Kategoriarkiv: silke

Nyrokken og sokkene …

Dager, uker og måneder går nesten så fort at jeg ikke klarer å henge med. Det har vært mange spennende måneder, og mye spinning og enda mere farging av ull. Jeg har vært på lange reiser, sett mye spennende. Det har skjedd ting som har tatt krefter og ting som har gitt inspirasjon.

Det er alltid inspirerende med en ny rokk eller spinneutstyr.  Dette er rokken jeg i mange år har sagt at jeg skulle kjøpe hvis jeg fikk en mulighet, bare fordi den er så morsom. Den er bitteliten, mindre enn min lille S45. Louët hadde den i vanlig produksjon fra 1977 til 1985. Men som med noen andre rokker, bl.a S45, sluttet de å lage den.

DSC07769 1-DSC07768

Men heldigvis var dette rokken som Louët lagde til sitt 40-års-jubileum i 2015. Den måtte forhåndsbestilles, og jeg var så heldig at en av de 125 eksemplarene de lagde ble min.  Kjært barn har mange navn. Louët S40, står det på rokken.  Louët Hatbox blir den kalt rundt om i verden, hatteboksen, sier jeg.

1-DSC07771

1-DSC07776

Den er så liten, bare 40 cm høy, at det nesten er vanskelig å ta bilde av den.

For tiden spinner jeg sokkegarn. Det har jeg jo gjort mange ganger før. Men sokker trengs hele tiden. Denne gangen har jeg bestemt meg for å spinne tynnere sokkegarn enn det jeg har gjort tidligere. Gode sokker er nesten en vitenskap. Sokkene må være elastiske, de må kunne «puste», de må være varme, og de må være slitesterke. Så nå valgte jeg en blanding av cormo, romney, silke og kasmir + litt kamel. Disse fibrene hadde jeg farget tidligere, så jeg kunne bare ta de ut av eskene sine.

1-DSC07185 1-DSC07192 Jeg blandet fibrene i kammene. Kasjmirfibrene jeg hadde, var så korte at jeg byttet de etterhvert med kamel. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle spinne kabelgarn. Det skal være et slitesterkt garn. De røde og rosa fibrene  ble tvunnet på en spole, og de blå og grønne på den andre spolen. Tilslutt ble disse to spolene tvunnet sammen til kabelgarn.

1-DSC07622

Garnet ble mykt og godt å ta på. Men da jeg hespet garnet oppdaget jeg et felt som hadde veldig lite tvinn.

1-DSC07775 1-DSC07774Da lignet det ikke kabelgarn i det hele tatt. Så de metrene fikk en omgang til på rokken, denne gang på hatteboksen.

1-DSC07785

Det er litt vanskelig å ta bilde av en tråd uten hjelpende hender, men jeg håper forskjellen er synelig.

1-DSC07781

Og sånn ble de ferdige sokkene.

1-DSC07832

 

 

Litt luksus og håndteinsettet mitt

Det siste året har jeg spunnet en del små og store bunter med ekstra nydelige fibre. Nå etter påske har det vært skrevet litt om vicunafiber på en nettside. Da kom jeg enda en gang på at jeg har en bitteliten pose vicuna liggende i skapet mitt. Vicuna er verdens dyreste fiber. Jeg har flere ganger tenkt at jeg skal spinne den opp. Som med mange ukjente ting – så har det vært lettere å la den ligge. Men sist helg var jeg på hytta. Og da tok jeg med rokken og posen med vicuna.

Plan 1 var at den skulle spinnes til 2-trådet garn. (Jeg hadde med litt kasjmir jeg kunne blande den med som plan 2).

10 gram er ikke mye. Her er det ikke muligheter til å feile. Kanskje det er derfor posen har ligget så lenge.

Fibrene er korte. Kjempekorte. Det ser nesten ut som … lo fra bukselomma.

Først tenkte jeg at fibrene burde kardes lett til tynne tuller.

Jeg lagde flere tuller. Men det viste seg at et var like lett (eller vanskelig, alt etter som en ser på det), å spinne vicuna ukardet.

Det gikk ikke akkurat fort å spinne garnet. Jeg brukte ca 3 timer. 9 gram vicuna ble til 42 meter 2-trådet garn. Hva kan jeg bruke det til tro?

I alle fall – garnet ble fint, og spinneplassen på hytta er suveren.

Det er rokken min, louet s 45, som står foran det store vinduet. Og det er tydelig at vinteren har ikke tenkt å gi seg på en stund.

Her ligger samlinga mi. Fra venstre: Jak, lama, mongolsk kasjmir, kamel, moskus (qiviut), vicuna og lengst til høyre, possum. Alle fibrene er spunnet rene, dvs. de er ikke blandet med andre fibre.

Men jeg hadde med meg flere spennende ting til hytta. For noen uker siden fikk jeg en veldig fin gave.

En liten magpie håndtein med trinsen oppe. Den er vakker, nesten silkeaktig å ta på. Kroken er «lav», så den vil ikke kunne skades så lett. Jeg fikk og alt tilbehør en håndteinspinner kan ønske seg. Håndteinen er lett – og den går veldig fint. Jeg ønsket meg en håndtein til å spinne fibre som tar lang tid å spinne. Jeg tenkte det er lurt på reiser, for da trenger jeg ikke ha med så mye fiber… Det går jo så sakte å spinne, så en liten pose holder til mange timers moro. Nå er jeg i utgangspunktet ikke håndteinspinner. Men jeg ser fordelen med håndtein når en er på reise. Nå fikk jeg prøvd hele gaven. Jeg hadde også med en tops kasjmir/silke. Jeg må jo øve før jeg skal på langtur.

Tvinninga tok jeg på en dyak håndtein. Den er også ny, og den er tyngre enn magpie. Den egner seg godt til tvinninga mi. Men er også fin å spinne på. Den er malt i vakre farger. Den er glatt og blank. Og den går som en kule, surrer rundt og rundt i en liten evighet.

Hespetreet er også lagd av kirsebærtre. Det er nydelig håndtverk. Til høyre vises hespetreet i bruk, med min første bunt håndteinspunnet garn. Det ble ganske ujevnt altså, i tillegg til at det ble tjukkere enn jeg ønsket. 

Etter vask blei garnet nøstet opp på nøstepinnen.

Garnnøstet får to ender, akkurat som når en bruker et nøsteapparat.

Dette var morsomt. Posen med håndteiner, reisehespetre og nøstepinne kommer sikkert til å bli med på mange reiser i framtiden.

Håndtein er forresten det eldste spinneredskapet vi kjenner til. Til og med seilene på vikingskipene ble spunnet på håndtein. Rokken ble jo ikke oppfunnet før på 1400-tallet. Og håndtein er fortsatt et vanlig spinneredskap i flere land.

Sol ute – sol inne

Det er mange måneder siden sist jeg farget fiber. Men i dag skjer det igjen. I går kveld fant jeg fram fiber og la i bløt i tre kjeler. Og i formiddag blandet jeg farger.

Nå står fargekjelene på kjøkkenet og passer nesten seg selv. En topsblanding med silke og ull ligger i den ene kjelen. I en annen kjele ligger en topsblanding med ull og soyafiber. Og i den siste kjelen ligger det angorafiber.

I morgen tidlig skal jeg skylle fibrene. Jeg er spent på det ferdige resultatet.

Kvelden skal jeg bruke på å lese gjennom den siste spinneboka til Lexi Boeger. Jeg har, som mange andre, ventet lenge i spenning på denne. Det er snart to uker siden jeg fikk den i postkassa.

Jeg har ikke lest den fra perm til perm enda. Men jeg har sett at hun brukte garnet og teknikken min, som hun spurte etter, da hun hadde utstilling og holdt kurs her i Lillehammer i 2010. For meg var det en gledelig overraskelse. Det er mye spennende spinning i hele boka. Her er det noe å lære for oss alle, tror jeg.

 

Ellers er rokkene stadig i farta. Og på hespetreet står dennne bunten.

Det har også blitt tid til å bruke kardemaskina. Så ligger det en deilig stabel med kardeflak på arbeidsbordet og venter på meg.

Heldige meg :)

 

 

 

Snøprinsessens garn

Endelig… mars. Det betyr at våren nærmer seg. På de første dagene i mars har sola skint fra blå himmel. Rokken har surret og gått.  – Og jeg smiler igjen –  Alt blir liksom lettere når det lukter litt vår. Og det beste av alt – jeg storkoser meg foran rokkene.

snoprinsesse_LRG

Jeg lagde et ekstra kardeflak til meg selv, fra serien «Snøprinsessen», tidligere  i vinter. Og nå har jeg spunnet en bunt på 50 gram. I og med at det er så mye silkenoil og angora i det, så er det lite elastisk. Så det var rart å spinne av flaket. Jeg tipper det merkes også når det skal strikkes av garnet. Etterhvert vil angoraen danne en halo. Og det blir enda mykere. Garnet ble ganske veldig nydelig om jeg må si det selv. Det er utrolig deilig å ta på, klemme på og riktig grafse på. Også skinner det så vakkert i bittelite angelina som er blandet inn.

snoprinsessen

Jeg har også nettopp tatt opp en hespe nyspunnet garn fra nesten kokende vann i vasken.  Den er temmelig våt, selvom den har vært tråkka på mens den var inni et håndkle, så dette er ferske varer. Garnet mitt får som oftest en brutal behandling – men såpass må det tåle. Dette er en blanding av merino og alpakka.

ferskevarer

gamperokken den store rokken spinner jeg tjukt garn. Jeg er spent på hvordan det blir tilslutt.

storerokken

Ellers er skapet fullt av spennende kardeflak og tops som venter på å bli spunnet. Så nå er det bare å sette igang. Det er fint å veksle mellom de tre rokkene. Det er som et kinderegg, tre ting på en gang… En til kosespinning, en til vanskelig spinning og en til morsom spinning. Tjohei!

Romjulsrokk hos spinn-spinn

For litt lenge siden begynte jeg å pusse opp et rom her i heimen. Og nå i romjula, med mye hjelp av de andre, skjedde det store ting – det at jeg  flyttet alle spinn-spinn sine rokkesaker, rokketing, rokkerot, fiber, t ull, papirer og bøker ut fra stua og inn på rommet.  Jeg vet ikke hvem som ble gladest. Jeg eller leilighetens øvrige beboere.

julerokk

Mine tre rokker og jeg krever både plass og oppmerksomhet. Jeg har en tendens til å spre ull, fiber, glitter og stas i en ganske stor omkrets rundt stolen min. Og skjer det noe ved f.eks. to rokker i samme periode – så vet jeg sjøl veldig godt hvordan det ser ut rundt meg. I tillegg bruker jeg ofte flere dager på hvert prosjekt… da er det ekstra fint å  ha dette rommet helt for meg sjøl.

Snart skal det komme et teppe og noen bilder opp på veggene. Så her blir det godt å være. Vinduene vender ut mot den lille hagen. Om sommeren ser jeg blomstene – og nå om vinteren er det småfuglene som skaper liv utenfor vinduene. Det er også en dør fra rommet og ut til hagen. Det blir fint når jeg vil ha uterokk til sommeren.

IMG_0723

Utstyr og bøker har fått egne skap med glassdører. Ull og diverse fiber har også et stort skap. Og jeg har et arbeidsbord med klaffer, det kan være stort eller lite etter behov. Bordet har fulgt meg i endelogfemti år, så jeg er ekstra glad for at det er plass til det her inne.

Jeg har og kardet en del kardeflak, nå i jula, som snart skal legges ut til salg hos Spinn-spinn

I noen av flakene er det både silke og angora. Jeg har og brukt alpakka, ull og litt glitter i de fleste. En del av fibrene har jeg farget sjøl. Og alle sammen er bare deilige.

kardeflak

kveldshimmel_LRG snoprinsesse_LRG

solv_LRG myyyk_LRG

trollskog_LRG kardeflakstabel-1

morketid

Mørketid er tittelen på garnet som er på rokken nå. Håper det blir ferdig før vinterdagene blir lyse…

Jiippiijeje

Så ble det endelig ny kardemaskin til meg og. Etter snart 23 år med min gamle, gode kardemaskin ble fristelsen for stor. Gamlemor skal fortsatt brukes til de tøffe blandingene. Tror ikke det er noen andre som kan spise blonder, garnrester, angora, spælsau og alt annet rart i skjønn forening på samme måte som henne. Hun er tilogmed en utgått modell. «Louet grov» er hennes navn.

Det er sånn det ofte går.  Det en ung og nyere modell som tar over finarbeidet.

Først kardet jeg noen hvite rester jeg hadde i fibersuppeeska mi.

Det ble en hvit sky av merino, angora, silke, viskose, angelina og kanskje noe mere som jeg ikke kommer på nå. Det er utrolig at fibrene kan forvandles fra en ubestemmelig masse til en sky på så kort tid.

Etterpå kardet jeg noe merino og alpakka som jeg skal bruke til votter eller lignende. Jeg vil ha et melert garn. Men siden jeg hadde en dårlig dag – så slurvet jeg ivei. Det er sjelden lønnsomt. Jeg måtte karde ulla to ganger for å få den blandet sånn som jeg ville.

Til gjengjeld blandet alpakkafibrene seg veldig godt med merinoen. Og fargene i merinoen ble fordelt som jeg ønsket. Det ble stor forskjell på 1. og 2. karding. Men hadde jeg vært nøyere første gang jeg kardet, er jeg nesten helt sikker på at jeg hadde oppnådd det jeg ville med bare en karding.

En dag med overskudd og lyst, skal jeg gå systematisk til verks. Jeg har jo tilgang på 3 forskjellige kardemaskiner.  Så da skal jeg karde den samme fiberblandingen på alle tre. Det blir spennende det…

… jeg spinner, og jeg spinner

Rokkene mine står ikke ubrukte så lenge av gangen – selv om jeg føler det blir litt lange pauser iblant. I sommer har jeg spunnet sokkegarn. Til venstre står en spole silke, i midten en spole shetlandsull, og til høyre en spole kid mohair. Jeg har farget fibrene med jacquard syrefarger.

Dette ble tvunnet sammen til 3-trådet garn. Jeg har strikket vrangbordene. Og det blir fint på pinner nr.3

På den ene rokken min spinner jeg lysegrønt merinogarn. Det vil si, det blir ikke bare lyselysegrønt. Det blir også gult og beige. Det skal bli to-trådet, litt tjukt og forhåpentligvis mykt og godt. Kanskje det tilslutt ender som et gladskjerf til en kald vinterhals.

På den andre rokken spinner jeg shetlandsull. Dette tror jeg kan bli fint til votter.

Førstkommende lørdag skal jeg sitte i gågata i Ringebu å spinne. Også tar jeg med en kasse med ferdig garn og en kasse med nyfargedet spinnefibre. Det er jo morsomt å vise fram hva en kan få til i rokken.

Vi sees vel? Si hei til meg hvis du kommer da. Det er alltid ekstra hyggelig å snakke med noen som har lest bloggen min, vet du.

(Dette bildet er fra i fjor sommer. Men jeg sitter antagligvis på samme plass, utenfor blomsterbutikken, nå førstkommende lørdag 1. august også).

Avlimete silkekokonger

I og med at jeg så smått har begynt å forberede en reise etter påske, må jeg også klargjøre en passende mengde spinnefibre til turen. For rokkene mine skal være med. Jeg har hatt en eske med avlimete silkekokonger liggende helt fra jeg farget dem sist sommer. I dag var dagen for å gjøre noe mere med dem enn å bare se og beundre dem.

avlimte_silkekokonger klar_til_karding mye-rart

Jeg jeg vil helst gjøre minst mulig forarbeid før kardinga. Kardemaskina fikser det meste. Så jeg trekker bare silkekokongene litt fra hverandre. Og da dukker det opp en og annen inntørket silkeorm. De er det jo greit å huke tak i før de blir kneket i kardemaskina.

silkeormrester

Egentlig er de ganske ufyselige. Men litt må en tåle når en vil spinne av all slags rariteter.

full_fart uhandterlig1 surr_opp

Avlimete silkekokonger kan være noe skitt utfordrende å jobbe med, særlig om en har tørr hud eller rifter på hendene. De tynne fibrene hekter seg fast i hele tiden.  Jeg sliter og drar i tynne, tynne silkefibre som hekter seg fast, først i den ene handa, så i den andre handa, i klærne mine og på sprekkene i bordet. Det kjennes som jeg blir surret inn i et spindelvev.

mmm

nydelig

Men det blir jo så lekkert, så lekkert. Jeg har tenkt å spinne sokkegarn – dette skal være den ene tråden.

Fargeglede

Nå har jeg hatt to herlige dager. Sola skinner, det er varmt og jeg stortrives. Jeg har brukt dagene til å farge fiber – alpakka, silke, corridale, wensleydale, nylon, mohair og merino og sikkert noe mere jeg ikke husker akkurat nå. farging.jpg

fargekjeler.JPG farger.JPG skylling.JPG
Fargerommet har jeg flyttet ut. Det er lettvint å skylle ulla med vann fra hageslangen. Og etterpå sitter jeg ved det blå bordet og nyter synet av tørkestativet med fiber som vaier i den varme vinden – og mohair som ligger på plenen. detblabordet.JPG

soldag.JPG

clematis.JPG russiske.JPG malva.JPG Og så ser jeg på blomstene som blomstrer og kjenner duften av kaprifol. kaprifol.JPG Alt er topp – måtte det vare i flere uker.

Skjerf

En gang sist høst, fikk jeg en spesiell gave fra ei spinnevenninne. Overraskelse… Det var en pose med fiber. Sånt gleder alltid. En nydelig blanding av ull, thussahsilke og rayon.

Jeg bruker alltid lang tid på å finne ut hva jeg skal bruke sånne fine gaver til. De kan bli liggende her på arbeidsbordet mitt i måneder, før jeg plutselig ser hva det skal bli til videre.
Nå i påsken ble det tid til å gjøre ferdig dette prosjektet. Det var morsomt å spinne, og det var morsomt å strikke. Så takk til deg jeg fikk det av.

ullsilkerayon

Jeg spant et to-trådet garn, som jeg farget etter spinninga.
ullsilkerayon

ullsilkerayon

Det var tilsammen ca 50 gram, men jeg ønsket å lage et skjerf… På mitt garnlager med håndspunnet garn fant jeg en nydelig bunt i hvit shetlandsull med angelina: «Diamanter i nysnø» Det blinker og glitrer akkurat som tittelen sier.
Dette blei en fin kombinasjon.

diamanterinysnø

ferdig skjerf

ferdig skjerf

ferdig skjerf