Kategoriarkiv: Tja…

Deilige desember…

… med nysnø og passe kaldt. Og endelig har jeg på nytt kommet igang med morgenstunder foran rokken. Det gir en fin start på dagen.

Denne måneden ble det spælsaugarn. Noen av buntene har jeg spunnet tidligere, og noen nå i desember. Og fortsatt har jeg liggende noen kardeflak som skal spinnes i januar. Så det blir enda flere bunter etterhvert. Det begynner å bli en stund siden jeg farget ulla, så det var på tide at jeg får gjort noe med den.  Jeg blir alltid glad av å se håndspunnet garn.

sams spælsau

1200 meter sams spælsaugarn.

Også har jeg enda en kurv med farget spælsauull stående på arbeidsrommet. Så her er det bare å brette opp ermene og sette seg på riktig side av rokken. Alt jeg har av spælsauull kjøper jeg i nabokommunen. Så ulla er veldig kortreist, i tillegg til at den er av nydelig kvalitet.

Farget spælsauull

Farget spælsauull

Jeg har også noen prosjekt med ull fra norsk kvit sau. Sauene den kommer fra bor midt i utforløypa i Kvitfjell. Garnet jeg spinner av den ulla blir veldig god og myk.

Norsk kvit sau (nks)

Norsk kvit sau (nks)

Det tredje desemberprosjektet mitt er å gjøre ferdig et pannebånd jeg strikker av garn jeg har spunnet fra tuller som jeg har lagd på et blandebrett. Her har jeg brukt fiber fra mange forskjellige dyr. Alpakka, kasjmir, jak og silke. I tillegg har jeg brukt litt angelina og merino. I den farta jeg strikker, kan jeg lure på om det blir ferdig før våren kommer. Pulsvantene er ferdige. Så jeg holder meg heldigvis varm.

IMG_0484

Pannebånd og pulsvanter i naturfargede fiber.

Noen av fiberplanene for 2015 er klare. Jeg har noen kasser med uvaska ull og mohair stående på arbeidsrommet mitt. Og de bør vaskes og farges så snart som mulig. Her er det både cormo, teeswater, mohair, romney og nks i tillegg til en pose med 1. premie mohair.

Uvaska spinnefiber.

Det er godt å ha noe å glede seg til!

Årets juletre er det samme som i fjor. Håndspunnet spælsauull på en kjerne av lyslenke!

IMG_0485

God Jul til dere alle!

 

 

Tiden som gikk …

… den gikk egentlig veldig fort.

Det er bare spennende å være spinner.

Det har vært året med de mange hendelsene. I august bragte spinninga meg til Kina. Der var jeg med Spinnvilt og Silkeveven på Skarnes og ledet en Workshop for studenter og besøkende på Silkeinstituttet i Nanjing. Det var Norges Husflidslag som inviterte oss. Noe av det morsomste var at vi også hadde med fire ungdommer fra Lillehammer som medhjelpere på håndtein.

Tove Skolseg, Spinnvilt  Tove Skolseg, Spinnvilt

Tove Skolseg, Spinnvilt

Hovedinngangen til Silkeinstituttet i Nanjing

Tove Skolseg, Spinnvilt

Workshop på Silkeinstituttet i Nanjing

I september gikk Spinnefest 2014 av stabelen på Spinnvilt. Vi hadde invitert Esther Rodgers fra USA til å undervise på flere kurs. Det var populært, med over 50 deltagere. ( Jeg lover dere mye større plass på Spinnefest 2015).

Tove Skolseg

Spinnefest 2014 i Lillehammer.

2014-09-04 spinnefest 2014 014

Majacraft hekle.

 

 

 

 

Tove Skolseg

 

Esther viser forskjellige måter vi kan bruke en kardemaskin.

 

 

 

2014-09-06 spinnefest 2014 016

 

Her det blandebrettet som demonstreres.

 

 

 

2014-09-06 spinnefest 2014 003 2014-09-05 spinnefest 2014 011 2014-09-04 spinnefest 2014 021 2014-09-05 spinnefest 2014 006 2014-09-06 spinnefest 2014 021 2014-09-06 spinnefest 2014 022 2014-09-06 spinnefest 2014 032 2014-09-06 spinnefest 2014 045 2014-09-06 spinnefest 2014 047 2014-09-05 spinnefest 2014 001 2014-09-05 spinnefest 2014 002 2014-09-05 spinnefest 2014 020

Etter spinnefesten hadde vi besøk av Elizabeth og Richard Ashford fra New Zealand. Det ble mye faglig prat om rokker og spinneutstyr i tillegg til en veldig fin hyttetur. Der spant vi moskusgarn, lagde fine, fargerike tuller på  blandebrett og gikk tur i fjellet.

Eirik Bruvik, Elizabeth Ashford, Tove Skolseg og Richard Ashford utenfor Spinnvilt i Lillehammer.

Eirik Bruvik, Elizabeth Ashford, Tove Skolseg og Richard Ashford utenfor Spinnvilt i Lillehammer.

Vi var også innom verkstedet til Eirik.

Det ble også tid til en tur innom verkstedet til Eirik for å se på teppene han vever.

2014-09-23 046 2014-09-23 024

Og rokken ble med, spinne kan en gjøre hvor som helst.

Og rokken ble med, spinne kan en gjøre hvor som helst.

 

I midten av oktober reiste jeg sammen med Unni til New York Sheep & Wool Festival. Det var også en fantastisk opplevelse. Vi hadde tre spinnekurs med Abby Franquemont og vi gikk et ullkurs med Beth Smith. Fargerike og morsomme bekjentskap.

Unni og jeg opplevde også noen varme oktoberdager i Rhinebeck.

Tove Skolseg

Her loser Beth Smith oss gjennom ullhaugene.

Meg, Esther Rodgers, Abby Franquemont og Jackie Ottino Graf.

Meg, Esther Rodgers, Abby Franquemont og Jackie Ottino Graf.

Esther Rodgers, som var på Spinnefest 2014 her i Lillehammer, underviste også på flere kurs i Rhinebeck. Alle som holdt kurs på festivalen hadde tett program hver dag. Men vi var så heldige at vi fikk spise en lunch med Esther og hennes venner.

2014-10-18 042

… og alle besøkende hadde samme interesse. Ull, fiber, garn og spinning.

2014-10-18 024  2014-10-19 070

Det var veldig, veldig mange utstillere og salgsboder på området. Og det skjedde spennende ting overalt. Jeg tror det er umulig å sett alt.

2014-10-19 068 2014-10-19 067 2014-10-19 061 2014-10-19 060 2014-10-19 059 2014-10-19 057 2014-10-19 050 2014-10-18 033 2014-10-18 030 2014-10-19 024 2014-10-19 012 2014-10-19 011

IMG_1569Også kjøpte jeg ull. Mye ull. Jeg fant nydelig kvalitet av Cormo, Romney og en pose Kid mohair som fikk 1.pris iblandt alle ullposene som var til salgs. Det var nesten for mye for kofferten min som skimstes på bunn under all ulla.  Men heldigvis klarte jeg å få alt med meg hjem uten at kofferten sprakk.

Med vinteren håper jeg det mye spinnetid. Jeg gleder meg til å ta fatt på haugen i kofferten.

… og sånn gikk dagene…

Livet på sommerfjellet består av spinning og naTur. Været er veldig vekslende. Fra det kaldt, kaldt, til godt og varmt. Det har vært lite regn og mye vind.

Og rokkene surrer og går – hver eneste dag. Det er en bra kombinasjon med Tdf og hytteliv. Den ene garnbunten etter den andre ser dagens lys.

IMG_4337

IMG_4338

Disse buntene er fulle av effekter og liv. De er gode å ta på, og gode å se på. Jeg tenker meg dem som effektkanter på ett eller annet strikket. Eller kanskje en krage eller en lomme?

IMG_4329

Men fjellet lokker til å se farger, blomster, planter og steiner og strukturer.

IMG_4342 IMG_4348 IMG_4343 IMG_4408 IMG_4390 IMG_4387 IMG_4420 Svarttopp

… også så mange grønnfarger. Noen ganger lurer jeg på hvor mange grønnfarger som fins. Jeg ser så mange av dem. Og så mange blomster, det er så vakkert!

IMG_4378

IMG_4395

IMG_4367

krafsegarn

IMG_4434  IMG_4422

Det er vakre steiner og fargerik mose …

IMG_4475  IMG_4460

… og mere garn. Disse buntene er myke som mose.

IMG_4456

Bregner i en vannpytt.

IMG_4417

Fine turer…

IMG_4465

Og enda mere garn…

Og enda er det flere sommerdager i vente, her eller der. Det er det godt å tenke på. Her skal den nytes hver eneste dag.

 

Garnet ble til skjerf og nye ting kom til…

Garnet  jeg spant i forrige innlegg har blitt til dette skjerfet:

IMG_4085

Litet, luftig og lett. Akkurat passe stort til pynt, men det er også fint to ganger rundt halsen for å varme meg, eller rundt hodet, kanskje. Det er ikke enkelt å være fotomodell, skjønner at det er et eget yrke.

IMG_4086 IMG_4081

Tiden har ikke stått stille, selv om det kan virke som det her på bloggen min. Vi har hatt besøk av Glynis og Owen/Majacraft. Med innlagt hyttetur.

IMG_3949 IMG_3953IMG_3991 IMG_3972

Glynis og jeg hadde en kvelstund med hekla på verandaen her hjemme. Og Rokken min fikk godt stell av Owen.  IMG_4007 IMG_3938

Hovedmålet dems her i Lillehammer og Norge, var besøket på Spinnvilt.

IMG_4019

Etter besøket fra New Zealand ble det tid til farging, karding og spinning.

IMG_4033 IMG_4035 IMG_4036 IMG_4039

Og jeg har brukt hekla.

IMG_4042

Her ligger fibrene i hekla …

IMG_4041 IMG_4045

Etter at fibrene blir trukket gjennom en diz – ender den som en fin, lang remse, klar til spinning. Nå ligger nøstene klare til spinning i ferien.

Jeg har gjort i stand mere til feriespinninga. Foran krafsa ligger et ca 100 gram fiber, mest merino, alpakka og silke.

IMG_4051

Etter noen minutter i krafsa ble et omdannet til denne luftige haugen. Den skal feriespinnes uten mere forarbeid.

IMG_4058

Og tar jeg med e to siste dagers spinning – så har dere fått med alt jeg har gjort den siste tiden.

IMG_4050-001 IMG_4062 IMG_4060-001 IMG_4066 IMG_4067

Det rosa kardeflaket som ligger midt i haugen ved kardemaskina, på noen blider lenger oppe, ble spunnet rundt en kjernetråd. Det gjorde jeg med to kardeflak. Så ble det tvunnet rundt en tråd til – før garnet på de to spolene til slutt ble tvunnet med hverandre.

Og vips…

IMG_4069 … ble spolen fylt opp.

IMG_4071

Spolen ble full …

IMG_4070

Kjempefull. Og jeg ble fornøyd. Siden jeg ikke klarte å vente med dette til ferien, så får jeg finne noe annet å spinne. Heldigvis er det fortsatt noen dager igjen.

Forresten, det fine spolestativet jeg nettopp har anskaffet meg, jeg skjønner ikke at jeg ikke har kjøpt det tidligere. Det passer superfint til auraspolene mine + til spolene på robertarokken. Jeg har alltid tenkt at jeg skulle klare meg med mine mer eller mindre oppfinnsomme måter å holde spolene på plass mens jeg tvinner. Men dette overgår alle mine tidligere triks og ideer. Tråsnella står også rolig på den. Ikke noe surr i tråden leger. Så lettvint da.

 

 

 

 

 

 

 

Jeg tror, eller i alle fall håper…

… at dette har noe ved seg. Kardeflaket ble lagd for et par dager siden. Og i går gikk det, etter diverse småprøver, både to og tre omganger på rokken.

IMG_3901

Her forsvinner garnet for andre gang inn på rokken.

Og her er den etter tre runder i rokken. Som dette så den ut før jeg la den i varmt vann nå i kveld. I helga blir den videre skjebne bestemt. Jeg har da noen planer…

Tove tuller …

… ikke. Det kan kanskje virke sånn noen ganger. Men jeg har hivi meg med på «tulle-bølgen». Det så dere vel på forrige innlegg også. Nå har jeg riktignok spunnet med tuller i «alle» år. Det må en jo gjøre om en vil spinne kardegarn. Først satt jeg i årevis og kardet ulla med håndkarder, av den enkle grunn at det var ikke andre valg, for meg, tidligere. For omtrent 24 år siden kjøpte jeg kardemaskina mi.  Og da ble spinnelivet både mye enklere og mere variert. Jeg kunne dele opp kardeflakene ettersom hva slags garn jeg ville spinne. Noen ganger delte jeg kardeflaket i mange smale remser på langs. Da spant jeg garn som lignet litt mer på kamgarn enn kardegarn. En blanding liksom. Andre ganger rullet jeg kardeflaket til en tjukk, lang pølse og strakk det ut – forsiktig – lengre og lengre og lengre. Ja mange meter. Da ble garnet enda likere kamgarn når jeg i tillegg spant det rett ut fra pipeåpninga på rokken. Også var det kardegarnet da. Det myke, luftige og varme garnet. Det må spinnes med tuller. Da gjorde jeg som så:

IMG_2637

Her har jeg et nykardet kardeflaket. Det er forøvrig en deilig blanding av merino og silke + litt alpakka, litt hvit kasjmir, litt gråbrun kasjmir og possum.

IMG_2639

Sånn ser det ut i hele sin lengde. Det «fluffer» seg opp når jeg trekker det av kardemaskina. (Der ligger jo fibrene veldig sammenpresset). Det er nå ca noen og 60 cm langt (65), og 30 cm bredt, og 4 cm høyt her det ligger. Også veier det akkurat 50 gram. Jeg har kardet det to ganger.

IMG_2642  IMG_2643Med den ene handa tar jeg ett skikkelig tak rundt kardeflaket – og med den andre handa river jeg av en passe bit. (Akkurat det klarte jeg av naturlige grunner ikke ta bilde av).

IMG_2644Men her ser dere biten. Omtrent akkurat like stor som flata på en håndkarde. Og fibrene ligger også omtrent som dem ville ha gjort hvis jeg hadde brukt håndkardene. Og her spinner jeg fibrene på tvers.

IMG_2648

Så er det bare å ta et forsiktig tak rundt fibrene – og spinn i vei. Fibrene kan trekkes ut i laaange lengder, akkurat like langt som armen din kan strekke seg. Her blir det kardegarn.

Så var det «tulle-bølgen» som jeg ser på internett. «Alle» skal spinne med tuller. Det er tydligvis en trend. Og tullene blir så fine, de ser akkurat ut som de jeg lagde på håndkardene tidligere. Jeg fant mange forskjellige fremgangsmåter å lage dem på. Dette ville jeg også prøve. Jeg skal jo spinne til en jakke. Det passet bra. Haugen med tuller jeg lagde ser dere på det forrige innlegget her på bloggen. Og sånn gjorde jeg det for noen uker siden:

IMG_2606IMG_2608

Jeg hadde to smale spiler, den ene la jeg under ulla, den andre oppå. Så  rullet jeg innpå litt ull, og rev det av kardeflaket.

IMG_2609

IMG_2610

Så trakk jeg forsiktig ut først den ene spilen – så den andre. Og sånn fortsatte jeg til alle mine tuller var ferdige. Jeg har spunnet og vasket de to første buntene. De henger på tørkestativet.

IMG_2634

Den tredje er enda på rokken. Det er den som er på dette bildet.

IMG_2633

Rokken står mellom bordet og vinduet. Det er bare å strekke ut armen og ta en ny tulle å spinne i vei. Lettvint. Her ligger de til og med i den rekkefølgen jeg vil spinne dem. Den ene raden til den ene spolen – og den andre raden til den andre spolen. Etterpå skal de tvinnes til totrådet garn. Og jeg sitter ved vinduet, spinner, ser på været og fuglelivet.

Men hva synes jeg, sånn egentlig…

Det veldig enkelt å håndtere disse tullene som er lagd etter nymetoden.

Og hva gjør jeg neste gang?

Jepp – jeg fortsetter som før – sånn som jeg viste på de første 6 bildene her. Min metode er best for meg. Fibrene glir lettere fra hverandre og garnet blir luftigere. Men mine juksetuller er ikke så fine å se på.

Nå skal jeg bare bli ferdig med 106 tuller som jeg lagde da jeg fulgte tulle-bølgen.

 

Farger

Jeg blir nesten alltid glad av farger. Og jeg blir glad når jeg spinner fargerikt garn. Nå er bunten jeg startet å spinne på den novemberdagen jeg var på Maihaugen, fiks ferdig.

Dette ble da en effektfull fargeklatt.

En bunt med luftig mohairgarn er også ferdig. Den er jo turkis og fiolett. men det synes jo nesten ikke på bildene. Mohairgarnet har jeg hatt mer enn en evighet på spolen. Jeg spunnet litt på den hver gang jeg har hatt videregående spinnekurs. Det er en ganske enkel, men effektfull teknikk til entrådet «pusete» garn. Og det blir veldig fint i sjal. Det forrige mohairsjalet  jeg hadde, mistet jeg en av de første gangene jeg brukte det. Nå har jeg mulighet til å strikke et nytt ett.

Jeg har spunnet flere farger. Og så har jeg gjort noe som det ikke er så ofte jeg gjør. Jeg har strikket ferdig både en og to og tre ting.

Mine nye skoletter har fått mørketidspynt. Begge to. De gjør den gråeste dagen mere fargerik.

Det kommer til å bli flere sånne etterhvert. Jeg har flere bunter liggende, som egner seg til det.

Men jeg har hatt mere på strikkepinnene. Dette er riktignok ikke så fargerikt. Men det er farger jeg er glad i, og som jeg liker å bruke til meg selv. I tillegg fant jeg endelig på hvordan jeg kan strikke en lue som jeg trives med å bruke.

Og sammen med dette skjerfet som jeg vevde tidligere i høst – så kan jeg møte kulda med ganske godt humør.

Skjerfet er vevd på en alpakka renning, og med entrådet innslag av angora, alpakka og ull. Skjerfet er vevd som en prøvevev på Ashford Knitters Loom. Veven er en enkel sak, omtrent som en grindvev i ramme. Men den er overraskende god å veve på. Også så enkelt da. Renne og veve et skjerf tar bare ett par kveldstimer fra start til det er helt ferdig. Jeg ser dette blei et ordentlig reklameinnslag, men veven var jo så morsom, selv om jeg foretrekker min egen vev.

I lua har jeg brukt de samme garnene. Og alt er selvfølgelig farget og håndspunnet, av meg – om noen skulle tro noe annet. Nei. Det fins ikke mye kjøpegarn her i huset.

Men hva er på rokken nå? Jeg sier bare at det er jo desember. Her er det lov å gjette.

  

Dette  er jo heller ikke særlig fargerikt. Jeg ser jo det. Men til gjengjeld er det jo morsomt å spinne – og da går det opp i opp.

Endelig fredag, …

… dagen en kan lene seg tilbake i sofaen og tenke tilbake på hvordan uka har vært. For meg har uka vært både travel og fin. Jeg har spunnet noen nye prøver på tråd/garn, spennende, kanskje det blir noe ordentlig ut av de en gang.

Men jeg har også spunnet noen nye garnbunter.

Bedre bilder kommer nok seinere. Nyvasket og tørket henger buntene inne på verkstedet mitt, sammen med ett par andre hvite bunter. De ble ganske spesielle, alle sammen. Men dere får ikke se annet en noen spoler med ubestemt masse her. Garnet skal på juleutstilling på Natthagen galleri, «Mot jul med NK-øst». Utstillinga åpner lørdag 24. november, kanskje vi møtes da? Det er et spennende galleri som ligger på Løten. (Du finner det også på facebook).

Førstkommende søndag skal jeg på Maihaugen med rokken min. Der skal jeg spinne ferdig dette. Jeg liker jo kontraster, så det blir sikkert bra å sitte i de gamle verkstedene med aura-rokken min.

Jeg har spunnet litt av ulla på forhånd. Jeg måtte jo se om det ble som jeg tenkte…

… og det blei det. Det er mange spennende fargekoblinasjoner her. Så denne spolen skal fylles opp på søndag.

 

Det er rokk med rokk

 

Sauer er ålreite dyr. Det er uendelig mange muligheter hvordan en kan spinne sitt eget garn med hjelp av ull, andre fiber og en rokk. (Her er det bilder av min Aurarokk fra Majacraft).

     

  Med glitter, ull, silke og mohair, kan garnet få både krøller og glans.

Og farger en ulla først, så kan det bli en fargerik opplevelse. Garnet kan tvinnes både en og to eller tre, fire ganger for å få effekten en ønsker.


Jepp – det er rokk med rokk.

Spinnekurs i Lillehammer og litt til.

Sist helg var det en ny gruppe som gjennomførte spinnekurs hos Spinnvilt. Og jeg er så heldig at det er en del av min jobb å lære bort forskjellige spinneteknikker. Det er så morsomt at det er så mange som ønsker å spinne sitt eget garn. Noen vil lære å spinne fordi de har dyr med fiber som egner seg til garn. Det kan være angorakaniner, mohairgeiter, alpakka, lama eller diverse saueraser.  Andre vil lære å spinne bare for garnets skyld. Det er jo noe eget å strikke med håndspunnet garn. Og flere og flere oppdager hvor avslappende og godt det er å sitte ved rokken, samtidig som de oppdager at spinning kan være både fargerikt og kreativt. Og da er det ekstra morsomt å lage sitt eget garn.

 

Her blir det da garn. Alle spinner på samme type rokk den første dagen. Og alle spinner med samme slags fiber. Vi spinner to spoler og tvinner til totrådet garn.

Det er et stort sprang fra aldri å ha prøvd en rokk tidligere – til å ta sin første bunt garn av hespetreet. Glede!

Ja, jeg ser litt trøtt ut her. Dette bildet er tatt tidlig søndag morgen. Vi klargjør de forskjellige rokkene som alle skal få prøve utover dagen. Her prøvespinner jeg rokkene i tur og orden, det hender jo at noe må justeres litt.  Denne gangen satt vi fram 7 -8 forskjellige rokker.

Søndagen er en veldig aktiv kursdag. Vi spinner med forskjellige fibertyper og forskjellige rokker.

 

Vi karder med håndkarder og kardemaskiner.

Noen liker å spinne med tuller…

… og andre med kardeflak. Og alle får prøve alt, om de vil. Og alle spinner tynnere og jevnere garn enn første kursdag.

De som har «fiberdyr» hjemme, har gjerne med seg litt for å prøvespinne. Da er det en fordel om fibrene er rene, for feit og ruskete fiber er ikke enkelt å spinne av. Sist helg var det ei som hadde med fiber fra angorakanin som hun spant. Sånt er ekstra morsomt.

Vil du og lære å spinne? Det blir kanskje et ekstrakurs 13. og 14. oktober. Men vi er avhengig av at det er mange nok som melder seg på – og det helst i dag/kveld.

Her hjemme går mitt eget spinneliv som vanlig.

Ok, du ser vel at her spinnes det på håndtein. Denne leirfiguren fant jeg i Kargopol, nord i Russland, og den fikk være med meg hjem etterpå.

 

Jeg har renset både mohairfiber og alpakkafiber.

Den som tror at tilsynelatende ren alpakkafiber er ren – tar feil. Noe dette vaskevannet viser.

Og etter diverse vaskevann, så viser fibrene seg fra sin beste side. Øverst ser du nyvasket mohair, og nederst nyvasket alpakka. Det er så vakkert og nydelig. Nå skal fibrene legges inn i skapet og være der til jeg vet hva jeg skal lage av dem.

På rokken spinner jeg en blanding med luksusfiber. Her er det både mongolsk kasjmir, alpakka, silke, merino, angora, kamel og sikkert noe mere. Dette tror jeg skal veves til et skjerf. Men det blir en annen fortelling.