Så er bunten min ferdig. Ca 250 gram vårgrønt garn ble sendt med posten fra Lillehammer til Placerville i California for så å returnere til Lillehammer i begynnelsen av mai. Men da vil den forhåpentligvis bare være en liten del av en kjempebunt som mange, mange spinnere har spunnet i fellesskap. Det blir spennende å se hva Lexi Boeger / Pluckyfluff, får til av dette. Det er ikke for seint å være med på dette for deg og – posten tar bare en uke til USA. Så du har fortsatt noen dager på deg til å få  ditt bidrag avgårde. Jeg håper jo at det er ekstra mange fra Norge, Sverige og Danmark som også deltar. Du har vel sett dette på Ravelry , du og.

Comments(4)

For litt lenge siden begynte jeg å pusse opp et rom her i heimen. Og nå i romjula, med mye hjelp av de andre, skjedde det store ting – det at jeg  flyttet alle spinn-spinn sine rokkesaker, rokketing, rokkerot, fiber, t ull, papirer og bøker ut fra stua og inn på rommet.  Jeg vet ikke hvem som ble gladest. Jeg eller leilighetens øvrige beboere.

Mine tre rokker og jeg krever både plass og oppmerksomhet. Jeg har en tendens til å spre ull, fiber, glitter og stas i en ganske stor omkrets rundt stolen min. Og skjer det noe ved f.eks. to rokker i samme periode – så vet jeg sjøl veldig godt hvordan det ser ut rundt meg. I tillegg bruker jeg ofte flere dager på hvert prosjekt… da er det ekstra fint å  ha dette rommet helt for meg sjøl.

Snart skal det komme et teppe og noen bilder opp på veggene. Så her blir det godt å være. Vinduene vender ut mot den lille hagen. Om sommeren ser jeg blomstene – og nå om vinteren er det småfuglene som skaper liv utenfor vinduene. Det er også en dør fra rommet og ut til hagen. Det blir fint når jeg vil ha uterokk til sommeren.

Utstyr og bøker har fått egne skap med glassdører. Ull og diverse fiber har også et stort skap. Og jeg har et arbeidsbord med klaffer, det kan være stort eller lite etter behov. Bordet har fulgt meg i endelogfemti år, så jeg er ekstra glad for at det er plass til det her inne.

Jeg har og kardet en del kardeflak, nå i jula, som snart skal legges ut til salg hos Spinn-spinn

I noen av flakene er det både silke og angora. Jeg har og brukt alpakka, ull og litt glitter i de fleste. En del av fibrene har jeg farget sjøl. Og alle sammen er bare deilige.

Mørketid er tittelen på garnet som er på rokken nå. Håper det blir ferdig før vinterdagene blir lyse…

Comments(3)

Så ble det endelig ny kardemaskin til meg og. Etter snart 23 år med min gamle, gode kardemaskin ble fristelsen for stor. Gamlemor skal fortsatt brukes til de tøffe blandingene. Tror ikke det er noen andre som kan spise blonder, garnrester, angora, spælsau og alt annet rart i skjønn forening på samme måte som henne. Hun er tilogmed en utgått modell. “Louet grov” er hennes navn.

Det er sånn det ofte går.  Det en ung og nyere modell som tar over finarbeidet.

Først kardet jeg noen hvite rester jeg hadde i fibersuppeeska mi.

Det ble en hvit sky av merino, angora, silke, viskose, angelina og kanskje noe mere som jeg ikke kommer på nå. Det er utrolig at fibrene kan forvandles fra en ubestemmelig masse til en sky på så kort tid.

Etterpå kardet jeg noe merino og alpakka som jeg skal bruke til votter eller lignende. Jeg vil ha et melert garn. Men siden jeg hadde en dårlig dag – så slurvet jeg ivei. Det er sjelden lønnsomt. Jeg måtte karde ulla to ganger for å få den blandet sånn som jeg ville.

Til gjengjeld blandet alpakkafibrene seg veldig godt med merinoen. Og fargene i merinoen ble fordelt som jeg ønsket. Det ble stor forskjell på 1. og 2. karding. Men hadde jeg vært nøyere første gang jeg kardet, er jeg nesten helt sikker på at jeg hadde oppnådd det jeg ville med bare en karding.

En dag med overskudd og lyst, skal jeg gå systematisk til verks. Jeg har jo tilgang på 3 forskjellige kardemaskiner.  Så da skal jeg karde den samme fiberblandingen på alle tre. Det blir spennende det…

Comments(9)

… var det i dag. Jeg har gravd dypt i mine garnbunter her hjemme.

Bunt etter bunt har blitt veid og målt. De har fått merkelapper og navn. Tilslutt ble de fotografert både forfra og bakfra. Og endelig er de klare for å møte nye eiere.

Forrige uke spant jeg en liten bunt av en av de siste fargebuntene jeg har lagd for Spinnvilt. (Merinoull – fargebunt rødoransje). Den var jo også til å bli glad av.

Og for en drøy uke siden hadde jeg endelig ny fargedag. Det er herlig med fargedager. Særlig når sola skinner og jeg kan stå ute.

Alle lengdene har fått navn og merkelapper. Mmmm. Det er så godt med det som er gjort. Nå er jeg klar for nye spinneideer. Må kanskje bare rydde arbeidsbordene mine. Kan ikke skjønne hvordan det blir så rotete. Jeg har forresten en ny stor bunt på den ene rokken nå. Forhåpentligvis blir den ferdig om få dager.

Tilslutt en kommentar til mitt forrige innlegg: Garnet er spunnet på min arbeidshest, Babes bulky spinner. Jeg har hverken målt eller veid bunten. Den veier noen kilo, for den er kjempestor. Og hvordan jeg fikk det til må dere nok bare fundere videre på. Jeg pleier nesten alltid å finne løsninger til mine ville ideer. Går det ikke på den ene måten, så prøver jeg på en annen måte. Noe av ulla jeg farget og kardeflakene jeg spant, ser dere på innlegg jeg hadde tidligere i år. Garnet er forresten mykt å godt. Bunten kan sees noen uker til hos Spinnvilt i Lillehammer.

Comments(1)

I dag fikk jeg med meg soloppgangen over Stormyra. Den er fin å ha i minnet om det skulle komme dårlige dager.

Og dagen fortsatte like bra. Her er verdens min beste spinneplass. Jeg er på fjellet. Som dere ser, så er det fortsatt mer enn nok snø her. Det er kanskje ca 1,5 m ned til lyng og gress. Da er det godt å sitte her inne.

Jeg må jo selv sørge for vårfargene i all snøen. Og da måtte garnet selvfølgelig være grønt. Dette er en blanding av ull, alpakka og litt glitrende angelia.

Comments(1)

Comments(0)

Etter noen noen dager og netter, etter noen oppspiste appelsiner, etter lek med barnebarn, etter gode måltider så blei det også tid til fortsettelsen på påskegarnet.

Dramatikk ville jeg ha. Og etter 5 prøvespinninger med diverse fiber, farger og fanteri, fant jeg løsningen på hvordan årets påskegarn skulle bli. Den første tjukke tråden spant jeg for noen dager siden. I dag tvinna jeg vekselvis med en hvit, litt tjukk håndspunnet mohairtråd og en litt tynnere maskinspunnet rayon. Her la jeg inn ujevne partier med mye snurr og surr. Noen steder lot jeg mohairtråden tvinne rundt seg sjøl – så den står rett opp fra resten av garnet. Neste omgang brukte jeg en svart maskinspunnet rayon. Den tvinnet jeg noen ganger veldig tett og andre steder lot jeg den henge i buer. Og på den 4. og siste omgangen brukte jeg også den svarte rayontråden. Den binder det hele sammen som om de første trådene ligger inne i et nett.

Det er bare såvidt solen titter gjennom et flettverk av svarte streker. Jeg vet ikke om det er forurensing eller blyantstreker, men den hvite snøen er ikke helt borte. Sola skinner og det glitrer fortsatt i snøen.

Comments(1)

Jeg er lei av vinter og kulde. Akkurat nå sitter jeg her i Lillehammer og ser regnet som plasker ned på all den gamle snøen i hagen. (Kanskje jeg blir kvitt den)
Men sol på påskesnø kan være vakkert. Jeg kan jo forestille meg en solfylt påskedag på fjellet.

Her har all herligheten fått en omgang i kardemaskina. Fibrene er sååå myke. Det glitrer i snøen.

Det er ikke sånn jeg har tenkt meg det ferdige garnet. Jeg har tenkt litt mere dramatikk – får se om jeg klarer å få det til i morgen…

Comments(5)

Jeg synes at garnbunten jeg har som månedens bilde i februar, på “butikken” min, var så morsom å spinne. Garnbunten bærer navnet 1476 RASTA(FLETTER). Det er jo et sted nær Lillestrøm som heter Rasta. Nå har stedet fått en garnbunt oppkalt etter seg. Den bunten trenger en følgesvenn. Her er RASTA 2 på rokken.

Og etter litt mere spinning og en tøff etterbehandling så bør den ligne mere på storesøsteren:

Bunten er tjukk, klumpete, filta, frynsete… og herlig.

Comments(1)

Jo da, det skjer mye. Hele tiden.

Jeg har ryddet spinnekroken min.

… og jeg har spunnet ferdig en bunt med ullsilkerayonblanding – som venter på å bli farget. Den skal jeg skrive mere om seinere. Jeg skal også farge den hvite angorabunten som ligger i den lille kurven til høyre på bildet.
… og jeg har finrenset mesteparten av moskusfibrene mine. Det er en kjempejobb. Jeg har fortsatt en del igjen før jeg kan begynne å spinne. Jeg har tenkt å spinne et tynt og mykt garn av dette.

Jeg putter alle fiberrester, alltid, store og små opp i en eske som er merket Toves fibersuppe. Nå var eska blitt full – og kurven – og den andre eska. Nå var det på tide på å lage fibersuppa. Så en av de siste dagene før jul skjedde dette.

Dette skal bli både tykt og klumpete. – Tror jeg – Jeg gleder meg til å begynne på det.

Og arbeidsbordet her på stua vår blir alltid fullt. Enda bordet er to meter langt, så forsvinner det under ull, angora og garn og bøker… Men jeg trives jo med det… så da så.

Comments(3)