Del 1: Jeg fikk forespørsel fra en journalist om hun kunne komme å skrive om bloggen min – og om spinninga. Siden jeg har lyst på å formidle at spinning i dag ikke er det samme som spinning for 30 år siden, så sa jeg at det var greit. Det ble en hyggelig dag på verkstedet mitt her hjemme. Jeg hadde jo ikke trodd dette skulle bli så stort. Oppslaget i Gd sist lørdag var vel ikke til å unngå å se.

Journalisten, Kjersti Haugtrø, fikk på slutten av besøket prøve rokken. Hun tok i mot utfordringen på strak arm og godt mot. Tøft. Men jeg tror hun burde gå et spinnekurs.

Del 2: De siste dagene har jeg brukt til å vaske ull. Sola skinte og humøret var på topp. Jeg har jo lest så øyet ble stort og vått om forskjellige vaskemåter på diverse nettsteder de siste årene. Denne gangen tenkte jeg å prøve de forskjellige vaskemetodene på ulla mi. Jeg er stort sett tilhenger av å gjøre ting på enkleste måte  -  hvis det gir godt resultat. Før, sånn for ganske mange år og noen vaskemaskinmodeller siden og før jeg hadde lest om vask av ull vasket jeg all ull i kaldt vann i maskina. Og det vil jeg prøve igjen.

Ulla jeg har fått i hus har jeg bare et ord om. NYDELIG. Det er dalasau-ull, og den kommer fra en sauebonde her i distriktet.

Ulla må renses litt før jeg legger den i vaskesekker eller vaskeposer. Men den var nesten helt ren og nesten uten dobbeltklipp.  Så jeg er veldig fornøyd. Det er den beste norske ulla jeg har sett på år og dag.

Noen sekker heiv jeg i kjempevarmt milovann i badekaret – og noen vaskeposer med ull gikk i vaskemaskina.

Du ser vel at ulla er nydelig, du og. Og hva jeg synes om vaskeresultatet… Jo. Egentlig ble det ganske likt. Men det var en stor forskjell, det er så veldig mye enklere å hive ulla i vaskemaskina og la den ta seg av jobben, enn at jeg står bøyd over badekaret og vasker og skyller.

Noe av den nyvaska ulla forsvant fort i en fargekjele.

Ja, dette er til å bli grønn av misunnelse av. Mykt og deilig i mange fine grønnfarger. Nå venter denne deilige haugen på å bli spunnet. Kanskje av deg?

Og resten av ulla skal også farges når det kommer nye godværsdager.

Comments(5)

Ja, endelig kommer også mitt resultat etter Camp Pluckyfluff fram i lyset. Garnet ble liggende på bordet her i dagesvis. Men nå er det endelig vasket og fotografert. Jeg må bare innrømme at jeg ikke husker hva de forskjellige teknikkene het. Noe av garnet er jeg riktig så fornøyd med – og noe skjønner jeg ikke hva jeg har prøvd på engang.

Her er det i alle fall litt blonder, blomster og fjas.

Vil du se min snegle? Det var spørsmålet flere spurte hverandre mens garnet ble produsert.

Sneglene var ikke helt enkle å få til, synes jeg. Men de skapte mye latter i forsamlingen, så de var i alle fall ekstra morsomme å spinne. Så sneglegarn blir det nok mer av seinere også.

Lexi forlot ikke huset vårt uten å sette spor etter seg. Det skjedde en ommøblering – bilder ble hektet ned fra veggen – og her er resultatet.

Tusen takk, Lexi. Garnet ble spunnet til meg, mens hun var her. Og det er fra serien Aura, det vakreste, vakre garnet jeg vet av. Monteringa skjedde i noen nattetimer av Lexi og Ola, mens jeg sov min dypeste søvn. Det var litt av en overraskelse å våkne til.

Comments(3)

Det var ikke lett å ta bilde av alle 28 rokkene og spinnerene på en gang. Men her kan dere ane stemninga. Det var et fantastisk kurs.

Her skal det kardes. Vi hadde tilsammen 10 – 12 kardemaskiner.

Lexi får alt til å se enkelt ut.

Det var fiber, det var farger, det var rokker, det var mange glade mennesker.

Takk til Lexi. Og takk til alle som var med på Campen. Dette ble en uforglemmelig helg.

Comments(4)

… bare se…

En gang for mange, mange, mange, ja enda flere år siden, trodde jeg at jeg kjøpte den rokken jeg skulle ha resten av livet. Og jeg hadde heller aldri trodd eller drømt om at jeg skulle ha flere rokker. Men, det er da så mange år siden jeg tenkte det. Den første rokken min ble bytta ut for ca 21 år siden. Og etter den tid har det kommet en ny rokk i huset – og en til – og en til. Kanskje jeg har kommet ut av tellinga. Her for et par dager siden viste jeg fram spinnerommet mitt. Jeg fortalte at jeg har tre rokker. Men min gjest pekte på en rokk på hylla: “Hva med den?” Ok, det er 4 rokker, det er barnebarnet som bruker den. Så tittet hun inn i glasskapet: “Men den da?”  Det er min gamle elektriske… Ok, jeg har 5 rokker. Og nå mens jeg skriver dette kom jeg på at jeg har en rokk på hytta. Da blir det 6 rokker.

Så for å komme til poenget, i går kom det enda en rokk. Den er sååå fin. Det er en stund siden første gang jeg så den på et bilde. Og rett etter jeg hadde lest om den, ble den bestilt. Det er en ny rokk fra Majacraft. De har lagd den i samarbeid med Lexi Boeger.

Kanskje det var like greit at rokken kom en uke eller to seinere enn beregnet til Lillehammer. For nå fikk jeg ekstra god hjelp til å skru den sammen, for det var det Lexi selv som tok på seg den oppgaven.

Se så fin den er da. Her må en bruke hodet i dobbelt forstand – for dette er rokkehodet.

Noe sånt har jeg aldri sett før. Dette blir spennede.

Jeg tror ikke denne rokken kommer til å bli erstatning for noen av de andre rokkene mine. Det får tiden vise. Jeg tenkte først på diverse effektgarn da jeg bestilte rokken.

Nå er det dette som står først i køen. Kanskje vi sees på galleri Zink i morgen kl. 17.00

Comments(3)

Поздравляю тебя с днем Рождения!
Желаем, чтоб жизнь никогда не кончалась,
Беда и печаль на пути не встречались,
Вечного счастья, хороших друзей,
Успехов, здоровья и солнечных дней!

Det er allerede snart tre år siden garnet ble spunnet. De andre bildene ble tatt i 2009. I dag lengter jeg etter sommeren. Jeg lengter etter russiske venner. Jeg skulle vært hos hun som fyller år i dag. Jeg lengter… Gratulerer med dagen.

Comments(1)

Sist helg holdt Spinnvilt spinnekurs for nybegynnere. Dette er et av mine faste oppdrag. Jeg synes det alltid er morsomt å få lære bort noe av det spinnende jeg kan. Denne gangen var det en herlig gjeng med damer fra Romsdalen som tok en helg i Lillehammer for å gå på spinnekurs. De kjente hverandre, alle sammen. Og for meg er det en berikelse å få være med. Det er mye som skal læres på en helg…

…men det klarte de med glans.

Her er det full konsentrasjon.

Og alle synes det er morsomt å karde. Det er så mange måter å sende den fargerike ulla inn på kardemaskina. Garnet blir forskjellig etter hvordan de fargede fibrene blir lagt inn i kardemaskina. Denne gangen ble fargene lagt inn lagvis. Håndkardene ble også tatt i bruk. Men det fikk jeg jo ikke tatt noen bilder av siden jeg satt med kardene mellom hendene. Nå håper jeg alle sammen sitter hjemme ved rokken og øver seg på å spinne.

Neste kurs er i begynnelsen av juni. Kanskje du og vil være med?

Sjøl forbereder jeg meg til Camp Pluckyfluff. Jeg gleder meg mer og mer for hver dag som går. Og så fort som dagene går nå sånn plutselig da. Siden jeg og skal delta på kurset, må også jeg stille med en ferdigspunnet spole med garn. Den står halvferdig på rokken. Jeg må også lage “ullkulene” som det står på utstyrslista at jeg skal ha.  Jeg og  venninne Wenche brukte noen timer på formiddagen i dag med rokker, ull, såpe og vann.

Det er ikke enkelt med de stive krøkkete fingrene mine. De blir litt klumpete og rare (fiberkulene altså).  Men jeg får ta det over noen dager – så blir det vel mange nok som er brukbare til slutt. (Det er lenge siden sist jeg gikk på spinnekurs).

Jeg må også rote rydde i hyllene mine for å finne de forskjellige fibrene jeg vil ha med meg. Det første jeg fant ut, var at jeg vil fornye mohairlageret mitt. Så nå har jeg farget noe mohair jeg skal ha med meg. Fibrene ligger ute på bordet og tørker. Det tar så lang tid, jeg vil det skal være tørt nå. Og jeg vil farge mer… og enda mer. Jeg vil ha noe å velge i.

Det er bare en drøy uke til Lexi kommer til Lillehammer. Da skal dagene brukes til å klargjøre alt til Campen og til utstillinga hun skal ha på Galleri Zink. Jiipii! Dette blir spennende!

Comments(3)

Så er bunten min ferdig. Ca 250 gram vårgrønt garn ble sendt med posten fra Lillehammer til Placerville i California for så å returnere til Lillehammer i begynnelsen av mai. Men da vil den forhåpentligvis bare være en liten del av en kjempebunt som mange, mange spinnere har spunnet i fellesskap. Det blir spennende å se hva Lexi Boeger / Pluckyfluff, får til av dette. Det er ikke for seint å være med på dette for deg og – posten tar bare en uke til USA. Så du har fortsatt noen dager på deg til å få  ditt bidrag avgårde. Jeg håper jo at det er ekstra mange fra Norge, Sverige og Danmark som også deltar. Du har vel sett dette på Ravelry , du og.

Comments(4)

Jeg har flydd en stor del av Norge på langs. Jeg har flydd over fjell over fjell og over fjellet bortenfor fjellet. Og etter noen dager fløy jeg tilbake.

Det var en en superfin tur. Lyset – fargene – trærne – fjellene – menneskene. Det ble en fin overgang til fortsettelsen… For sånn er det alltid.

Etter en reise er det alltid godt å komme hjem til hverdagen. Nå har jeg utstyrt meg med rokken, fiber glitter og stas. Vi her i huset vil også delta på Handspun revolution. Mandag er siste frist for å få garnet med posten til USA. Og før den tid skal garnet spinnes, vaskes og tørkes.

I kveld kom jeg godt i gang. Håper det blir mange sånne kvelder utover våren. Jeg har så mye jeg har lyst på å spinne.

Comments(0)

Det er kanskje noen som har merket at jeg har vært litt fraværende de siste månedene. Alt har som oftest sin naturlige årsak. For i begynnelsen av november fikk jeg en rekke tepper på mitt arbeidsbord. Hr. Spinnvilt har vevd dem til en utstilling som åpnet sist lørdag, den 30.januar. Og jeg har festet innmari mange tråder, lagd oppheng osv. Det har vært en fin og spennende oppgave som jeg ble ferdig med i midten av forrige uke.

Det var en del tråder som ble tredd i nåla og festet.

Drøye to måneder (nesten tre ) etter det første teppet kom på mitt bord var det endelig tid for å frakte de ned til galleriet.

Her foregår monteringa. Han stiller ut sammen med Anne Lise Johnsen på galleri Zink i Lillehammer.

Og endelig var det utstillingsåpning. Ja, jeg ser vi er alvorlige. Men det var bare helt fantastisk opplevelse fra morgen til kveld.

Her er et klipp fra lokalavisa med flere bilder og tekst

Og i dag, noen få dager etter utstillingsåpninga, reiste vi til Saksumdal og monterte et teppe som forhåpentligvis skal være til glede for elever og lærere på skolen i mange år framover. Det er selvfølgelig Eirik som har tegnet og vevd dette og.

Heldige meg som får være med på dette. Men nå skal jeg på en ukes ferie… også håper jeg rokken, spinning, fiber og farger skal ha første prioritering i livet mitt i lang, lang tid framover. Jeg har savnet det alt sammen. Og det er forhåpentligvis et godt tegn.

Comments(2)

For litt lenge siden begynte jeg å pusse opp et rom her i heimen. Og nå i romjula, med mye hjelp av de andre, skjedde det store ting – det at jeg  flyttet alle spinn-spinn sine rokkesaker, rokketing, rokkerot, fiber, t ull, papirer og bøker ut fra stua og inn på rommet.  Jeg vet ikke hvem som ble gladest. Jeg eller leilighetens øvrige beboere.

Mine tre rokker og jeg krever både plass og oppmerksomhet. Jeg har en tendens til å spre ull, fiber, glitter og stas i en ganske stor omkrets rundt stolen min. Og skjer det noe ved f.eks. to rokker i samme periode – så vet jeg sjøl veldig godt hvordan det ser ut rundt meg. I tillegg bruker jeg ofte flere dager på hvert prosjekt… da er det ekstra fint å  ha dette rommet helt for meg sjøl.

Snart skal det komme et teppe og noen bilder opp på veggene. Så her blir det godt å være. Vinduene vender ut mot den lille hagen. Om sommeren ser jeg blomstene – og nå om vinteren er det småfuglene som skaper liv utenfor vinduene. Det er også en dør fra rommet og ut til hagen. Det blir fint når jeg vil ha uterokk til sommeren.

Utstyr og bøker har fått egne skap med glassdører. Ull og diverse fiber har også et stort skap. Og jeg har et arbeidsbord med klaffer, det kan være stort eller lite etter behov. Bordet har fulgt meg i endelogfemti år, så jeg er ekstra glad for at det er plass til det her inne.

Jeg har og kardet en del kardeflak, nå i jula, som snart skal legges ut til salg hos Spinn-spinn

I noen av flakene er det både silke og angora. Jeg har og brukt alpakka, ull og litt glitter i de fleste. En del av fibrene har jeg farget sjøl. Og alle sammen er bare deilige.

Mørketid er tittelen på garnet som er på rokken nå. Håper det blir ferdig før vinterdagene blir lyse…

Comments(3)