…skal nå bli gode og varme. Siden sommeren ikke klarer å varme meg, så kan jeg like gjerne spinne nytt sokkegarn. Noen av fibrene kardet jeg i fjor.

Godt sokkegarn bør være tre-trådet.  Jeg skal spinne en spole med silke. Silkefibrene gir styrke og glans til sokkegarnet.

Så skal jeg spinne en spole med mohair. Mohair gir både varme, styrke og glans.

Og den siste spolen skal være ull – for varme og mykhet. Jeg har ikke bestemt meg enda for hva slags ull jeg skal velge. Men tror det bør bli shetland, falkland eller sjeviot. Alle de ullsortene er brukbare til sokker. Tilslutt skal de tre trådene tvinnes sammen. Det blir supert garn. Jeg spant sokkegarn i denne kvaliteten også i fjor sommer, men de sokkene ga jeg bort.

På Aura-rokken er jeg også igang med nytt prosjekt. Denne gangen med et blått kardeflak som blir spunnet til entrådet garn. Jeg har lagt inn smale tøyremser som er avklipp fra overlockmaskina.

Over skyene er heldigvis himlen alltid blå. Tenk om skyene kunne spinnes. De ser så myke ut. Det ville blitt et luftig garn i mange, ganske vakre, grånyanser. Men nå vil jeg at skyene forsvinner fortest mulig, så jeg kan se den blå himmelen. Jeg skal jo sitte i gata i Ringebu og spinne i morgen, lørdag. Og da liker jeg at det er ordentlig sommervær.

Comments(6)

… særlig med garn en har spunnet sjøl.

Sommeren er tiden for å gjøre det en aldri har tar seg tid til ellers. I alle fall er det sånn for meg. Her på hytta liker jeg å veve bånd i tillegg til å spinne. Vanligvis vever jeg bånd med brikkevev. Men i dag tok jeg i bruk en enkel båndvev.

Jeg hadde noen garnbunter som ingen andre vil ha, tror jeg. I alle fall, de har blitt liggende i hylla i år etter år. Og i dag var den riktige dagen til å ta garnet i bruk. Garnbuntene er spunnet i glade sommerfarger – akkurat som hagen min var det året det ble spunnet. Det er entrådet merino og garnet er spunnet både tykt og tynt om hverandre.

Hele greia tok snaue 3 timer. Båndet ble nesten 1,50 m langt. Ikke skjønner jeg hvorfor jeg ikke gjør dette oftere.

Forrige søndag skinte forresten sola på meg. Og endelig fikk jeg satt over ett par fargekjeler. I den første kjelen farget jeg bluefaced leicester. Jeg gav fibrene en forsiktig fargeblanding av grått, gult og grønt.

I den andre kjelen farget jeg en rekke forskjellige ullsorter i tillegg til mohair. Her brukte jeg mye sterkere farger.

Godt det ikke skal spinnes sammen til en garnbunt. Det ble ikke akkurat så vakkert sånn side om side.

Comments(3)

Så ble det endelig ny kardemaskin til meg og. Etter snart 23 år med min gamle, gode kardemaskin ble fristelsen for stor. Gamlemor skal fortsatt brukes til de tøffe blandingene. Tror ikke det er noen andre som kan spise blonder, garnrester, angora, spælsau og alt annet rart i skjønn forening på samme måte som henne. Hun er tilogmed en utgått modell. “Louet grov” er hennes navn.

Det er sånn det ofte går.  Det en ung og nyere modell som tar over finarbeidet.

Først kardet jeg noen hvite rester jeg hadde i fibersuppeeska mi.

Det ble en hvit sky av merino, angora, silke, viskose, angelina og kanskje noe mere som jeg ikke kommer på nå. Det er utrolig at fibrene kan forvandles fra en ubestemmelig masse til en sky på så kort tid.

Etterpå kardet jeg noe merino og alpakka som jeg skal bruke til votter eller lignende. Jeg vil ha et melert garn. Men siden jeg hadde en dårlig dag – så slurvet jeg ivei. Det er sjelden lønnsomt. Jeg måtte karde ulla to ganger for å få den blandet sånn som jeg ville.

Til gjengjeld blandet alpakkafibrene seg veldig godt med merinoen. Og fargene i merinoen ble fordelt som jeg ønsket. Det ble stor forskjell på 1. og 2. karding. Men hadde jeg vært nøyere første gang jeg kardet, er jeg nesten helt sikker på at jeg hadde oppnådd det jeg ville med bare en karding.

En dag med overskudd og lyst, skal jeg gå systematisk til verks. Jeg har jo tilgang på 3 forskjellige kardemaskiner.  Så da skal jeg karde den samme fiberblandingen på alle tre. Det blir spennende det…

Comments(9)

Jeg har tenkt å strikke meg nye nattsokker. De skal være myke, varme og ikke så veldig tykke. Og det skal helst være ganske løse vrangborder på dem. For da kan jeg sparke de av meg om natta, akkurat i det øyeblikket jeg har blitt akkurat passe varm på beina. Altså bør det være ren merinoull. Og det bør være ganske tynt garn. Jeg har fått tips om at det bør strikkes på pinner nr.2. (ikke akkurat min favorittstørrelse. Men må man, så må man). Nå hadde jeg ikke noe garn som passet til sokkene jeg hadde lyst på. Så jeg rappet en ferdig farget fiberbunt fra hylla til SPINN-SPINN. Fiberbunten het “HØST”. Det var da et passende navn til dette. Siden det skal være nattsokker trenger jeg ikke tenke på at jeg bør blande inn andre fibre for å få mer slitesterkt garn. Så dette blei en enkel spinneoppgave.
Jeg har ikke noe bildet av fiberbunten jeg startet med, utenom det som ligger i nettbutikken min.

Her er det ferdigspunnet en-trådet garn på rokken. Tvinninga gikk så fort at jeg glemte å ta bilde av det.

Så hespet jeg garnet over på hespetreet. her synes det godt at det er to-trådet.

Hespa får en omgang i nesten kokende vann i vasken før den henges til tørk.

Og vips… etter tre kvelder har jeg en ferdig garnbunt.

Og her er det nøsta opp – klar til strikking.

Siden jeg stadig er på jakt etter å lære meg nye ting, tenkte jeg at dette var en fin mulighet til å finne en ny strikkeoppskrift. Jeg har strikket de samme sokkene i ganske nøyaktig 40 år nå – så det er ikke en dag for sent til å fornye seg. Og da jeg fant teskjemetode på tå-opp-sokker på to rundpinner, var valget enkelt. De fant jeg her, hos jentene som har bloggen med navnet STITCH ‘n BITCH. Jeg klarte selvfølgelig ikke å legge inn en direkte link her, men prøv www.snb-oslo.blogspot.com/
De skriver til og med på norsk. Så det er håp for at jeg og skal klare dette nå.

Nå har jeg kommet så langt at jeg kan varme tærne mine. (Fargene er ikke helt riktige i bloggen min). Men jeg kommer nok til å bruke mye lengre tid på å strikke sokkene enn å spinne garnet. Spinninga er jo det enkleste…

Comments(7)

… og da passet det bra at jeg ble ferdig med vottene mine. De er strikket av tynt totrådet angoragarn. Jeg spant garnet for et år siden

Siden jeg liker bedre å spinne enn å lage noe av garnet jeg spinner, så går det som oftest veldig sakte med å få ferdig det jeg lager. Dette for eksempel, er en veske jeg har i en rammevev. Der har den vært mere enn et år. Det er supertjukt merinogarn. Innslagstråden er tynn, jeg vil at det tjukke merinogarnet skal synes mest mulig. Den skal jeg tørke støv av i januar.

Dette sjalet er det kanskje enda lenger siden jeg startet på. Trodde jeg skulle få det ferdig til denne vinteren. Men heldigvis så kommer det vintre etter dette og – så det er fortsatt håp om å få brukt det en gang. Det er tynt totrådet merinogarn.

Her skal det bli skjerf. Bare jeg får nøstet opp en bunt til, så blir nok dette ferdig snart.

Og disse vottene har det jo gått superraskt med. Det er bare noen få uker siden jeg startet på dem. Garnet spant jeg i sommer. Det er bluefaced leicester og merino. Mykt og godt er garnet, og heklenåla er bare super å hekle med i tillegg til at den er fin å se på.

Jeg satser på ett nytt spinnende år. Godt nytt år til alle dere.

Comments(2)

Mitt nyeste orenburgsjal kan jeg trekke gjennom ringen min. Det er avlangt, ca. 72cm x 135 cm. Det er tynt og nydelig i en-trådet garn. Sjalet er spunnet på håndtein og strikket av Ljodmila fra Orenburg-distriktet. I Orenburg er det en egen geiterase, som heter Orenburg. Hårene er veldig finfibrete. 16-18 micron. Men jeg har lest at den kan være så fin som 13 micron. (mohair 22 – 24 micron). Hver familie har sine egne mønstre på disse sjalene. Mønstrene går videre i arv til jentene i familien.

Jeg har et lignende sjal som jeg kjøpte for mange år siden. Det er også hvitt, men mye tykkere garn. Det er nesten kvadratisk, 98 cm x 115 cm. Sjalet blir vakrere og vakrere jo mere jeg bruker det. Det får etterhvert et dunete utseende. (Som angora)

Det store brune garnnøstet jeg hadde med fra Russland nå, (se 2 innlegg tilbake) er ganske lik i kvalitet som et brunt sjal jeg kjøpte for mange år siden. Det er mørk brunt, også strikket av en-trådet garn. Sjalet er trekantet, håndspunnet, strikket i glattstrikking, men kantet med en liten sikksakk bord. Dette sjalet er enda mykere enn de hvite sjalene. Og det er helt dunete, og ligner mer på pels. Det er kjempevarmt. Jeg har sett mange russiske kvinner som bruker lignende sjal. Det var ikke enkelt å ta bilde av det, men et inntrykk får dere vel?

Så var det nok fra Russland denne gangen. Denne herlige gjengen får avslutte innlegget. De har forresten en annen type tradisjonelle russiske sjal på hodene. Sjalene er vevde i veldig tynt ullgarn. Møstrene er trykt på det vevde stoffet. Som oftest er det blomstermotiv. Og sjalene har frynser enten av ull eller silke. Jeg har også 3 sjal av denne typen i samlingen min.

Comments(3)

For noen uker siden farget jeg noen tops, bl.a denne:

Denne spant jeg til dette garnet:

Og strikket disse sokkene etter “lilleduck” sin oppskrift:

Og hvem fikk dem? Jo, det var lille Ludvik som ble født i juli.

Comments(2)

Kofferten er pakket. Jeg er reiseklar. Nå skal jeg sjekke om unGARN virkelig er et garnland, eller om det bare har garn i navnet sitt. I det minste burde det finnes mye spinnefiber der, – eller i alle fall noe spinnbart. Jeg har to uker på meg til å finne mere ut av det. Jeg har nettopp sett bilde av noen ungarske sauer, med rare spirallignende horn som står rett opp. Det har jeg ikke sett før. Rasen heter Roscoff, men jeg finner ikke noe mere ut av den utenom det ene bildet jeg har sett. Kanskje jeg får sett de på ordentlig en av de nærmeste dagene. I alle fall, i kofferten befinner det seg også ett par strikketøy. Nå skal det bli sokker av garnet jeg spant ferdig i mars. Og jeg håper også på at skjerfesjalet mitt blir ett hakk nærmere ferdig lengde på disse dagene. Nå reiser jeg ikke først og fremst for å strikke. Strikketøyet er bare med sånn for sikkerhets skyld… det er også bøkene… og skrivesakene… Nei, denne reisen er viet fred og ro. Dessuten får jeg ofte nye spinneideer når jeg er på reise – og det er godt å ta med seg hjem.

På spinnesiden de siste dagene, har jeg hatt den store glede av å prøve en splitter ny rokk. “Julia” S 11 fra Louet. Det var et meget hyggelig bekjentskap. En super rokk for de som spinner mest garn fra middels til tynneste tynne kvalitet. Med spolebrems, fire utveksling fra 1:6 til 1:19, og muligheter til ekstra hurtigsett som gir 1:27, så fyller du spolen like fort som du selv ønsker. Jeg har bare positive ting å si om den rokken.

Hadde det ikke vært for at jeg har tre rokker fra før, så hadde nok denne også stått på ønskelista mi. Jeg veksler stadig vekk på mine tre rokker, så det fungerer bra nok som det er. Men det er alltid morsomt å prøve noe nytt.
Det siste jeg har gjort før jeg står reiseklar her, er at jeg vasket ganske mye ull – Og vaskevannet etter ulla ser like brunt ut som badevannet jeg så på et barnehjem i Russland for noen år siden…

Nå skal den få henge her å tørke til til jeg kommer tilbake.

… og tilslutt ender ulla kanskje opp som unGARN…

Comments(4)

En gang sist høst, fikk jeg en spesiell gave fra ei spinnevenninne. Overraskelse… Det var en pose med fiber. Sånt gleder alltid. En nydelig blanding av ull, thussahsilke og rayon.

Jeg bruker alltid lang tid på å finne ut hva jeg skal bruke sånne fine gaver til. De kan bli liggende her på arbeidsbordet mitt i måneder, før jeg plutselig ser hva det skal bli til videre.
Nå i påsken ble det tid til å gjøre ferdig dette prosjektet. Det var morsomt å spinne, og det var morsomt å strikke. Så takk til deg jeg fikk det av.

Jeg spant et to-trådet garn, som jeg farget etter spinninga.

Det var tilsammen ca 50 gram, men jeg ønsket å lage et skjerf… På mitt garnlager med håndspunnet garn fant jeg en nydelig bunt i hvit shetlandsull med angelina: “Diamanter i nysnø” Det blinker og glitrer akkurat som tittelen sier.
Dette blei en fin kombinasjon.

Comments(0)

…med meg for tiden. Synes jeg. Men i dag spant jeg endelig ferdig en purpurfiolettrosa bunt med corridale som har stått på rokken noen dager. Så tenkte jeg at jeg kunne få oppdatert bloggen i samme slengen. Det er jo så lenge siden sist.

Her er den lysende, glade bunten på hespetreet mitt. Nesten klar til vask.

Etterpå hentet jeg sjalskjerfet som klamrer seg fast på strikkepinnene mine, den må jo også få være med på oppdateringa. Det er ikke så ofte jeg har noe på strikkepinnene.

Så snappet jeg til meg den blågrønne bunten som har ligget nyvasket og myk her i ett par uker.

Og jammen dukket shetlandsnøstene opp også. Jeg har tenkt at de skal tvinnes med en tråd til – må bare spinne den først.

Så hadde jeg gjort litt de siste to ukene allikevel da…

Comments(1)