…skal nå bli gode og varme. Siden sommeren ikke klarer å varme meg, så kan jeg like gjerne spinne nytt sokkegarn. Noen av fibrene kardet jeg i fjor.

Godt sokkegarn bør være tre-trådet.  Jeg skal spinne en spole med silke. Silkefibrene gir styrke og glans til sokkegarnet.

Så skal jeg spinne en spole med mohair. Mohair gir både varme, styrke og glans.

Og den siste spolen skal være ull – for varme og mykhet. Jeg har ikke bestemt meg enda for hva slags ull jeg skal velge. Men tror det bør bli shetland, falkland eller sjeviot. Alle de ullsortene er brukbare til sokker. Tilslutt skal de tre trådene tvinnes sammen. Det blir supert garn. Jeg spant sokkegarn i denne kvaliteten også i fjor sommer, men de sokkene ga jeg bort.

På Aura-rokken er jeg også igang med nytt prosjekt. Denne gangen med et blått kardeflak som blir spunnet til entrådet garn. Jeg har lagt inn smale tøyremser som er avklipp fra overlockmaskina.

Over skyene er heldigvis himlen alltid blå. Tenk om skyene kunne spinnes. De ser så myke ut. Det ville blitt et luftig garn i mange, ganske vakre, grånyanser. Men nå vil jeg at skyene forsvinner fortest mulig, så jeg kan se den blå himmelen. Jeg skal jo sitte i gata i Ringebu og spinne i morgen, lørdag. Og da liker jeg at det er ordentlig sommervær.

Comments(6)

Det var ikke lett å ta bilde av alle 28 rokkene og spinnerene på en gang. Men her kan dere ane stemninga. Det var et fantastisk kurs.

Her skal det kardes. Vi hadde tilsammen 10 – 12 kardemaskiner.

Lexi får alt til å se enkelt ut.

Det var fiber, det var farger, det var rokker, det var mange glade mennesker.

Takk til Lexi. Og takk til alle som var med på Campen. Dette ble en uforglemmelig helg.

Comments(4)

… bare se…

En gang for mange, mange, mange, ja enda flere år siden, trodde jeg at jeg kjøpte den rokken jeg skulle ha resten av livet. Og jeg hadde heller aldri trodd eller drømt om at jeg skulle ha flere rokker. Men, det er da så mange år siden jeg tenkte det. Den første rokken min ble bytta ut for ca 21 år siden. Og etter den tid har det kommet en ny rokk i huset – og en til – og en til. Kanskje jeg har kommet ut av tellinga. Her for et par dager siden viste jeg fram spinnerommet mitt. Jeg fortalte at jeg har tre rokker. Men min gjest pekte på en rokk på hylla: “Hva med den?” Ok, det er 4 rokker, det er barnebarnet som bruker den. Så tittet hun inn i glasskapet: “Men den da?”  Det er min gamle elektriske… Ok, jeg har 5 rokker. Og nå mens jeg skriver dette kom jeg på at jeg har en rokk på hytta. Da blir det 6 rokker.

Så for å komme til poenget, i går kom det enda en rokk. Den er sååå fin. Det er en stund siden første gang jeg så den på et bilde. Og rett etter jeg hadde lest om den, ble den bestilt. Det er en ny rokk fra Majacraft. De har lagd den i samarbeid med Lexi Boeger.

Kanskje det var like greit at rokken kom en uke eller to seinere enn beregnet til Lillehammer. For nå fikk jeg ekstra god hjelp til å skru den sammen, for det var det Lexi selv som tok på seg den oppgaven.

Se så fin den er da. Her må en bruke hodet i dobbelt forstand – for dette er rokkehodet.

Noe sånt har jeg aldri sett før. Dette blir spennede.

Jeg tror ikke denne rokken kommer til å bli erstatning for noen av de andre rokkene mine. Det får tiden vise. Jeg tenkte først på diverse effektgarn da jeg bestilte rokken.

Nå er det dette som står først i køen. Kanskje vi sees på galleri Zink i morgen kl. 17.00

Comments(3)

Jeg skrev litt i et tidligere innlegg om Lexi Boeger sitt kunstprosjekt som skal vises i Lillehammer – Norge fra 7. – 18. mai 2010. Hun inviterte “alle verdens håndspinnere” til å delta i en del av prosjektet som skal vises på galleri Zink i nevnte tidsrom. Alt garnet hun fikk tilsendt skulle settes sammen til en stor hespe.

Dette er klipp fra en del av forarbeidet til det som skal skje i Lillehammer i mai 2010. Dette foregår på hennes hjemsted i California.

Kan du se garnet ditt? Jeg kan se mitt.

Men Lexi vet råd. …Fra den ene til den andre…

Og sånn gikk jo dagene…

Nå er det ikke så lenge til garnbunten kommer til Lillehammer. Lexi skal også holde spinnekurs her 8. og 9. mai. Gjett om jeg gleder meg? Dette blir det største spinnespennende som noen gang i historien har skjedd i Norge. Det kommer deltagere fra Sverige og Danmark i tillegg til norske spinnere. Skal du og være med?

Men først skal utstillinga monteres på galleriet. Fredag 7. mai kl 17.00 skal det skal være utstillingsåpning.  Og 8. mai skal kursrommene stå klare, like i nærheten av Spinnvilt sine lokaler. Bord, kardemaskiner og stoler skal på plass før alt er klart for alle kursdeltagerene.  Og vi må jo ha noe sosialt fellesskap i tillegg. Det blir muligheter til å utveksle spinneerfaringer, snakke om farger og fibre, rokker – store rokker små rokker, utveksling, karder, spoler og pipeåpninger uten at noen ser uforstående på deg. Vi kan snakke om lengden på ynglingshespetreet, flate eller buede håndkarder, kardemaskiner, bluefaced leicester og corriedale, og alle måtene vi etterbehandler garnet på da.. åhhh, dette blir herlig. Jiiipii.

Er du spinner og ikke skal på kurset, men bare se utstillinga?  Ta kontakt da. Jeg kan gjerne være veiviser i Lillehammer om det passer sånn. Og nye spinnevenner er det alltid hyggelig å treffe.

Comments(3)

Her en dag var jeg så heldig å få besøk av en spinner. Han er ikke så veldig stor selv om han snart fyller 4 år. Men  han er min veldig gode venn og spinnekamerat.  Han måtte jo se det nye spinnerommet. Og der, øverst på hylla, hadde rokken over alle rokker fått plass. Den måtte selvfølgelig settes ned på gulvet. Det er ikke akkurat første gang den gutten sitter foran en rokk. Og det er heller ikke mange jeg har besøk av her hjemme som er like ivrig som han til å lære.

Små ivrige fingre trer tråden som røyk gjennom pipeåpninga, gang etter gang.

Men se så fint det går etterhvert. Fortsetter det på denne måten, så klarer han seg selv ved rokken om ikke så altfor lenge.

Kardemaskina har enda en gang fått jobbe med mange fibre. Denne gangen har jeg tenkt på garnbunter med effektgarn. Så kardeflakene er ekstra store. De er tykke. Og de inneholder mye spennende, farger og fiber. I tillegg har jeg ikke kardet dem mer enn nødvendig. Her skal alle ujevnheter få komme fram.

Nå er det bare å komme igang med spinning. Kardeflakene venter både på meg og på nye eiere.

Comments(4)

For litt lenge siden begynte jeg å pusse opp et rom her i heimen. Og nå i romjula, med mye hjelp av de andre, skjedde det store ting – det at jeg  flyttet alle spinn-spinn sine rokkesaker, rokketing, rokkerot, fiber, t ull, papirer og bøker ut fra stua og inn på rommet.  Jeg vet ikke hvem som ble gladest. Jeg eller leilighetens øvrige beboere.

Mine tre rokker og jeg krever både plass og oppmerksomhet. Jeg har en tendens til å spre ull, fiber, glitter og stas i en ganske stor omkrets rundt stolen min. Og skjer det noe ved f.eks. to rokker i samme periode – så vet jeg sjøl veldig godt hvordan det ser ut rundt meg. I tillegg bruker jeg ofte flere dager på hvert prosjekt… da er det ekstra fint å  ha dette rommet helt for meg sjøl.

Snart skal det komme et teppe og noen bilder opp på veggene. Så her blir det godt å være. Vinduene vender ut mot den lille hagen. Om sommeren ser jeg blomstene – og nå om vinteren er det småfuglene som skaper liv utenfor vinduene. Det er også en dør fra rommet og ut til hagen. Det blir fint når jeg vil ha uterokk til sommeren.

Utstyr og bøker har fått egne skap med glassdører. Ull og diverse fiber har også et stort skap. Og jeg har et arbeidsbord med klaffer, det kan være stort eller lite etter behov. Bordet har fulgt meg i endelogfemti år, så jeg er ekstra glad for at det er plass til det her inne.

Jeg har og kardet en del kardeflak, nå i jula, som snart skal legges ut til salg hos Spinn-spinn

I noen av flakene er det både silke og angora. Jeg har og brukt alpakka, ull og litt glitter i de fleste. En del av fibrene har jeg farget sjøl. Og alle sammen er bare deilige.

Mørketid er tittelen på garnet som er på rokken nå. Håper det blir ferdig før vinterdagene blir lyse…

Comments(3)

En gang for ganske lenge siden, bodde jeg i en lita grend som het Losna. Og da, for ca 25 år siden kom rokkeklubben i gang. Vi var en gjeng unge damer som møttes med rokkene på mitt vev-verksted. Og det fortsatte vi med i en del år. Så flyttet jeg til Lillehammer og rokkene sto ganske stille. Vi spant i alle fall ikke sammen lenger. Men så, etter noen få år, startet jeg rokkeklubben igjen. Vi var 3-4 stk som møttes jevnlig hver måned ett par år på stua hjemme hos meg. Da Spinnvilt fikk egne lokaler var jeg raskt frampå med å foreslå at rokkeklubben kunne være der. Da kunne flere få være med. Og sånn ble det. Og nå treffes vi i Lillehammer rokkeklubb den første mandagen hver måned. Vi er som oftest 7-8 som spinner sammen. Men noen ganger er vi bare 3 og andre ganger er vi 12. (Rekorden var 17). Og spinnerene kommer stort sett fra Hedemark og Oppland. (I tillegg til hun som iblandt kommer reisende med rokken fra litt sønnafra Oslo da). Og alle er glade – og alle spinner. Den yngste er 10 år og den eldste, ja, det er er nok meg.

Og sånn som vi spinner. Rokkene går i full fart. Det blir sikkert produsert flere kilometer garn hver gang.

Her fylles spolen med fiber fra moskus.  Og til høyre er det blanding med soyasilke og ull som spinnes.

På bilde over fyker merino inn på spolen. Og fiber fra lama blir til garn til høyre.

Denne gangen ble det også spunnet julegarn. Både englehår, bjeller og glitter forsvant inn på rokkene.

Comments(3)

Nå har jeg opplevd dette og.  Man skal ikke kaste stein på glasshus, men spinne kan man.  Jeg har spunnet i glassrommmet mellom to badstuer. Det var en ny og varm opplevelse, enda det snødde litt mens vi var der. Men jeg var ikke alene. Jeg var på tur med Spinnvilt. Spinnvilt skulle holde et minispinnekurs en dag i høstferieuka.

Den som hadde lyst, kunne hoppe i bassenget i pausen.

Men alle ble sittende.  Her er det full konsentrasjon. Alle spinner på håndtein.

Tilslutt ble det også litt tid til å prøve rokken. Her ble det spunnet armbånd. Morsomt for både store og små.

Comments(3)

Så forsvant jeg enda en gang på tur østover. Jeg blir liksom aldri ferdig med å reise den veien. Det er så utrolig opplevelsesrikt og fargerikt når en ser lenger enn gråtonene som det også er mange av i Russland.

Har du hørt sangen om kalinka? Endelig fikk jeg se og smake bærene. Buska var pen, og bærene var fristende, vakre og røde der de hang i store, delikate klaser. Men jeg har aldri smakt så sure bær tidligere. Rognebær smakte som pastiller i forhold til disse.

Калинка, калинка, калинка моя! В саду ягода малинка, малинка моя!

Jeg kom over ett par rokker denne gangen. Den ene gammel, den andre eldgammel. Også ga jeg et lynkurs i brikkevev til Galina og Nadesjda. Begge underviser i tekstil på skoler. Nadesjda har lært brikkevev for mange år siden, men har glemt teknikken. Så neste gang jeg ser dem, kan de kanskje vise meg flere nye bånd.

På datsjaen ble det disket opp med vin og røkt fisk fra selvbygd kombinert grill og røkeovn.

Det tok en time eller to før fisken ble ferdigrøkt. Vi benyttet tiden til en rusletur i nærområdet. Jeg har vært her mange ganger tidligere, men blir like fasinert hver gang. Det er blomster, hus, gjerder og porter i alle farger og fasonger. Bebyggelsen bærer preg av stor fantasi og skaperglede.

Turen gikk videre til de dype skogene. Og der dukket denne unge pioneren plutselig fram. Han har nok sittet her i mange, mange år med boka si. Noen har satt en lue på hodet hans, så helt glemt er han nok ikke.

Min reise gikk videre fra den lille byen og inn til Moskva. Der rakk jeg å se en fantastisk akvarellutstilling av Boris Messerer. Han er bl. a kjent for alle sine kulisser til opera og teaterforestillinger ved de mest kjente teaterene i Russland.

Etterpå besøkte jeg museet til den merkelige mannen Nikolaj Konstantinovitsj Rerikh (Николай Константинович Рерих). Og heldigvis ble det også tid til en vandring på Pusjkin-museet. Pusjkin-museet har jeg besøkt mange, mange ganger – og jeg blir aldri lei av å gå der.

Tusen takk til mine gode russiske venner som deler mange fine opplevelser med meg. De neste dagene skal brukes til garn og spinning. Det er jo liksom det jeg driver med da. Kanskje det blir litt større fart på rokken etter denne lufteturen.

Comments(2)

Så er vi tilbake på fjellet, rokken og jeg.  Her er det stille og godt å være når jeg trenger å trekke pusten dypt. Dessuten liker jeg så godt å spinne når jeg er her. Og det passer bra. For etter noen lørdager med gatesalg i Ringebu har det blitt så god plass i garnhyllene mine. Jeg har tatt med meg en del halvferdige spoler som bare manglet litt spinning og mye tvinning. I tillegg har jeg rotet i restekassa på SPINN-SPINN. Der fant jeg noen fine tops som jeg tok med meg. Så får jeg se hva jeg får gjort de neste dagene.

Jeg gikk en tur mellom regnbygene i dag. Blåbærlyngen har allerede fått fine høstfarger.

Det er vakkert på fjellet nå. Her er det mange farger å hente.

I dag har jeg også rukket å spinne en bunt med wensleydale. Den er fra den topsen som ligger på bordet på det midterste bildet. Der ser dere hvordan jeg har trukket fibrene litt ut så de er lettere å spinne. Disse fibrene har ligget en god stund i restekassa hos SPINN-SPINN og ventet på å bli til garn. Og endelig, i dag skjedde det.

Bildene under er fra varden – og regnværet som kommer fra nord. Da var det på tide å komme seg tilbake til hytta igjen. Og nå på kvelden fikk jeg besøk av en sau. Den skulle bare visst hva jeg driver med…

I morgen lurer jeg på om jeg skal gå å se etter gull nede i lia, der regnbuen endte…

Comments(3)