For litt lenge siden begynte jeg å pusse opp et rom her i heimen. Og nå i romjula, med mye hjelp av de andre, skjedde det store ting – det at jeg  flyttet alle spinn-spinn sine rokkesaker, rokketing, rokkerot, fiber, t ull, papirer og bøker ut fra stua og inn på rommet.  Jeg vet ikke hvem som ble gladest. Jeg eller leilighetens øvrige beboere.

Mine tre rokker og jeg krever både plass og oppmerksomhet. Jeg har en tendens til å spre ull, fiber, glitter og stas i en ganske stor omkrets rundt stolen min. Og skjer det noe ved f.eks. to rokker i samme periode – så vet jeg sjøl veldig godt hvordan det ser ut rundt meg. I tillegg bruker jeg ofte flere dager på hvert prosjekt… da er det ekstra fint å  ha dette rommet helt for meg sjøl.

Snart skal det komme et teppe og noen bilder opp på veggene. Så her blir det godt å være. Vinduene vender ut mot den lille hagen. Om sommeren ser jeg blomstene – og nå om vinteren er det småfuglene som skaper liv utenfor vinduene. Det er også en dør fra rommet og ut til hagen. Det blir fint når jeg vil ha uterokk til sommeren.

Utstyr og bøker har fått egne skap med glassdører. Ull og diverse fiber har også et stort skap. Og jeg har et arbeidsbord med klaffer, det kan være stort eller lite etter behov. Bordet har fulgt meg i endelogfemti år, så jeg er ekstra glad for at det er plass til det her inne.

Jeg har og kardet en del kardeflak, nå i jula, som snart skal legges ut til salg hos Spinn-spinn

I noen av flakene er det både silke og angora. Jeg har og brukt alpakka, ull og litt glitter i de fleste. En del av fibrene har jeg farget sjøl. Og alle sammen er bare deilige.

Mørketid er tittelen på garnet som er på rokken nå. Håper det blir ferdig før vinterdagene blir lyse…

Comments(3)

Så ble det endelig ny kardemaskin til meg og. Etter snart 23 år med min gamle, gode kardemaskin ble fristelsen for stor. Gamlemor skal fortsatt brukes til de tøffe blandingene. Tror ikke det er noen andre som kan spise blonder, garnrester, angora, spælsau og alt annet rart i skjønn forening på samme måte som henne. Hun er tilogmed en utgått modell. “Louet grov” er hennes navn.

Det er sånn det ofte går.  Det en ung og nyere modell som tar over finarbeidet.

Først kardet jeg noen hvite rester jeg hadde i fibersuppeeska mi.

Det ble en hvit sky av merino, angora, silke, viskose, angelina og kanskje noe mere som jeg ikke kommer på nå. Det er utrolig at fibrene kan forvandles fra en ubestemmelig masse til en sky på så kort tid.

Etterpå kardet jeg noe merino og alpakka som jeg skal bruke til votter eller lignende. Jeg vil ha et melert garn. Men siden jeg hadde en dårlig dag – så slurvet jeg ivei. Det er sjelden lønnsomt. Jeg måtte karde ulla to ganger for å få den blandet sånn som jeg ville.

Til gjengjeld blandet alpakkafibrene seg veldig godt med merinoen. Og fargene i merinoen ble fordelt som jeg ønsket. Det ble stor forskjell på 1. og 2. karding. Men hadde jeg vært nøyere første gang jeg kardet, er jeg nesten helt sikker på at jeg hadde oppnådd det jeg ville med bare en karding.

En dag med overskudd og lyst, skal jeg gå systematisk til verks. Jeg har jo tilgang på 3 forskjellige kardemaskiner.  Så da skal jeg karde den samme fiberblandingen på alle tre. Det blir spennende det…

Comments(9)

Juli startet med noen fantastiske solskinnsdager. Hagen er fargerik og fibrene ble fargerike.

Det er godt å kunne stå ute med vannsøl i deilig solskinn og etterpå tørke fibrene i sval, varm vind. Alt tørket nesten før jeg fikk hengt det opp. Det er noe annet enn farging om vinteren. Da bruker fibrene flere dager på å tørke.

I tillegg er det en nytelse å se seg omkring på alle fargene i hagen.

Sommer er supert. Og her er det meste av resultatet. Nå ligger det klart til å bli spunnet til garn i forskjellige kvaliteter.

Comments(2)

… var det i dag. Jeg har gravd dypt i mine garnbunter her hjemme.

Bunt etter bunt har blitt veid og målt. De har fått merkelapper og navn. Tilslutt ble de fotografert både forfra og bakfra. Og endelig er de klare for å møte nye eiere.

Forrige uke spant jeg en liten bunt av en av de siste fargebuntene jeg har lagd for Spinnvilt. (Merinoull – fargebunt rødoransje). Den var jo også til å bli glad av.

Og for en drøy uke siden hadde jeg endelig ny fargedag. Det er herlig med fargedager. Særlig når sola skinner og jeg kan stå ute.

Alle lengdene har fått navn og merkelapper. Mmmm. Det er så godt med det som er gjort. Nå er jeg klar for nye spinneideer. Må kanskje bare rydde arbeidsbordene mine. Kan ikke skjønne hvordan det blir så rotete. Jeg har forresten en ny stor bunt på den ene rokken nå. Forhåpentligvis blir den ferdig om få dager.

Tilslutt en kommentar til mitt forrige innlegg: Garnet er spunnet på min arbeidshest, Babes bulky spinner. Jeg har hverken målt eller veid bunten. Den veier noen kilo, for den er kjempestor. Og hvordan jeg fikk det til må dere nok bare fundere videre på. Jeg pleier nesten alltid å finne løsninger til mine ville ideer. Går det ikke på den ene måten, så prøver jeg på en annen måte. Noe av ulla jeg farget og kardeflakene jeg spant, ser dere på innlegg jeg hadde tidligere i år. Garnet er forresten mykt å godt. Bunten kan sees noen uker til hos Spinnvilt i Lillehammer.

Comments(1)

… ja, så morsomt at jeg ikke klarte å stoppe før bunten ble altfor stor.

Det er ikke beina mine som er små altså.

Morsomt var det.

Comments(6)

Livet her på fjellet er stille og rolig. En får tid til å se og høre de små tingene. Hver dag, omtrent på samme tid, rusler jeg ut for å ta bilde av stakan. Kanskje snøen tilslutt blir helt borte her og en dag.

Jeg har jo spunnet noen bunter med garn.

Garnet er ikke ferdig, for jeg har enda ikke vasket det. Men legg merke til hespa som henger helt til høyre. Den er helt i ubalanse. Ikke vet jeg hva jeg tenkte på da jeg tvinna den. Men sånn vil ikke jeg ha garnet mitt. Siden det fortsatt ikke er vasket, var det enkelt å nøste det opp og sende det en gang til gjennom rokken.

Her er før og etterbilder av den samme hespa. Til venstre ser en tydelig at garnet vrir seg. hadde jeg brukt det i et strikketøy, ville det og ha vridd seg. Til venstre henger garnet sånn som det ble etter en rask omgang til på rokken. Og jeg er fornøyd. Det tok bare en snau halvtime å fikse det hele.

Også har jeg har tatt noen skikkelig vårbilder. Du må kanskje se nøye på de, for det er ikke lett å få øye på det som skulle være motivet. Ingen tvil, det er VÅR.

Denne dagen så jeg 8 store flokker med gjess som fløy mot nord. Jeg hørte flokkene lenge før jeg kunne se dem. Det er VÅR det.

Comments(1)

…  det er kanskje meg, det. Hvert år klager jeg på den lange, kalde vinteren. Ja, som oftest ønsker jeg at vinteren skal være over nesten før den har startet. Men hva skjer? Det er april. Alle reiser hjem fra påskefjellet. Det er vår. Snøen smelter hjemme – men jeg blir værende på fjellet.

Jeg må balansere på stien. Snøen begynner å råtne, så jeg synker med snø til livet om jeg trør feil.

Det er her jeg blir sittende med rokkene mine til jeg har spunnet meg gjennom en kasse med ferdigkardet ull. For noen dager siden spant jeg grønt garn. I går var det blått garn. Og i dag har jeg spunnet brunt garn.

Comments(1)

I dag fikk jeg med meg soloppgangen over Stormyra. Den er fin å ha i minnet om det skulle komme dårlige dager.

Og dagen fortsatte like bra. Her er verdens min beste spinneplass. Jeg er på fjellet. Som dere ser, så er det fortsatt mer enn nok snø her. Det er kanskje ca 1,5 m ned til lyng og gress. Da er det godt å sitte her inne.

Jeg må jo selv sørge for vårfargene i all snøen. Og da måtte garnet selvfølgelig være grønt. Dette er en blanding av ull, alpakka og litt glitrende angelia.

Comments(1)

Comments(0)

Nå har jeg hatt to herlige dager. Sola skinner, det er varmt og jeg stortrives. Jeg har brukt dagene til å farge fiber – alpakka, silke, corridale, wensleydale, nylon, mohair og merino og sikkert noe mere jeg ikke husker akkurat nå.

Fargerommet har jeg flyttet ut. Det er lettvint å skylle ulla med vann fra hageslangen. Og etterpå sitter jeg ved det blå bordet og nyter synet av tørkestativet med fiber som vaier i den varme vinden – og mohair som ligger på plenen.

Og så ser jeg på blomstene som blomstrer og kjenner duften av kaprifol. Alt er topp – måtte det vare i flere uker.

Comments(1)