Kategoriarkiv: Om fiber

Jeg tror, eller i alle fall håper…

… at dette har noe ved seg. Kardeflaket ble lagd for et par dager siden. Og i går gikk det, etter diverse småprøver, både to og tre omganger på rokken.

IMG_3901

Her forsvinner garnet for andre gang inn på rokken.

Og her er den etter tre runder i rokken. Som dette så den ut før jeg la den i varmt vann nå i kveld. I helga blir den videre skjebne bestemt. Jeg har da noen planer…

ROKKETREFF I LILLEHAMMER vil du være med, så meld deg på …

LILLEHAMMER ROKKEKLUBB

inviterer alle landets spinnere til en forrykende rokkehelg

14. og 15. september 2013 i Lillehammer sentrum, kort vei til Spinnvilt, 7 min til jernbanestasjonen, og flere overnattingsplasser like ved.

Ta med rokk eller håndtein, og vi spinner i fellesskap to hele dager til ende.

Begge dagene holder vi dørene åpne mellom kl. 10.00 og 16.00

Foreløpig program:

Spinning. Temagrupper med spinning. Spinnekonkurranse. Fiberrelatert foredrag.  

Karding: Vi setter opp ett felles bord med flere kardemaskiner. Ha gjerne med fiber, glitter og stas, som du kan dele med andre på kardebordet. NB: All ull må være vasket.

Miniutstilling: Vi oppfordrer alle til å ha med en bunt garn spunnet over temaet 2013 + en valgfri bunt til inspirasjon.

Mannekengoppvisning: Vi er alle spinnere. Alle som vil, deltar til inspirasjon for alle. Ingenting er for lite – ingenting for stort. Ide: jakka Less is more + andre ferdige plagg, ting og tang av håndspunnet garn.

Middag/mat lørdag: Vi reserverer plass på DUS (koselig spisested, rett borti gata, med rimelig og god mat) for middag/ mat kl 16.30 til de som ønsker det. Dette er ikke inkludert i deltageravgiften, men vi håper at alle blir med.

Lørdagskvelden: blir det etterpålag for alle hjemme hos Tove.

Deltagere som ønsker det, kan selge egne produkter til hverandre.

 

Deltageravgift kr. 750,-

Bindende påmelding innen 1.juli 2012 til Tove Skolseg, post@rokketreff.no

VELKOMMEN

Hilsen fra Lillehammer rokkeklubbs rokkehelgkomité

Unni Brubakken Lurås, Gyro Knutsdotter Homme,

Tove Skolseg (www.bloggspinner.no)

Se også www.rokketreff.no

Roberta heter hun…

… og hun er nytt medlem av min rokkefamilie. Hun kom som gave fra meg til meg på min bursdag for noen veldig få dager siden.

IMG_2764

(Dvs. jeg kunne ikke holde meg – så jeg tok den i bruk for en uke siden). Og jeg som trodde at jeg hadde mange nok rokker. Men det var jo før jeg hadde tenkt meg nøye om. Roberta

Hun er fin fra alle kanter. Men hun trenger ganske mye stell for å bli en superrokk. Det vil jeg gjerne at hun skal bli. Så nå stulles og stelles hun noen timer hver dag. Hver spole skal «kjøres inn» i 8 timer. Det vil si at den skal smøres hver halve time, altså åtte ganger på hver spole. Så det er ikke avskrekkende altså. For noen år siden «kjørte jeg inn» Robertaen som Spinnvilt har, så dette har jeg gjort før. Og da fant jeg ut noen lure ting synes jeg. Jeg merker hver spole med et nummer. Og så noterer jeg i boka mi hvilken spole jeg bruker til enhver tid, til alle spolene har fått sine 8 timer. Jeg spinner stort sett det jeg har lyst på til jobben er gjort. Men jeg velger allikevel ikke de fineste fibrene jeg har. Det kan jo hende jeg søler litt vaselin eller olje både her og der.

IMG_2765  IMG_2766

 

IMG_2769  IMG_2768

Først løsner  jeg vingen og spolen, drypper på noen dråper olje (spesiell rokkeolje eller mineralsk olje) på tenen.  Så bruker jeg Roberta sin egen vaselin eller en annen hvit vaselin på endestykkene.

IMG_2770

Jeg har en kjøkkenrull som jeg bruker til å tørke av overflødig fett. Noen ganger søler jeg… det er kanskje ikke til å unngå.

Sjøl liker jeg å spinne enkle spinnefibre når jeg kjører inn spolen. Falkland, bluefaced leicester, corriedale osv. Akkurat nå har jeg alpakka på spolen. Jeg merker at alpakkaen ikke er like enkel som ull å spinne, nå før spolene er innkjørt.

Rokken har jo flere innstillingsmuligheter. IMG_2771

Her foran ser dere av-påknappen helt til venstre. På midten er det et hjul som jeg vrir mot høyre hvis jeg vil spinne garn med mye sno – og mot venstre for mindre sno på garnet. Når jeg har funnet den riktige snoen på en garntype, så kan jeg spinne spole etter spole uten å røre den knappen. Til høyre er  knappen jeg bruker for å bestemme spinneretningen. Ned for Z-sno (vanlig spinning), og opp for S-sno (vanlig tvinning).

IMG_2773

Dette bildet ble litt utydelig. Men dere ser vingebremsen håper jeg. Det er en nylonsnor som er festet i trepluggen, så går den i et spor over pipeåpninga og festet til en fjær. Fjæra er hektet over en krok. Jeg har snudd litt på kroken i forhold til hvordan den var da jeg kjøpte rokken. Jeg synes det er lettere å hekte fjæra av og på når den står sånn som jeg har den. Og det er denne vingebremsen som bestemmer inntrekket på rokken. Nå som jeg kjører inn rokken, trenger jeg nesten ikke å bruke vingebremsen i det hele tatt. Jeg kan til og med hekte den av. Men vil jeg ha sterkere inntrekk, så vrir jeg litt på trepluggen.

IMG_2760

IMG_2754

Etter disse timene med innkjøring, vil rokken dure å gå problemfritt i årevis. Akkrurat som en superrokk skal. Så nå står hun her ved vinduet, på det røde bordet, som var akkurat passe å sitte ved. Fint, ikke sant?

(På høyre side står lille snerte S45, det er også en av mine ynglingsrokker).

Tove tuller …

… ikke. Det kan kanskje virke sånn noen ganger. Men jeg har hivi meg med på «tulle-bølgen». Det så dere vel på forrige innlegg også. Nå har jeg riktignok spunnet med tuller i «alle» år. Det må en jo gjøre om en vil spinne kardegarn. Først satt jeg i årevis og kardet ulla med håndkarder, av den enkle grunn at det var ikke andre valg, for meg, tidligere. For omtrent 24 år siden kjøpte jeg kardemaskina mi.  Og da ble spinnelivet både mye enklere og mere variert. Jeg kunne dele opp kardeflakene ettersom hva slags garn jeg ville spinne. Noen ganger delte jeg kardeflaket i mange smale remser på langs. Da spant jeg garn som lignet litt mer på kamgarn enn kardegarn. En blanding liksom. Andre ganger rullet jeg kardeflaket til en tjukk, lang pølse og strakk det ut – forsiktig – lengre og lengre og lengre. Ja mange meter. Da ble garnet enda likere kamgarn når jeg i tillegg spant det rett ut fra pipeåpninga på rokken. Også var det kardegarnet da. Det myke, luftige og varme garnet. Det må spinnes med tuller. Da gjorde jeg som så:

IMG_2637

Her har jeg et nykardet kardeflaket. Det er forøvrig en deilig blanding av merino og silke + litt alpakka, litt hvit kasjmir, litt gråbrun kasjmir og possum.

IMG_2639

Sånn ser det ut i hele sin lengde. Det «fluffer» seg opp når jeg trekker det av kardemaskina. (Der ligger jo fibrene veldig sammenpresset). Det er nå ca noen og 60 cm langt (65), og 30 cm bredt, og 4 cm høyt her det ligger. Også veier det akkurat 50 gram. Jeg har kardet det to ganger.

IMG_2642  IMG_2643Med den ene handa tar jeg ett skikkelig tak rundt kardeflaket – og med den andre handa river jeg av en passe bit. (Akkurat det klarte jeg av naturlige grunner ikke ta bilde av).

IMG_2644Men her ser dere biten. Omtrent akkurat like stor som flata på en håndkarde. Og fibrene ligger også omtrent som dem ville ha gjort hvis jeg hadde brukt håndkardene. Og her spinner jeg fibrene på tvers.

IMG_2648

Så er det bare å ta et forsiktig tak rundt fibrene – og spinn i vei. Fibrene kan trekkes ut i laaange lengder, akkurat like langt som armen din kan strekke seg. Her blir det kardegarn.

Så var det «tulle-bølgen» som jeg ser på internett. «Alle» skal spinne med tuller. Det er tydligvis en trend. Og tullene blir så fine, de ser akkurat ut som de jeg lagde på håndkardene tidligere. Jeg fant mange forskjellige fremgangsmåter å lage dem på. Dette ville jeg også prøve. Jeg skal jo spinne til en jakke. Det passet bra. Haugen med tuller jeg lagde ser dere på det forrige innlegget her på bloggen. Og sånn gjorde jeg det for noen uker siden:

IMG_2606IMG_2608

Jeg hadde to smale spiler, den ene la jeg under ulla, den andre oppå. Så  rullet jeg innpå litt ull, og rev det av kardeflaket.

IMG_2609

IMG_2610

Så trakk jeg forsiktig ut først den ene spilen – så den andre. Og sånn fortsatte jeg til alle mine tuller var ferdige. Jeg har spunnet og vasket de to første buntene. De henger på tørkestativet.

IMG_2634

Den tredje er enda på rokken. Det er den som er på dette bildet.

IMG_2633

Rokken står mellom bordet og vinduet. Det er bare å strekke ut armen og ta en ny tulle å spinne i vei. Lettvint. Her ligger de til og med i den rekkefølgen jeg vil spinne dem. Den ene raden til den ene spolen – og den andre raden til den andre spolen. Etterpå skal de tvinnes til totrådet garn. Og jeg sitter ved vinduet, spinner, ser på været og fuglelivet.

Men hva synes jeg, sånn egentlig…

Det veldig enkelt å håndtere disse tullene som er lagd etter nymetoden.

Og hva gjør jeg neste gang?

Jepp – jeg fortsetter som før – sånn som jeg viste på de første 6 bildene her. Min metode er best for meg. Fibrene glir lettere fra hverandre og garnet blir luftigere. Men mine juksetuller er ikke så fine å se på.

Nå skal jeg bare bli ferdig med 106 tuller som jeg lagde da jeg fulgte tulle-bølgen.

 

Den nye jakka mi …

… eller kanskje ikke? I alle fall, jeg skal spinne nytt garn. Om det blir til jakke eller ikke, får tiden vise. Jeg har ikke kommet så langt. Men:

dalasau

Jeg har brukt tiden til å tenke. Jeg har bestemt meg for at jakka skal strikkes med kardegarn. Jeg skal bruke mest ull fra dalasau. Det er veldig kortreist ull, for den er fra sauer som bor på en gård her i Lillehammer. Det er et par år siden jeg farget ulla.

 

strikkeprøve

Så spant jeg til en liten strikkeprøve. Garnet blei litt for tynt.  Strikkeprøven og tankene ble liggende i ro nesten en hel måned.  I går blandet jeg dalasauulla  med litt wensleydale, alpakka, mohair og silke. Da fikk jeg fargesjatteringene og ujevnhetene jeg ønsker.

kardeflak

Dette er omtrent 670 gram ull. En stor haug.

tuller

I dag omgjorde jeg kardeflakene til tuller, det blei mange tuller …

tuller2

… veldig mange tuller. Omtrent 106 hvis jeg har telt riktig. Men det hele tok bare ett par timer.

spinneprøve

I dag ble det også spunnet litt nytt garn til en ny strikkeprøve. Håper virkelig jeg blir fornøyd med kvaliteten.

to_og_to

Akkurat nå er det god orden i sakene. Tullene er buntet opp i to og to like store hauger. Det blir veldig lettvint når jeg skal fordele det på spolene. Så nå er det bare å spinne i vei. Men det skjer ikke før i neste uke. Jeg satser på å få tid til å strikke den siste prøvelappen i helga.

 

Farger

Jeg blir nesten alltid glad av farger. Og jeg blir glad når jeg spinner fargerikt garn. Nå er bunten jeg startet å spinne på den novemberdagen jeg var på Maihaugen, fiks ferdig.

Dette ble da en effektfull fargeklatt.

En bunt med luftig mohairgarn er også ferdig. Den er jo turkis og fiolett. men det synes jo nesten ikke på bildene. Mohairgarnet har jeg hatt mer enn en evighet på spolen. Jeg spunnet litt på den hver gang jeg har hatt videregående spinnekurs. Det er en ganske enkel, men effektfull teknikk til entrådet «pusete» garn. Og det blir veldig fint i sjal. Det forrige mohairsjalet  jeg hadde, mistet jeg en av de første gangene jeg brukte det. Nå har jeg mulighet til å strikke et nytt ett.

Jeg har spunnet flere farger. Og så har jeg gjort noe som det ikke er så ofte jeg gjør. Jeg har strikket ferdig både en og to og tre ting.

Mine nye skoletter har fått mørketidspynt. Begge to. De gjør den gråeste dagen mere fargerik.

Det kommer til å bli flere sånne etterhvert. Jeg har flere bunter liggende, som egner seg til det.

Men jeg har hatt mere på strikkepinnene. Dette er riktignok ikke så fargerikt. Men det er farger jeg er glad i, og som jeg liker å bruke til meg selv. I tillegg fant jeg endelig på hvordan jeg kan strikke en lue som jeg trives med å bruke.

Og sammen med dette skjerfet som jeg vevde tidligere i høst – så kan jeg møte kulda med ganske godt humør.

Skjerfet er vevd på en alpakka renning, og med entrådet innslag av angora, alpakka og ull. Skjerfet er vevd som en prøvevev på Ashford Knitters Loom. Veven er en enkel sak, omtrent som en grindvev i ramme. Men den er overraskende god å veve på. Også så enkelt da. Renne og veve et skjerf tar bare ett par kveldstimer fra start til det er helt ferdig. Jeg ser dette blei et ordentlig reklameinnslag, men veven var jo så morsom, selv om jeg foretrekker min egen vev.

I lua har jeg brukt de samme garnene. Og alt er selvfølgelig farget og håndspunnet, av meg – om noen skulle tro noe annet. Nei. Det fins ikke mye kjøpegarn her i huset.

Men hva er på rokken nå? Jeg sier bare at det er jo desember. Her er det lov å gjette.

  

Dette  er jo heller ikke særlig fargerikt. Jeg ser jo det. Men til gjengjeld er det jo morsomt å spinne – og da går det opp i opp.

… og for deg som ikke kan reise til Natthagen galleri…

… så kan du jo ta en titt her.

Det er alltid morsomt å se utstillinger med kunsthåndverk. Og spesielt spennende er det når en sjøl deltar med arbeider. Jeg var så heldig at fikk ta en sniktitt noen minutter før utstillingen åpnet, og jeg ble veldig fornøyd med hvordan de hadde stilt ut mitt.

1.

«Snøprinsessens sjal».

Mitt sjal er i ull, silke og mohair. Jeg har også spunnet inn noen glittrende fibre her og der. Sjalet er som et stort fedd som er lagt dobbelt og tredd over hodet og ned på skulderene. Det luner godt, og kan brukes over en kjole til fint. Eller det kan legges tredobbelt og brukes som skjerf til daglig.

Snøprinsessen er barnebarnet til Fader Frost i Russland, og hun hjelper til med å dele ut gaver til nyttår. (som vår julenisse på julaften). Snøprinsessen finner vi også i russiske eventyr. Det er den lille jenta som stemora forlater i skogen for å dø av kulde. Men så kommer Fader Frost og redder jenta. Hun får varme, vakre klær og rike gaver. (Også som lignende eventyr vi kjenner her i Norge). Jeg vil gjerne at en Snøprinsesse kan bruke dette sjalet.

Her er også noen bilder jeg tok mens jeg spant garnet:

Her er «Snøprinsessens sjal» på spolen og på hespetreet.

Denne var morsom å spinne. De lange trådendene ble som en propell på rokken.

2.

«Vintergarn»

«Vintergarn» er spunnet av mohair. Her er det også litt silke og angora. Det er luftig, men har allikevel litt tyngde, for både mohair og silke er tyngre enn det ser ut som.

  

Til venstre er det bilde av kardemaskina med fiberblandinga – nesten klar til å spinnes. Det midterste bildet viser hvordan jeg legger mohairfibrene rundt en kjernetråd av ull. Og til høyre ser du hvordan det så ut på spolen. Etterpå skal det hespes og vaskes før det er ferdig.

3.

«Spinnerier»

«Spinnerier» består av mange forskjellige fibre. Ull, mohair, silke, angora og glitter. Her ligger bunten på et bord, sammen med en krukke. Det er keramikeren Anne Johanne Sørheim har lagd begge to. (Jeg skulle gjerne hatt bordet her hjemme, det passer så godt til garnet mitt).

 

På spolen til venstre er tråden spunnet. Etterpå brukte jeg en kjernetråd som tråden er spunnet rundt, som en spiral, tett i tett.

4.

«Julegarn»

I denne siste bunten «Julegarn» har jeg også brukt hvit mohair. Jeg har tvunnet garnet to ganger med en julerød, glitrende polyestertråd. Mohairfibre er både glatte og glansfulle, så de egner seg godt til dekorativ spinning.

Her har jeg tatt også bilder mens jeg spant. Garnet er jo så dekorativt underveis også.

  Dette garnet har vært tre ganger gjennom rokken. Først spant jeg den hvite mohairtråden. Etterpå ble tråden tvunnet med den røde polyestertråden. Til slutt ble de to trådene tvunnet enda en gang, også da med rød polyestertråd. Da ble de hvite «trådløkkene» låst på plass.

Ja – jeg vet at jeg har vist noen av disse bildene tidligere. Men nå kom de altså på nytt – i riktig sammenheng.

Alle buntene er fine som halsdekorasjon når du har på deg penklærne. Både «Snøprinsessen sjal», «Vintergarn» og «Julegarn» blir gode og varme som skjerf, hvis de legges tett opp mot halsen.  Og alle er fine som dekorasjoner i en hylle eller i en bolle på bordet. Jeg liker at de blir brukt på forskjellige måter.

Det var veldig dumt at jeg ikke tok bilder i alle rommene på galleriet. Det var så mye fint å se, smykker, glass, keramikk og tekstiler. Men rommene ble med en gang overfylt av publikum. Ja, bare se, dette er galleriets egne bilder som ligger på facebook Natthagen galleri. Og der ser dere også at alle utstillerene fikk en rød rose hver seg. Min står her i vinduskarmen og minner meg om en fin tur til Løten.

Utstillinga er åpen fra torsdag til søndag, hver uke fram til og med 16. desember. (Altså tre helger til.) Det er en fin tur for deg som ikke bor så altfor langt borte.

PS: Alle utstillerene er medlem av NK (Norske Kunsthåndverkere)

 

 

Endelig fredag, …

… dagen en kan lene seg tilbake i sofaen og tenke tilbake på hvordan uka har vært. For meg har uka vært både travel og fin. Jeg har spunnet noen nye prøver på tråd/garn, spennende, kanskje det blir noe ordentlig ut av de en gang.

Men jeg har også spunnet noen nye garnbunter.

Bedre bilder kommer nok seinere. Nyvasket og tørket henger buntene inne på verkstedet mitt, sammen med ett par andre hvite bunter. De ble ganske spesielle, alle sammen. Men dere får ikke se annet en noen spoler med ubestemt masse her. Garnet skal på juleutstilling på Natthagen galleri, «Mot jul med NK-øst». Utstillinga åpner lørdag 24. november, kanskje vi møtes da? Det er et spennende galleri som ligger på Løten. (Du finner det også på facebook).

Førstkommende søndag skal jeg på Maihaugen med rokken min. Der skal jeg spinne ferdig dette. Jeg liker jo kontraster, så det blir sikkert bra å sitte i de gamle verkstedene med aura-rokken min.

Jeg har spunnet litt av ulla på forhånd. Jeg måtte jo se om det ble som jeg tenkte…

… og det blei det. Det er mange spennende fargekoblinasjoner her. Så denne spolen skal fylles opp på søndag.

 

Det er rokk med rokk

 

Sauer er ålreite dyr. Det er uendelig mange muligheter hvordan en kan spinne sitt eget garn med hjelp av ull, andre fiber og en rokk. (Her er det bilder av min Aurarokk fra Majacraft).

     

  Med glitter, ull, silke og mohair, kan garnet få både krøller og glans.

Og farger en ulla først, så kan det bli en fargerik opplevelse. Garnet kan tvinnes både en og to eller tre, fire ganger for å få effekten en ønsker.


Jepp – det er rokk med rokk.

Bloggspinner på spinnetur i vakre Kargopol. (В Каргополе …)

Moskva - Arkangelsk 

В красивом Каргополь …  Jeg har vært på tur. Målet var en folkekunstfestival i Kargopol. Kargopol er en liten, vakker by ved Onegas elvebredde, i Arkangelsk fylke, nordvest i Russland. Togreisa fra Moskva tok en natt.

 

 

Her var det stor aktivitet hele dagen. Det var åpne verksteder, med mulighet til å selv få prøve forskjellige teknikker i veving, fletting av bånd, lage små dukker eller leirfigurer. Og det var boder, utstillinger og salg av alle slags håndverk.

Kargopol er kjent for sine spesielle leirfigurer. De beskriver dagliglivet, mennesker og dyr. Noen er utrolig vakre og kreative. Figurene ble opprinnelig lagd som leker for barn.

 

Det var mye å se på. Fargerike drakter med fine detaljer. Det var dans og sang.

Men jeg er aldri på tur uten å se etter noen som spinner – eller noe spinnbart. Og spinnere fant jeg her i Kargopol. Først møtte jeg denne damen, som jeg desverre ikke oppfattet navnet på.

Hun lærte å spinne på min Kromski-håndtein – og jeg på hennes russiske håndtein. Det er to forskjellige spinneteknikker. Og vi begge trengte øvelse for å få det til. Etterpå fikk jeg hennes i gave – og hun fikk min.  Vi begge ble fornøyde. Så nå sitter vi i hvert vår land og øver videre.

Men hun var ikke den eneste spinneren jeg møtte.

Denne blide, koselige damen, hadde en gammel hjemmelagd rokk. Den er i metall. Rokkehjulet er et gammelt sykkelhjul. Hun fortalte at det var mannen hennes som lagde den etter krigen.

Rokkesnora er en metallreim. Det beste av alt var at rokken var overraskende god å spinne på.

 

 

 

Det er så mye jeg kunne fortalt mere om. Det var en kirke i hver retning en så. Noen med veldig mange kupler. I kulturhuset var det vakker sang og dans. Husene var stort sett gamle, noen slitte og grå, andre fargerike og nydelige.

Og i huset til venstre bodde vi.

Den siste kvelden ga jeg et minikurs i båndvev til mitt fantastiske reisefølge, Zoia, Nadesjda og Svetlana. Det var en kjempeopplevelse for meg å få være med dem på denne reisen. Спасибо, Зоя, Nadesjda и Светлана.

Jeg rakk også å spinne en del meter på på håndteinen min. Her, en stund på på stasjonen i Njandoma, før nattoget førte oss trygt tilbake til Moskva.