Kategoriarkiv: Om rokk

Håndspunnet garn, hespetre og farger.

IMG_4631

Livet på sommerfjellet tok slutt for en snau uke siden. Det ble litt spinning nesten hver eneste dag.  IMG_4491

IMG_4497

Jeg hadde ikke med meg spolestativ som passet til alle spolene mine. Men denne løsningen fungerte også ganske bra. Jeg brukte en strikk til å feste strikkepinnen som går gjennom spolen i den største kjelen. I den lille kjelen har jeg en tvinnetråd. Så kunne jeg tvinne mine tre tråder.

IMG_4492 IMG_4510

IMG_4504

IMG_4655

Det er så fint å sitte på fjellet med rokken. Det er ferie, fugler, farger, fiber og funderinger.

IMG_4627 IMG_4634

Jeg tenkte på det å måle lengden på et håndspunnet garn.

IMG_4517 Mitt hespetre har en omkrets på ca 185 cm. Men garnet «krymper» litt når det vaskes etter spinninga. Derfor kan jeg ikke måle lengden rett etter jeg har spunnet det. (Håndspunnet garn er jo nesten aldri ferdig før det er vasket, uansett hvor rene fibrene er). Det blå garnet på hespetreet er det samme som henger til høyre på bildet under.

IMG_4652

Alle disse tre buntene er hespet opp på samme hespetre. En kan nesten ikke tro det når en ser hespene henge sånn. Den røde hespa til venstre måler ca. 90 cm, og den blå til høyre ca 27 cm. Det er fibrene og spinneteknikkene som er forskjellige. Og alle kan jo se at resultatet ikke er likt. Så når jeg måler hvor mange meter mine garnbunter er, så teller jeg alltid omgangene på bunten. (Det er jo greit å gjøre mens jeg har det på hespetreet). Etterpå vasker jeg garnet. Og når det er tørt, fester jeg hespa til et fast punkt, f.eks dørhåndtaket – og nå først måler jeg omkretsen. Omkrets x antall omganger = ca meter ferdig garn

IMG_4637

. IMG_4676 PS. Den lille blå kan strekkes ut til ca 70 cm. Den er nemlig spunnet på en strikk!

 

 

 

Garnet ble til skjerf og nye ting kom til…

Garnet  jeg spant i forrige innlegg har blitt til dette skjerfet:

IMG_4085

Litet, luftig og lett. Akkurat passe stort til pynt, men det er også fint to ganger rundt halsen for å varme meg, eller rundt hodet, kanskje. Det er ikke enkelt å være fotomodell, skjønner at det er et eget yrke.

IMG_4086 IMG_4081

Tiden har ikke stått stille, selv om det kan virke som det her på bloggen min. Vi har hatt besøk av Glynis og Owen/Majacraft. Med innlagt hyttetur.

IMG_3949 IMG_3953IMG_3991 IMG_3972

Glynis og jeg hadde en kvelstund med hekla på verandaen her hjemme. Og Rokken min fikk godt stell av Owen.  IMG_4007 IMG_3938

Hovedmålet dems her i Lillehammer og Norge, var besøket på Spinnvilt.

IMG_4019

Etter besøket fra New Zealand ble det tid til farging, karding og spinning.

IMG_4033 IMG_4035 IMG_4036 IMG_4039

Og jeg har brukt hekla.

IMG_4042

Her ligger fibrene i hekla …

IMG_4041 IMG_4045

Etter at fibrene blir trukket gjennom en diz – ender den som en fin, lang remse, klar til spinning. Nå ligger nøstene klare til spinning i ferien.

Jeg har gjort i stand mere til feriespinninga. Foran krafsa ligger et ca 100 gram fiber, mest merino, alpakka og silke.

IMG_4051

Etter noen minutter i krafsa ble et omdannet til denne luftige haugen. Den skal feriespinnes uten mere forarbeid.

IMG_4058

Og tar jeg med e to siste dagers spinning – så har dere fått med alt jeg har gjort den siste tiden.

IMG_4050-001 IMG_4062 IMG_4060-001 IMG_4066 IMG_4067

Det rosa kardeflaket som ligger midt i haugen ved kardemaskina, på noen blider lenger oppe, ble spunnet rundt en kjernetråd. Det gjorde jeg med to kardeflak. Så ble det tvunnet rundt en tråd til – før garnet på de to spolene til slutt ble tvunnet med hverandre.

Og vips…

IMG_4069 … ble spolen fylt opp.

IMG_4071

Spolen ble full …

IMG_4070

Kjempefull. Og jeg ble fornøyd. Siden jeg ikke klarte å vente med dette til ferien, så får jeg finne noe annet å spinne. Heldigvis er det fortsatt noen dager igjen.

Forresten, det fine spolestativet jeg nettopp har anskaffet meg, jeg skjønner ikke at jeg ikke har kjøpt det tidligere. Det passer superfint til auraspolene mine + til spolene på robertarokken. Jeg har alltid tenkt at jeg skulle klare meg med mine mer eller mindre oppfinnsomme måter å holde spolene på plass mens jeg tvinner. Men dette overgår alle mine tidligere triks og ideer. Tråsnella står også rolig på den. Ikke noe surr i tråden leger. Så lettvint da.

 

 

 

 

 

 

 

Roberta heter hun…

… og hun er nytt medlem av min rokkefamilie. Hun kom som gave fra meg til meg på min bursdag for noen veldig få dager siden.

IMG_2764

(Dvs. jeg kunne ikke holde meg – så jeg tok den i bruk for en uke siden). Og jeg som trodde at jeg hadde mange nok rokker. Men det var jo før jeg hadde tenkt meg nøye om. Roberta

Hun er fin fra alle kanter. Men hun trenger ganske mye stell for å bli en superrokk. Det vil jeg gjerne at hun skal bli. Så nå stulles og stelles hun noen timer hver dag. Hver spole skal «kjøres inn» i 8 timer. Det vil si at den skal smøres hver halve time, altså åtte ganger på hver spole. Så det er ikke avskrekkende altså. For noen år siden «kjørte jeg inn» Robertaen som Spinnvilt har, så dette har jeg gjort før. Og da fant jeg ut noen lure ting synes jeg. Jeg merker hver spole med et nummer. Og så noterer jeg i boka mi hvilken spole jeg bruker til enhver tid, til alle spolene har fått sine 8 timer. Jeg spinner stort sett det jeg har lyst på til jobben er gjort. Men jeg velger allikevel ikke de fineste fibrene jeg har. Det kan jo hende jeg søler litt vaselin eller olje både her og der.

IMG_2765  IMG_2766

 

IMG_2769  IMG_2768

Først løsner  jeg vingen og spolen, drypper på noen dråper olje (spesiell rokkeolje eller mineralsk olje) på tenen.  Så bruker jeg Roberta sin egen vaselin eller en annen hvit vaselin på endestykkene.

IMG_2770

Jeg har en kjøkkenrull som jeg bruker til å tørke av overflødig fett. Noen ganger søler jeg… det er kanskje ikke til å unngå.

Sjøl liker jeg å spinne enkle spinnefibre når jeg kjører inn spolen. Falkland, bluefaced leicester, corriedale osv. Akkurat nå har jeg alpakka på spolen. Jeg merker at alpakkaen ikke er like enkel som ull å spinne, nå før spolene er innkjørt.

Rokken har jo flere innstillingsmuligheter. IMG_2771

Her foran ser dere av-påknappen helt til venstre. På midten er det et hjul som jeg vrir mot høyre hvis jeg vil spinne garn med mye sno – og mot venstre for mindre sno på garnet. Når jeg har funnet den riktige snoen på en garntype, så kan jeg spinne spole etter spole uten å røre den knappen. Til høyre er  knappen jeg bruker for å bestemme spinneretningen. Ned for Z-sno (vanlig spinning), og opp for S-sno (vanlig tvinning).

IMG_2773

Dette bildet ble litt utydelig. Men dere ser vingebremsen håper jeg. Det er en nylonsnor som er festet i trepluggen, så går den i et spor over pipeåpninga og festet til en fjær. Fjæra er hektet over en krok. Jeg har snudd litt på kroken i forhold til hvordan den var da jeg kjøpte rokken. Jeg synes det er lettere å hekte fjæra av og på når den står sånn som jeg har den. Og det er denne vingebremsen som bestemmer inntrekket på rokken. Nå som jeg kjører inn rokken, trenger jeg nesten ikke å bruke vingebremsen i det hele tatt. Jeg kan til og med hekte den av. Men vil jeg ha sterkere inntrekk, så vrir jeg litt på trepluggen.

IMG_2760

IMG_2754

Etter disse timene med innkjøring, vil rokken dure å gå problemfritt i årevis. Akkrurat som en superrokk skal. Så nå står hun her ved vinduet, på det røde bordet, som var akkurat passe å sitte ved. Fint, ikke sant?

(På høyre side står lille snerte S45, det er også en av mine ynglingsrokker).

Tove tuller …

… ikke. Det kan kanskje virke sånn noen ganger. Men jeg har hivi meg med på «tulle-bølgen». Det så dere vel på forrige innlegg også. Nå har jeg riktignok spunnet med tuller i «alle» år. Det må en jo gjøre om en vil spinne kardegarn. Først satt jeg i årevis og kardet ulla med håndkarder, av den enkle grunn at det var ikke andre valg, for meg, tidligere. For omtrent 24 år siden kjøpte jeg kardemaskina mi.  Og da ble spinnelivet både mye enklere og mere variert. Jeg kunne dele opp kardeflakene ettersom hva slags garn jeg ville spinne. Noen ganger delte jeg kardeflaket i mange smale remser på langs. Da spant jeg garn som lignet litt mer på kamgarn enn kardegarn. En blanding liksom. Andre ganger rullet jeg kardeflaket til en tjukk, lang pølse og strakk det ut – forsiktig – lengre og lengre og lengre. Ja mange meter. Da ble garnet enda likere kamgarn når jeg i tillegg spant det rett ut fra pipeåpninga på rokken. Også var det kardegarnet da. Det myke, luftige og varme garnet. Det må spinnes med tuller. Da gjorde jeg som så:

IMG_2637

Her har jeg et nykardet kardeflaket. Det er forøvrig en deilig blanding av merino og silke + litt alpakka, litt hvit kasjmir, litt gråbrun kasjmir og possum.

IMG_2639

Sånn ser det ut i hele sin lengde. Det «fluffer» seg opp når jeg trekker det av kardemaskina. (Der ligger jo fibrene veldig sammenpresset). Det er nå ca noen og 60 cm langt (65), og 30 cm bredt, og 4 cm høyt her det ligger. Også veier det akkurat 50 gram. Jeg har kardet det to ganger.

IMG_2642  IMG_2643Med den ene handa tar jeg ett skikkelig tak rundt kardeflaket – og med den andre handa river jeg av en passe bit. (Akkurat det klarte jeg av naturlige grunner ikke ta bilde av).

IMG_2644Men her ser dere biten. Omtrent akkurat like stor som flata på en håndkarde. Og fibrene ligger også omtrent som dem ville ha gjort hvis jeg hadde brukt håndkardene. Og her spinner jeg fibrene på tvers.

IMG_2648

Så er det bare å ta et forsiktig tak rundt fibrene – og spinn i vei. Fibrene kan trekkes ut i laaange lengder, akkurat like langt som armen din kan strekke seg. Her blir det kardegarn.

Så var det «tulle-bølgen» som jeg ser på internett. «Alle» skal spinne med tuller. Det er tydligvis en trend. Og tullene blir så fine, de ser akkurat ut som de jeg lagde på håndkardene tidligere. Jeg fant mange forskjellige fremgangsmåter å lage dem på. Dette ville jeg også prøve. Jeg skal jo spinne til en jakke. Det passet bra. Haugen med tuller jeg lagde ser dere på det forrige innlegget her på bloggen. Og sånn gjorde jeg det for noen uker siden:

IMG_2606IMG_2608

Jeg hadde to smale spiler, den ene la jeg under ulla, den andre oppå. Så  rullet jeg innpå litt ull, og rev det av kardeflaket.

IMG_2609

IMG_2610

Så trakk jeg forsiktig ut først den ene spilen – så den andre. Og sånn fortsatte jeg til alle mine tuller var ferdige. Jeg har spunnet og vasket de to første buntene. De henger på tørkestativet.

IMG_2634

Den tredje er enda på rokken. Det er den som er på dette bildet.

IMG_2633

Rokken står mellom bordet og vinduet. Det er bare å strekke ut armen og ta en ny tulle å spinne i vei. Lettvint. Her ligger de til og med i den rekkefølgen jeg vil spinne dem. Den ene raden til den ene spolen – og den andre raden til den andre spolen. Etterpå skal de tvinnes til totrådet garn. Og jeg sitter ved vinduet, spinner, ser på været og fuglelivet.

Men hva synes jeg, sånn egentlig…

Det veldig enkelt å håndtere disse tullene som er lagd etter nymetoden.

Og hva gjør jeg neste gang?

Jepp – jeg fortsetter som før – sånn som jeg viste på de første 6 bildene her. Min metode er best for meg. Fibrene glir lettere fra hverandre og garnet blir luftigere. Men mine juksetuller er ikke så fine å se på.

Nå skal jeg bare bli ferdig med 106 tuller som jeg lagde da jeg fulgte tulle-bølgen.

 

Endelig fredag, …

… dagen en kan lene seg tilbake i sofaen og tenke tilbake på hvordan uka har vært. For meg har uka vært både travel og fin. Jeg har spunnet noen nye prøver på tråd/garn, spennende, kanskje det blir noe ordentlig ut av de en gang.

Men jeg har også spunnet noen nye garnbunter.

Bedre bilder kommer nok seinere. Nyvasket og tørket henger buntene inne på verkstedet mitt, sammen med ett par andre hvite bunter. De ble ganske spesielle, alle sammen. Men dere får ikke se annet en noen spoler med ubestemt masse her. Garnet skal på juleutstilling på Natthagen galleri, «Mot jul med NK-øst». Utstillinga åpner lørdag 24. november, kanskje vi møtes da? Det er et spennende galleri som ligger på Løten. (Du finner det også på facebook).

Førstkommende søndag skal jeg på Maihaugen med rokken min. Der skal jeg spinne ferdig dette. Jeg liker jo kontraster, så det blir sikkert bra å sitte i de gamle verkstedene med aura-rokken min.

Jeg har spunnet litt av ulla på forhånd. Jeg måtte jo se om det ble som jeg tenkte…

… og det blei det. Det er mange spennende fargekoblinasjoner her. Så denne spolen skal fylles opp på søndag.

 

Det er rokk med rokk

 

Sauer er ålreite dyr. Det er uendelig mange muligheter hvordan en kan spinne sitt eget garn med hjelp av ull, andre fiber og en rokk. (Her er det bilder av min Aurarokk fra Majacraft).

     

  Med glitter, ull, silke og mohair, kan garnet få både krøller og glans.

Og farger en ulla først, så kan det bli en fargerik opplevelse. Garnet kan tvinnes både en og to eller tre, fire ganger for å få effekten en ønsker.


Jepp – det er rokk med rokk.

Spinnekurs i Lillehammer og litt til.

Sist helg var det en ny gruppe som gjennomførte spinnekurs hos Spinnvilt. Og jeg er så heldig at det er en del av min jobb å lære bort forskjellige spinneteknikker. Det er så morsomt at det er så mange som ønsker å spinne sitt eget garn. Noen vil lære å spinne fordi de har dyr med fiber som egner seg til garn. Det kan være angorakaniner, mohairgeiter, alpakka, lama eller diverse saueraser.  Andre vil lære å spinne bare for garnets skyld. Det er jo noe eget å strikke med håndspunnet garn. Og flere og flere oppdager hvor avslappende og godt det er å sitte ved rokken, samtidig som de oppdager at spinning kan være både fargerikt og kreativt. Og da er det ekstra morsomt å lage sitt eget garn.

 

Her blir det da garn. Alle spinner på samme type rokk den første dagen. Og alle spinner med samme slags fiber. Vi spinner to spoler og tvinner til totrådet garn.

Det er et stort sprang fra aldri å ha prøvd en rokk tidligere – til å ta sin første bunt garn av hespetreet. Glede!

Ja, jeg ser litt trøtt ut her. Dette bildet er tatt tidlig søndag morgen. Vi klargjør de forskjellige rokkene som alle skal få prøve utover dagen. Her prøvespinner jeg rokkene i tur og orden, det hender jo at noe må justeres litt.  Denne gangen satt vi fram 7 -8 forskjellige rokker.

Søndagen er en veldig aktiv kursdag. Vi spinner med forskjellige fibertyper og forskjellige rokker.

 

Vi karder med håndkarder og kardemaskiner.

Noen liker å spinne med tuller…

… og andre med kardeflak. Og alle får prøve alt, om de vil. Og alle spinner tynnere og jevnere garn enn første kursdag.

De som har «fiberdyr» hjemme, har gjerne med seg litt for å prøvespinne. Da er det en fordel om fibrene er rene, for feit og ruskete fiber er ikke enkelt å spinne av. Sist helg var det ei som hadde med fiber fra angorakanin som hun spant. Sånt er ekstra morsomt.

Vil du og lære å spinne? Det blir kanskje et ekstrakurs 13. og 14. oktober. Men vi er avhengig av at det er mange nok som melder seg på – og det helst i dag/kveld.

Her hjemme går mitt eget spinneliv som vanlig.

Ok, du ser vel at her spinnes det på håndtein. Denne leirfiguren fant jeg i Kargopol, nord i Russland, og den fikk være med meg hjem etterpå.

 

Jeg har renset både mohairfiber og alpakkafiber.

Den som tror at tilsynelatende ren alpakkafiber er ren – tar feil. Noe dette vaskevannet viser.

Og etter diverse vaskevann, så viser fibrene seg fra sin beste side. Øverst ser du nyvasket mohair, og nederst nyvasket alpakka. Det er så vakkert og nydelig. Nå skal fibrene legges inn i skapet og være der til jeg vet hva jeg skal lage av dem.

På rokken spinner jeg en blanding med luksusfiber. Her er det både mongolsk kasjmir, alpakka, silke, merino, angora, kamel og sikkert noe mere. Dette tror jeg skal veves til et skjerf. Men det blir en annen fortelling.

 

Rokk – farger og fiber og fest

Dette har jeg gledet meg til i mange måneder.

Etter mange kvelder med planlegging og forberedelser, kunne Lillehammer Rokkeklubb, (ved Unni, Grete, Wenche og meg) ønske alle hjertelig velkommen til en forrykende rokkehelg. 8. og 9. september. Vi var tilsammen 26 spinnere utstyrt med rokker som deltok.

 

Deltagerene ble delt opp i grupper for å løse forskjellige oppgaver. De fordelte seg på forskjellige plasser i rommene, og ble forhåpentligvis enige om svarene. Noe de klarte med glans. Jeg er imponert over nivået. Her var det mange kunnskapsrike damer.

Her er det Lotte, Turid og Sally som lurer på hva slags fiber som befant seg de forskjellige boksene.

 

I karderommet var det aktivitet nesten hele tiden. Her var det mange som bidro med ull fra mange forskjellige saueraser, silke, alpakka, plast, bomull, nylon, lin, angora, gull og glitter + mye jeg ikke husker, til felles glede på bordet.

Silja i full konsentrasjon med sin Majacraft Aura (rokk).

 

Elizabeth med Asford Joy, Liv med Louet S10. Bildet til høyre viser en rad med Ashford sine reiserokker. (Det er nesten som en moteoppvisning dette)

Dalia, Anette og Sally. Alle med Louetrokker.

  

Her er det mange fine rokker og damer.

Tina med Ashford Country og Turid med Louet S10

     

Og bordet ble fylt med så mange vakre garnbunter. Noen ble til underveis – og andre var medbrakte.

Jeg tror vi var mange slitne som møttes til middag i Kvernhusveien om kvelden.

Vi var 21 personer rundt bordene. Det var trangt, men alle fikk plass. Og det ble en veldig hyggelig kveld.

Dagen etter var vi i full gang fra kl 10.00. Da var det tid for mere spinning og tid for premieutdelinger.

Inger, Elisabeth og Anette vant fiber.

Hilde, Rita og Nanne var også glade vinnere.

Og Lene stakk av med seieren i konkuransen om å spinne den lengste tråden av 5 gram ull.

Det viste seg at alle sammen vant premier. Det synes jeg var morsomt. Her kommer reklamen: Premiene var gitt av Lillehammer Rokkeklubb, Unni Grethe Lurås Brubakken, Moskus Design, Spinnvilt og SPINN-SPINN

Og her er vi fra Lillehammer Rokkeklubb, som ledet det hele. Fra venstre Unni Grethe Lurås Brubakken, Grete Sponga, Wenche Ørbæk, og meg, Tove Skolseg.

Bloggspinner på spinnetur i vakre Kargopol. (В Каргополе …)

Moskva - Arkangelsk 

В красивом Каргополь …  Jeg har vært på tur. Målet var en folkekunstfestival i Kargopol. Kargopol er en liten, vakker by ved Onegas elvebredde, i Arkangelsk fylke, nordvest i Russland. Togreisa fra Moskva tok en natt.

 

 

Her var det stor aktivitet hele dagen. Det var åpne verksteder, med mulighet til å selv få prøve forskjellige teknikker i veving, fletting av bånd, lage små dukker eller leirfigurer. Og det var boder, utstillinger og salg av alle slags håndverk.

Kargopol er kjent for sine spesielle leirfigurer. De beskriver dagliglivet, mennesker og dyr. Noen er utrolig vakre og kreative. Figurene ble opprinnelig lagd som leker for barn.

 

Det var mye å se på. Fargerike drakter med fine detaljer. Det var dans og sang.

Men jeg er aldri på tur uten å se etter noen som spinner – eller noe spinnbart. Og spinnere fant jeg her i Kargopol. Først møtte jeg denne damen, som jeg desverre ikke oppfattet navnet på.

Hun lærte å spinne på min Kromski-håndtein – og jeg på hennes russiske håndtein. Det er to forskjellige spinneteknikker. Og vi begge trengte øvelse for å få det til. Etterpå fikk jeg hennes i gave – og hun fikk min.  Vi begge ble fornøyde. Så nå sitter vi i hvert vår land og øver videre.

Men hun var ikke den eneste spinneren jeg møtte.

Denne blide, koselige damen, hadde en gammel hjemmelagd rokk. Den er i metall. Rokkehjulet er et gammelt sykkelhjul. Hun fortalte at det var mannen hennes som lagde den etter krigen.

Rokkesnora er en metallreim. Det beste av alt var at rokken var overraskende god å spinne på.

 

 

 

Det er så mye jeg kunne fortalt mere om. Det var en kirke i hver retning en så. Noen med veldig mange kupler. I kulturhuset var det vakker sang og dans. Husene var stort sett gamle, noen slitte og grå, andre fargerike og nydelige.

Og i huset til venstre bodde vi.

Den siste kvelden ga jeg et minikurs i båndvev til mitt fantastiske reisefølge, Zoia, Nadesjda og Svetlana. Det var en kjempeopplevelse for meg å få være med dem på denne reisen. Спасибо, Зоя, Nadesjda и Светлана.

Jeg rakk også å spinne en del meter på på håndteinen min. Her, en stund på på stasjonen i Njandoma, før nattoget førte oss trygt tilbake til Moskva.

 

 

 

 

 

 

 

Litt luksus og håndteinsettet mitt

Det siste året har jeg spunnet en del små og store bunter med ekstra nydelige fibre. Nå etter påske har det vært skrevet litt om vicunafiber på en nettside. Da kom jeg enda en gang på at jeg har en bitteliten pose vicuna liggende i skapet mitt. Vicuna er verdens dyreste fiber. Jeg har flere ganger tenkt at jeg skal spinne den opp. Som med mange ukjente ting – så har det vært lettere å la den ligge. Men sist helg var jeg på hytta. Og da tok jeg med rokken og posen med vicuna.

Plan 1 var at den skulle spinnes til 2-trådet garn. (Jeg hadde med litt kasjmir jeg kunne blande den med som plan 2).

10 gram er ikke mye. Her er det ikke muligheter til å feile. Kanskje det er derfor posen har ligget så lenge.

Fibrene er korte. Kjempekorte. Det ser nesten ut som … lo fra bukselomma.

Først tenkte jeg at fibrene burde kardes lett til tynne tuller.

Jeg lagde flere tuller. Men det viste seg at et var like lett (eller vanskelig, alt etter som en ser på det), å spinne vicuna ukardet.

Det gikk ikke akkurat fort å spinne garnet. Jeg brukte ca 3 timer. 9 gram vicuna ble til 42 meter 2-trådet garn. Hva kan jeg bruke det til tro?

I alle fall – garnet ble fint, og spinneplassen på hytta er suveren.

Det er rokken min, louet s 45, som står foran det store vinduet. Og det er tydelig at vinteren har ikke tenkt å gi seg på en stund.

Her ligger samlinga mi. Fra venstre: Jak, lama, mongolsk kasjmir, kamel, moskus (qiviut), vicuna og lengst til høyre, possum. Alle fibrene er spunnet rene, dvs. de er ikke blandet med andre fibre.

Men jeg hadde med meg flere spennende ting til hytta. For noen uker siden fikk jeg en veldig fin gave.

En liten magpie håndtein med trinsen oppe. Den er vakker, nesten silkeaktig å ta på. Kroken er «lav», så den vil ikke kunne skades så lett. Jeg fikk og alt tilbehør en håndteinspinner kan ønske seg. Håndteinen er lett – og den går veldig fint. Jeg ønsket meg en håndtein til å spinne fibre som tar lang tid å spinne. Jeg tenkte det er lurt på reiser, for da trenger jeg ikke ha med så mye fiber… Det går jo så sakte å spinne, så en liten pose holder til mange timers moro. Nå er jeg i utgangspunktet ikke håndteinspinner. Men jeg ser fordelen med håndtein når en er på reise. Nå fikk jeg prøvd hele gaven. Jeg hadde også med en tops kasjmir/silke. Jeg må jo øve før jeg skal på langtur.

Tvinninga tok jeg på en dyak håndtein. Den er også ny, og den er tyngre enn magpie. Den egner seg godt til tvinninga mi. Men er også fin å spinne på. Den er malt i vakre farger. Den er glatt og blank. Og den går som en kule, surrer rundt og rundt i en liten evighet.

Hespetreet er også lagd av kirsebærtre. Det er nydelig håndtverk. Til høyre vises hespetreet i bruk, med min første bunt håndteinspunnet garn. Det ble ganske ujevnt altså, i tillegg til at det ble tjukkere enn jeg ønsket. 

Etter vask blei garnet nøstet opp på nøstepinnen.

Garnnøstet får to ender, akkurat som når en bruker et nøsteapparat.

Dette var morsomt. Posen med håndteiner, reisehespetre og nøstepinne kommer sikkert til å bli med på mange reiser i framtiden.

Håndtein er forresten det eldste spinneredskapet vi kjenner til. Til og med seilene på vikingskipene ble spunnet på håndtein. Rokken ble jo ikke oppfunnet før på 1400-tallet. Og håndtein er fortsatt et vanlig spinneredskap i flere land.