For litt lenge siden begynte jeg å pusse opp et rom her i heimen. Og nå i romjula, med mye hjelp av de andre, skjedde det store ting – det at jeg  flyttet alle spinn-spinn sine rokkesaker, rokketing, rokkerot, fiber, t ull, papirer og bøker ut fra stua og inn på rommet.  Jeg vet ikke hvem som ble gladest. Jeg eller leilighetens øvrige beboere.

Mine tre rokker og jeg krever både plass og oppmerksomhet. Jeg har en tendens til å spre ull, fiber, glitter og stas i en ganske stor omkrets rundt stolen min. Og skjer det noe ved f.eks. to rokker i samme periode – så vet jeg sjøl veldig godt hvordan det ser ut rundt meg. I tillegg bruker jeg ofte flere dager på hvert prosjekt… da er det ekstra fint å  ha dette rommet helt for meg sjøl.

Snart skal det komme et teppe og noen bilder opp på veggene. Så her blir det godt å være. Vinduene vender ut mot den lille hagen. Om sommeren ser jeg blomstene – og nå om vinteren er det småfuglene som skaper liv utenfor vinduene. Det er også en dør fra rommet og ut til hagen. Det blir fint når jeg vil ha uterokk til sommeren.

Utstyr og bøker har fått egne skap med glassdører. Ull og diverse fiber har også et stort skap. Og jeg har et arbeidsbord med klaffer, det kan være stort eller lite etter behov. Bordet har fulgt meg i endelogfemti år, så jeg er ekstra glad for at det er plass til det her inne.

Jeg har og kardet en del kardeflak, nå i jula, som snart skal legges ut til salg hos Spinn-spinn

I noen av flakene er det både silke og angora. Jeg har og brukt alpakka, ull og litt glitter i de fleste. En del av fibrene har jeg farget sjøl. Og alle sammen er bare deilige.

Mørketid er tittelen på garnet som er på rokken nå. Håper det blir ferdig før vinterdagene blir lyse…

Comments(3)

Så ble det endelig ny kardemaskin til meg og. Etter snart 23 år med min gamle, gode kardemaskin ble fristelsen for stor. Gamlemor skal fortsatt brukes til de tøffe blandingene. Tror ikke det er noen andre som kan spise blonder, garnrester, angora, spælsau og alt annet rart i skjønn forening på samme måte som henne. Hun er tilogmed en utgått modell. “Louet grov” er hennes navn.

Det er sånn det ofte går.  Det en ung og nyere modell som tar over finarbeidet.

Først kardet jeg noen hvite rester jeg hadde i fibersuppeeska mi.

Det ble en hvit sky av merino, angora, silke, viskose, angelina og kanskje noe mere som jeg ikke kommer på nå. Det er utrolig at fibrene kan forvandles fra en ubestemmelig masse til en sky på så kort tid.

Etterpå kardet jeg noe merino og alpakka som jeg skal bruke til votter eller lignende. Jeg vil ha et melert garn. Men siden jeg hadde en dårlig dag – så slurvet jeg ivei. Det er sjelden lønnsomt. Jeg måtte karde ulla to ganger for å få den blandet sånn som jeg ville.

Til gjengjeld blandet alpakkafibrene seg veldig godt med merinoen. Og fargene i merinoen ble fordelt som jeg ønsket. Det ble stor forskjell på 1. og 2. karding. Men hadde jeg vært nøyere første gang jeg kardet, er jeg nesten helt sikker på at jeg hadde oppnådd det jeg ville med bare en karding.

En dag med overskudd og lyst, skal jeg gå systematisk til verks. Jeg har jo tilgang på 3 forskjellige kardemaskiner.  Så da skal jeg karde den samme fiberblandingen på alle tre. Det blir spennende det…

Comments(9)

Rokkene mine står ikke ubrukte så lenge av gangen – selv om jeg føler det blir litt lange pauser iblant. I sommer har jeg spunnet sokkegarn. Til venstre står en spole silke, i midten en spole shetlandsull, og til høyre en spole kid mohair. Jeg har farget fibrene med jacquard syrefarger.

Dette ble tvunnet sammen til 3-trådet garn. Jeg har strikket vrangbordene. Og det blir fint på pinner nr.3

På den ene rokken min spinner jeg lysegrønt merinogarn. Det vil si, det blir ikke bare lyselysegrønt. Det blir også gult og beige. Det skal bli to-trådet, litt tjukt og forhåpentligvis mykt og godt. Kanskje det tilslutt ender som et gladskjerf til en kald vinterhals.

På den andre rokken spinner jeg shetlandsull. Dette tror jeg kan bli fint til votter.

Førstkommende lørdag skal jeg sitte i gågata i Ringebu å spinne. Også tar jeg med en kasse med ferdig garn og en kasse med nyfargedet spinnefibre. Det er jo morsomt å vise fram hva en kan få til i rokken.

Vi sees vel? Si hei til meg hvis du kommer da. Det er alltid ekstra hyggelig å snakke med noen som har lest bloggen min, vet du.

(Dette bildet er fra i fjor sommer. Men jeg sitter antagligvis på samme plass, utenfor blomsterbutikken, nå førstkommende lørdag 1. august også).

Comments(3)

I og med at jeg så smått har begynt å forberede en reise etter påske, må jeg også klargjøre en passende mengde spinnefibre til turen. For rokkene mine skal være med. Jeg har hatt en eske med avlimete silkekokonger liggende helt fra jeg farget dem sist sommer. I dag var dagen for å gjøre noe mere med dem enn å bare se og beundre dem.

Jeg jeg vil helst gjøre minst mulig forarbeid før kardinga. Kardemaskina fikser det meste. Så jeg trekker bare silkekokongene litt fra hverandre. Og da dukker det opp en og annen inntørket silkeorm. De er det jo greit å huke tak i før de blir kneket i kardemaskina.

Egentlig er de ganske ufyselige. Men litt må en tåle når en vil spinne av all slags rariteter.

Avlimete silkekokonger kan være noe skitt utfordrende å jobbe med, særlig om en har tørr hud eller rifter på hendene. De tynne fibrene hekter seg fast i hele tiden.  Jeg sliter og drar i tynne, tynne silkefibre som hekter seg fast, først i den ene handa, så i den andre handa, i klærne mine og på sprekkene i bordet. Det kjennes som jeg blir surret inn i et spindelvev.

Men det blir jo så lekkert, så lekkert. Jeg har tenkt å spinne sokkegarn – dette skal være den ene tråden.

Comments(1)

Nå har jeg hatt to herlige dager. Sola skinner, det er varmt og jeg stortrives. Jeg har brukt dagene til å farge fiber – alpakka, silke, corridale, wensleydale, nylon, mohair og merino og sikkert noe mere jeg ikke husker akkurat nå.

Fargerommet har jeg flyttet ut. Det er lettvint å skylle ulla med vann fra hageslangen. Og etterpå sitter jeg ved det blå bordet og nyter synet av tørkestativet med fiber som vaier i den varme vinden – og mohair som ligger på plenen.

Og så ser jeg på blomstene som blomstrer og kjenner duften av kaprifol. Alt er topp – måtte det vare i flere uker.

Comments(1)

En gang sist høst, fikk jeg en spesiell gave fra ei spinnevenninne. Overraskelse… Det var en pose med fiber. Sånt gleder alltid. En nydelig blanding av ull, thussahsilke og rayon.

Jeg bruker alltid lang tid på å finne ut hva jeg skal bruke sånne fine gaver til. De kan bli liggende her på arbeidsbordet mitt i måneder, før jeg plutselig ser hva det skal bli til videre.
Nå i påsken ble det tid til å gjøre ferdig dette prosjektet. Det var morsomt å spinne, og det var morsomt å strikke. Så takk til deg jeg fikk det av.

Jeg spant et to-trådet garn, som jeg farget etter spinninga.

Det var tilsammen ca 50 gram, men jeg ønsket å lage et skjerf… På mitt garnlager med håndspunnet garn fant jeg en nydelig bunt i hvit shetlandsull med angelina: “Diamanter i nysnø” Det blinker og glitrer akkurat som tittelen sier.
Dette blei en fin kombinasjon.

Comments(0)