt med merinoen. Og fargene i merinoen ble fordelt som jeg ønsket. Det ble stor forskjell på 1. og 2. karding. Men hadde jeg vært nøyere første gang jeg kardet, er jeg nesten helt sikker på at jeg hadde oppnådd det jeg ville med bare en karding.

En dag med overskudd og lyst, skal jeg gå systematisk til verks. Jeg har jo tilgang på 3 forskjellige kardemaskiner.  Så da skal jeg karde den samme fiberblandingen på alle tre. Det blir spennende det…

Comments(9)