Så ble det endelig ny kardemaskin til meg og. Etter snart 23 år med min gamle, gode kardemaskin ble fristelsen for stor. Gamlemor skal fortsatt brukes til de tøffe blandingene. Tror ikke det er noen andre som kan spise blonder, garnrester, angora, spælsau og alt annet rart i skjønn forening på samme måte som henne. Hun er tilogmed en utgått modell. “Louet grov” er hennes navn.

Det er sånn det ofte går.  Det en ung og nyere modell som tar over finarbeidet.

Først kardet jeg noen hvite rester jeg hadde i fibersuppeeska mi.

Det ble en hvit sky av merino, angora, silke, viskose, angelina og kanskje noe mere som jeg ikke kommer på nå. Det er utrolig at fibrene kan forvandles fra en ubestemmelig masse til en sky på så kort tid.

Etterpå kardet jeg noe merino og alpakka som jeg skal bruke til votter eller lignende. Jeg vil ha et melert garn. Men siden jeg hadde en dårlig dag – så slurvet jeg ivei. Det er sjelden lønnsomt. Jeg måtte karde ulla to ganger for å få den blandet sånn som jeg ville.

Til gjengjeld blandet alpakkafibrene seg veldig godt med merinoen. Og fargene i merinoen ble fordelt som jeg ønsket. Det ble stor forskjell på 1. og 2. karding. Men hadde jeg vært nøyere første gang jeg kardet, er jeg nesten helt sikker på at jeg hadde oppnådd det jeg ville med bare en karding.

En dag med overskudd og lyst, skal jeg gå systematisk til verks. Jeg har jo tilgang på 3 forskjellige kardemaskiner.  Så da skal jeg karde den samme fiberblandingen på alle tre. Det blir spennende det…

Comments(9)

… ja, så morsomt at jeg ikke klarte å stoppe før bunten ble altfor stor.

Det er ikke beina mine som er små altså.

Morsomt var det.

Comments(6)

Så kom den siste dagen på den lange hytteturen.

Jeg fikk også tid til å spinne litt kamgarn. Det var det lenge siden sist jeg hadde gjort. Men du verden så morsomt dette var. Dette blir det nok mer av utover sommeren.

Jeg hadde trodd at det meste av snøen kom til å smelte før jeg reiste hjem. Men der tok jeg feil. Men det ble et opphold med snøsmelting i sakte fart, natur og spinning.

Comments(0)

Comments(0)

Det er søndag. Det er 6.april. Men det kan en ikke gjette hvis en ser ut av vinduet mitt. Det snør – og snør. Jeg kan ikke se snurten av en eneste krokus her.

Men ved rokkene mine skjer det heldigvis noe mere positivt. Jeg har tatt fram en del fibre som kan egne seg til temaet “Dovrefjell”. Det tørre gresset i midten er sennegress som jeg tok ut av skallene mine… Ellers så er det både spælsau og andre sauer her. Jeg fikk ikke bruk for alt jeg hadde funnet fram. Også fant jeg noen fine bambusfibre som egnet seg godt – enda det aldeles ikke har noe med Dovrefjell og gjøre, men det gir så fin effekt – som tåke, vind eller snø.

Comments(2)

Denne gangen er det en omgang med spælsau-ull som har vært i fargebadet.

Fibrene er sååå lange – og sååå glansfulle. Jeg vet ikke av noen annen sauerase som har så lang og glansfull ull. Det gjelder ikke ulla fra alle spælsauer da. Men akkurat denne hadde ekstra fin ull.

Jeg farget også litt nylonfiber med de samme fargene. Da kan jeg spinne en tynn tråd til forsterking hvis jeg finner på å skulle strikke sokker av spælsau-ulla.

Comments(5)