Kategoriarkiv: Villspinning

Deilige desember…

1 svar

… med nysnø og passe kaldt. Og endelig har jeg på nytt kommet igang med morgenstunder foran rokken. Det gir en fin start på dagen.

Denne måneden ble det spælsaugarn. Noen av buntene har jeg spunnet tidligere, og noen nå i desember. Og fortsatt har jeg liggende noen kardeflak som skal spinnes i januar. Så det blir enda flere bunter etterhvert. Det begynner å bli en stund siden jeg farget ulla, så det var på tide at jeg får gjort noe med den. Jeg blir alltid glad av å se håndspunnet garn.

1200 meter sams spælsaugarn.

Også har jeg enda en kurv med farget spælsauull stående på arbeidsrommet. Så her er det bare å brette opp ermene og sette seg på riktig side av rokken. Alt jeg har av spælsauull kjøper jeg i nabokommunen. Så ulla er veldig kortreist, i tillegg til at den er av nydelig kvalitet.

Farget spælsauull

Jeg har også noen prosjekt med ull fra norsk kvit sau. Sauene den kommer fra bor midt i utforløypa i Kvitfjell. Garnet jeg spinner av den ulla blir veldig god og myk.

Norsk kvit sau (nks)

Det tredje desemberprosjektet mitt er å gjøre ferdig et pannebånd jeg strikker av garn jeg har spunnet fra tuller som jeg har lagd på et blandebrett. Her har jeg brukt fiber fra mange forskjellige dyr. Alpakka, kasjmir, jak og silke. I tillegg har jeg brukt litt angelina og merino. I den farta jeg strikker, kan jeg lure på om det blir ferdig før våren kommer. Pulsvantene er ferdige. Så jeg holder meg heldigvis varm.

Pannebånd og pulsvanter i naturfargede fiber.

Noen av fiberplanene for 2015 er klare. Jeg har noen kasser med uvaska ull og mohair stående på arbeidsrommet mitt. Og de bør vaskes og farges så snart som mulig. Her er det både cormo, teeswater, mohair, romney og nks i tillegg til en pose med 1. premie mohair.

Det er godt å ha noe å glede seg til!

Årets juletre er det samme som i fjor. Håndspunnet spælsauull på en kjerne av lyslenke!

God Jul til dere alle!

Desember

2 svar

Dette året har jeg spunnet flere spoler med garn, lignende dette. Jeg har brukt samme teknikk som når en spinner «grisehaler», men jeg har spunnet dem mye lengre. Så de henger ned som lange haler eller tentakler. En enkel, men effektfull teknikk. Garnet på flere av spolene har blitt brukt som sjal eller skjerflignende plagg. Men for ikke så lenge siden fikk jeg en ny ide. Jeg har irritert meg litt over det nesten gardinløse vinduet nær sitteplassen min. Ikke vil jeg ha gardiner – men samtidig vil jeg ha noe der. Noe som henger i vinduet, men allikevel ikke stenger meg inne. Og heller ikke skal det stenge lyset ute. Så plutselig fant jeg løsningen. Jeg strikket en lang remse med garnet fra denne spolen. Og vips ble det nye «gardiner».

Disse er spunnet i ull, mohair, silke og noen glitrende fibre.

Siden det er desember ville jeg også spinne nytt julegarn. Jeg har sett at mange spinnere i det store utland har spunnet garn utenpå lyslenker. Det ville jeg og prøve. Så jeg utstyrte meg med batteridrevet lyslenge med led-pærer, ull fra langfibret spælsau og krøllete lokker fra norsk kvit sau.

Jeg liker spinneutfordringer, men dette var vanskelig å spinne.

Men morsomt var det. Særlig når lyset ble slått av. Tre timer seinere kunne jeg løfte spolen med 6 meter lyslenkegarn av rokken.

Jeg prøvde meg fram på flere forskjellige måter å montere lenka. Hvorfor gjøre det vanskelig når en kan gjøre det enkelt.

Med knappenåler og hammer ble lenka montert…

… på skapdøra.

Jeg liker lysene som skinner gjennom ulla.

Så blir det jul i år og.

Håndspunnet garn, hespetre og farger.

1 svar

Livet på sommerfjellet tok slutt for en snau uke siden. Det ble litt spinning nesten hver eneste dag.

Jeg hadde ikke med meg spolestativ som passet til alle spolene mine. Men denne løsningen fungerte også ganske bra. Jeg brukte en strikk til å feste strikkepinnen som går gjennom spolen i den største kjelen. I den lille kjelen har jeg en tvinnetråd. Så kunne jeg tvinne mine tre tråder.

Det er så fint å sitte på fjellet med rokken. Det er ferie, fugler, farger, fiber og funderinger.

Jeg tenkte på det å måle lengden på et håndspunnet garn.

Mitt hespetre har en omkrets på ca 185 cm. Men garnet «krymper» litt når det vaskes etter spinninga. Derfor kan jeg ikke måle lengden rett etter jeg har spunnet det. (Håndspunnet garn er jo nesten aldri ferdig før det er vasket, uansett hvor rene fibrene er). Det blå garnet på hespetreet er det samme som henger til høyre på bildet under.

Alle disse tre buntene er hespet opp på samme hespetre. En kan nesten ikke tro det når en ser hespene henge sånn. Den røde hespa til venstre måler ca. 90 cm, og den blå til høyre ca 27 cm. Det er fibrene og spinneteknikkene som er forskjellige. Og alle kan jo se at resultatet ikke er likt. Så når jeg måler hvor mange meter mine garnbunter er, så teller jeg alltid omgangene på bunten. (Det er jo greit å gjøre mens jeg har det på hespetreet). Etterpå vasker jeg garnet. Og når det er tørt, fester jeg hespa til et fast punkt, f.eks dørhåndtaket – og nå først måler jeg omkretsen. Omkrets x antall omganger = ca meter ferdig garn

. PS. Den lille blå kan strekkes ut til ca 70 cm. Den er nemlig spunnet på en strikk!

… og sånn gikk dagene…

1 svar

Livet på sommerfjellet består av spinning og naTur. Været er veldig vekslende. Fra det kaldt, kaldt, til godt og varmt. Det har vært lite regn og mye vind.

Og rokkene surrer og går – hver eneste dag. Det er en bra kombinasjon med Tdf og hytteliv. Den ene garnbunten etter den andre ser dagens lys.

Disse buntene er fulle av effekter og liv. De er gode å ta på, og gode å se på. Jeg tenker meg dem som effektkanter på ett eller annet strikket. Eller kanskje en krage eller en lomme?

Men fjellet lokker til å se farger, blomster, planter og steiner og strukturer.

Svarttopp

… også så mange grønnfarger. Noen ganger lurer jeg på hvor mange grønnfarger som fins. Jeg ser så mange av dem. Og så mange blomster, det er så vakkert!

krafsegarn

Det er vakre steiner og fargerik mose …

… og mere garn. Disse buntene er myke som mose.

Bregner i en vannpytt.

Fine turer…

Og enda mere garn…

Og enda er det flere sommerdager i vente, her eller der. Det er det godt å tenke på. Her skal den nytes hver eneste dag.

Garnet ble til skjerf og nye ting kom til…

2 svar

Garnet jeg spant i forrige innlegg har blitt til dette skjerfet:

Litet, luftig og lett. Akkurat passe stort til pynt, men det er også fint to ganger rundt halsen for å varme meg, eller rundt hodet, ~~kanskje. Det er ikke enkelt å være fotomodell, skjønner at det er et eget yrke.~~

Tiden har ikke stått stille, selv om det kan virke som det her på bloggen min. Vi har hatt besøk av Glynis og Owen/Majacraft. Med innlagt hyttetur.

Glynis og jeg hadde en kvelstund med hekla på verandaen her hjemme. Og Rokken min fikk godt stell av Owen.

Hovedmålet dems her i Lillehammer og Norge, var besøket på Spinnvilt.

Etter besøket fra New Zealand ble det tid til farging, karding og spinning.

Og jeg har brukt hekla.

Her ligger fibrene i hekla …

Etter at fibrene blir trukket gjennom en diz – ender den som en fin, lang remse, klar til spinning. Nå ligger nøstene klare til spinning i ferien.

Jeg har gjort i stand mere til feriespinninga. Foran krafsa ligger et ca 100 gram fiber, mest merino, alpakka og silke.

Etter noen minutter i krafsa ble et omdannet til denne luftige haugen. Den skal feriespinnes uten mere forarbeid.

Og tar jeg med e to siste dagers spinning – så har dere fått med alt jeg har gjort den siste tiden.

IMG_4050-001 IMG_4060-001

Det rosa kardeflaket som ligger midt i haugen ved kardemaskina, på noen blider lenger oppe, ble spunnet rundt en kjernetråd. Det gjorde jeg med to kardeflak. Så ble det tvunnet rundt en tråd til – før garnet på de to spolene til slutt ble tvunnet med hverandre.

Og vips…

… ble spolen fylt opp.

Spolen ble full …

Kjempefull. Og jeg ble fornøyd. Siden jeg ikke klarte å vente med dette til ferien, så får jeg finne noe annet å spinne. Heldigvis er det fortsatt noen dager igjen.

Forresten, det fine spolestativet jeg nettopp har anskaffet meg, jeg skjønner ikke at jeg ikke har kjøpt det tidligere. Det passer superfint til auraspolene mine + til spolene på robertarokken. Jeg har alltid tenkt at jeg skulle klare meg med mine mer eller mindre oppfinnsomme måter å holde spolene på plass mens jeg tvinner. Men dette overgår alle mine tidligere triks og ideer. Tråsnella står også rolig på den. Ikke noe surr i tråden leger. Så lettvint da.

Jeg tror, eller i alle fall håper…

1 svar

… at dette har noe ved seg. Kardeflaket ble lagd for et par dager siden. Og i går gikk det, etter diverse småprøver, både to og tre omganger på rokken.

Her forsvinner garnet for andre gang inn på rokken.

Og her er den etter tre runder i rokken. Som dette så den ut før jeg la den i varmt vann nå i kveld. I helga blir den videre skjebne bestemt. Jeg har da noen planer…

Ull – wool – шерсть

1 svar

Endelig er jeg ferdig med å vaske ulla jeg fikk tidlig i vinter.

møkkete

noe av ulla var møkkete…

rusk

… noe var ruskete …

nydelig

… noe var bare nydelig …

vask

Alt ble vasket. Nå var det vannet som ble møkkete.

tørk

Og ulla ble ren.

mye

Men det var mye ull. Utenom det som vises her så var det også en del lys grå og en del lys brun ull.

ren

Ulla ble så ren …

luftig

… bare se …

vakker

Den er vakker.

skinnende

Og lange, glitrende fibre.

og mye

Det beste av alt er at det ble ganske mye. Her står de gamle melsekkene mine mor engang tok vare på. Nå har de kommet til nytte, fylt med nyvasket og renset spælsauull.

rokk

Det er rokk med rokk, og godt med god ull!

Farger

Skriv en kommentar

Jeg blir nesten alltid glad av farger. Og jeg blir glad når jeg spinner fargerikt garn. Nå er bunten jeg startet å spinne på den novemberdagen jeg var på Maihaugen, fiks ferdig.

Dette ble da en effektfull fargeklatt.

En bunt med luftig mohairgarn er også ferdig. Den er jo turkis og fiolett. ~~men det synes jo nesten ikke på bildene~~. Mohairgarnet har jeg hatt mer enn en evighet på spolen. Jeg spunnet litt på den hver gang jeg har hatt videregående spinnekurs. Det er en ganske enkel, men effektfull teknikk til entrådet «pusete» garn. Og det blir veldig fint i sjal. Det forrige mohairsjalet jeg hadde, mistet jeg en av de første gangene jeg brukte det. Nå har jeg mulighet til å strikke et nytt ett.

Jeg har spunnet flere farger. Og så har jeg gjort noe som det ikke er så ofte jeg gjør. Jeg har strikket ferdig både en og to og tre ting.

Mine nye skoletter har fått mørketidspynt. Begge to. De gjør den gråeste dagen mere fargerik.

Det kommer til å bli flere sånne etterhvert. Jeg har flere bunter liggende, som egner seg til det.

Men jeg har hatt mere på strikkepinnene. Dette er riktignok ikke så fargerikt. Men det er farger jeg er glad i, og som jeg liker å bruke til meg selv. I tillegg fant jeg endelig på hvordan jeg kan strikke en lue som jeg trives med å bruke.

Og sammen med dette skjerfet som jeg vevde tidligere i høst – så kan jeg møte kulda med ganske godt humør.

Skjerfet er vevd på en alpakka renning, og med entrådet innslag av angora, alpakka og ull. Skjerfet er vevd som en prøvevev på Ashford Knitters Loom. Veven er en enkel sak, omtrent som en grindvev i ramme. Men den er overraskende god å veve på. Også så enkelt da. Renne og veve et skjerf tar bare ett par kveldstimer fra start til det er helt ferdig. ~~Jeg ser dette blei et ordentlig reklameinnslag, men veven var jo så morsom, selv om jeg foretrekker min egen vev.~~

I lua har jeg brukt de samme garnene. Og alt er selvfølgelig farget og håndspunnet, av meg – om noen skulle tro noe annet. ~~Nei. Det fins ikke mye kjøpegarn her i huset.~~

Men hva er på rokken nå? Jeg sier bare at det er jo desember. Her er det lov å gjette.

Dette er jo heller ikke særlig fargerikt. Jeg ser jo det. Men til gjengjeld er det jo morsomt å spinne – og da går det opp i opp.

Endelig fredag, …

2 svar

… dagen en kan lene seg tilbake i sofaen og tenke tilbake på hvordan uka har vært. For meg har uka vært både travel og fin. Jeg har spunnet noen nye prøver på tråd/garn, spennende, kanskje det blir noe ordentlig ut av de en gang.

Men jeg har også spunnet noen nye garnbunter.

Bedre bilder kommer nok seinere. Nyvasket og tørket henger buntene inne på verkstedet mitt, sammen med ett par andre hvite bunter. De ble ganske spesielle, alle sammen. Men dere får ikke se annet en noen spoler med ubestemt masse her. Garnet skal på juleutstilling på Natthagen galleri, «Mot jul med NK-øst». Utstillinga åpner lørdag 24. november, kanskje vi møtes da? Det er et spennende galleri som ligger på Løten. (Du finner det også på facebook).

Førstkommende søndag skal jeg på Maihaugen med rokken min. Der skal jeg spinne ferdig dette. Jeg liker jo kontraster, så det blir sikkert bra å sitte i de gamle verkstedene med aura-rokken min.

Jeg har spunnet litt av ulla på forhånd. Jeg måtte jo se om det ble som jeg tenkte…

… og det blei det. Det er mange spennende fargekoblinasjoner her. Så denne spolen skal fylles opp på søndag.

Rokk – farger og fiber og fest

6 svar

Dette har jeg gledet meg til i mange måneder.

Etter mange kvelder med planlegging og forberedelser, kunne Lillehammer Rokkeklubb, (ved Unni, Grete, Wenche og meg) ønske alle hjertelig velkommen til en forrykende rokkehelg. 8. og 9. september. Vi var tilsammen 26 spinnere utstyrt med rokker som deltok.

Deltagerene ble delt opp i grupper for å løse forskjellige oppgaver. De fordelte seg på forskjellige plasser i rommene, og ble forhåpentligvis enige om svarene. Noe de klarte med glans. Jeg er imponert over nivået. Her var det mange kunnskapsrike damer.

Her er det Lotte, Turid og Sally som lurer på hva slags fiber som befant seg de forskjellige boksene.

I karderommet var det aktivitet nesten hele tiden. Her var det mange som bidro med ull fra mange forskjellige saueraser, silke, alpakka, plast, bomull, nylon, lin, angora, gull og glitter + mye jeg ikke husker, til felles glede på bordet.

Silja i full konsentrasjon med sin Majacraft Aura (rokk).

Elizabeth med Asford Joy, Liv med Louet S10. Bildet til høyre viser en rad med Ashford sine reiserokker. (Det er nesten som en moteoppvisning dette)

Dalia, Anette og Sally. Alle med Louetrokker.

Her er det mange fine rokker og damer.

Tina med Ashford Country og Turid med Louet S10

Og bordet ble fylt med så mange vakre garnbunter. Noen ble til underveis – og andre var medbrakte.

Jeg tror vi var mange slitne som møttes til middag i Kvernhusveien om kvelden.

Vi var 21 personer rundt bordene. Det var trangt, men alle fikk plass. Og det ble en veldig hyggelig kveld.

Dagen etter var vi i full gang fra kl 10.00. Da var det tid for mere spinning og tid for premieutdelinger.

Inger, Elisabeth og Anette vant fiber.

Hilde, Rita og Nanne var også glade vinnere.

Og Lene stakk av med seieren i konkuransen om å spinne den lengste tråden av 5 gram ull.

Det viste seg at alle sammen vant premier. Det synes jeg var morsomt. Her kommer reklamen: Premiene var gitt av Lillehammer Rokkeklubb, Unni Grethe Lurås Brubakken, Moskus Design, Spinnvilt og SPINN-SPINN

Og her er vi fra Lillehammer Rokkeklubb, som ledet det hele. Fra venstre Unni Grethe Lurås Brubakken, Grete Sponga, Wenche Ørbæk, og meg, Tove Skolseg.