Jeg synes at garnbunten jeg har som månedens bilde i februar, på «butikken» min, var så morsom å spinne. Garnbunten bærer navnet 1476 RASTA(FLETTER). Det er jo et sted nær Lillestrøm som heter Rasta. Nå har stedet fått en garnbunt oppkalt etter seg. Den bunten trenger en følgesvenn. Her er RASTA 2 på rokken.
Og etter litt mere spinning og en tøff etterbehandling så bør den ligne mere på storesøsteren:
Bunten er tjukk, klumpete, filta, frynsete… og herlig.
… jeg vil ha fargene tilbake. Jeg er lei av lange mørke dager, vinter, enda mørkere ettermiddager og svarte, lange netter. Jeg vil ha farger, mange farger. Jeg vil ha de nå. Da er det godt å kunne lage sine egne når jeg ikke synes naturen selv orden opp for meg. Her har jeg farget ull fra bluefaced leicester, corridale, shetland og merino. Jeg gleder meg til å spinne. Men først vil jeg ha det liggende her på bordet noen dager. Må bare nyte synet av alle de herlige fargene. De gir meg fargeglede.
Jo da, det skjer mye. Hele tiden.
Jeg har ryddet spinnekroken min.
… og jeg har spunnet ferdig en bunt med ullsilkerayonblanding – som venter på å bli farget. Den skal jeg skrive mere om seinere. Jeg skal også farge den hvite angorabunten som ligger i den lille kurven til høyre på bildet. 
… og jeg har finrenset mesteparten av moskusfibrene mine. Det er en kjempejobb. Jeg har fortsatt en del igjen før jeg kan begynne å spinne. Jeg har tenkt å spinne et tynt og mykt garn av dette. 
Jeg putter alle fiberrester, alltid, store og små opp i en eske som er merket Toves fibersuppe. Nå var eska blitt full – og kurven – og den andre eska. Nå var det på tide på å lage fibersuppa. Så en av de siste dagene før jul skjedde dette.
Dette skal bli både tykt og klumpete. – Tror jeg – Jeg gleder meg til å begynne på det.
Og arbeidsbordet her på stua vår blir alltid fullt. Enda bordet er to meter langt, så forsvinner det under ull, angora og garn og bøker… Men jeg trives jo med det… så da så.
Nå som snøen laver ned her så kom jeg på noe garn jeg spant sist vinter. Snøfokk heter bunten. Den blei til en dag jeg rotet / ryddet i fiberhyllene nede hos SPINNVILT Jeg så på alle de hvite fibrene… og da var det gjort.
Det har vært en deilig helg. Jeg har lett for å glemme hvor morsomt det er å trylle fram nye farger på hvite fibre. Så når jeg først har funnet fram alt jeg trenger til farging, så er det vanskelig å stoppe. Fredag farget jeg tre omganger i mikrobølgeovnen i tillegg til at jeg hadde en omgang putrende i kjelen på kjøkkenet. Jeg koste meg med farging og spinning på søndag også. Det blei en riktig produktiv helg.
Genseren min er ferdig. Det er av garnet jeg spant i april. Genseren er stor – varm, god og supermyk. Den er spunnet av bluefaced leicester, alpakka, to forskjellige merinokvaliteter og krydret med litt silke. Alt blandet i kardemaskina og spunnet på min lille Louet S45 – Og den er sååå deilig.
Strikkemønsteret blei til etter noen prøvelapper. Det gikk veldig sakte å strikke den. Jeg synes det er mye morsommere å spinne enn å strikke. Nemlig. Tenk om jeg bare kunne surre garnet rundt meg, da hadde jeg sluppet dette med strikkinga. Men… heldige meg, jeg rakk å bli ferdig før jeg ga opp, og før vinteren kommer for fullt. Og det var jo målet.
Jo da. Men jeg sitter ikke stille ved rokken min. Og ikke ved arbeidsbordet. Det er bare det at det noen ganger går sååå sakte. Og sitter jeg ved arbeidsbordet, så er det jo ikke noe å vise fram til andre.
Jeg spinner på den tredje bunten med tigerstripe – eller er det tagetesbed-garn?
Innimellom så renser jeg litt på den haugen med moskusull jeg høstet på moltemyra tidligere i sommer. – Også titter jeg bort på bordet med den fargerike spælsauulla og lurer på når jeg har tenkt å få tid til spinne sokkegarn av det? Noe som er sikkert er i alle fall at først skal jeg spinne dette:
Og dette:
Og …
Og alt er så morsomt…
Det blomstrer overalt i min lille hage. Det er så mange fine farger. Blomstene har likt seg bedre i dette sommerværet enn det jeg har gjort. En runde i hagen endte med en ny omgang med fiberfarging. Jeg ønsket meg gulfarger denne gangen – også litt rødt da.
Her er det hvite garnet jeg spant i mars. Nyvasket og tørket. Jeg valgte å tvinne med den tynneste og hviteste av de to blanke rayontrådene jeg brukte på prøvene. Og lurer du på hva slags fiber jeg brukte? Det er en blanding av falkland, bluefaced leicester, merino, alpakka, bambus, angora, kid mohair, nepps, viskose, resirkulerte plastflasker (ja, du leste riktig. Det er det som også er i fleesjakka di.) Også er det agelina og silke og kemp. Tror jeg har husket det meste nå.
Og garnet blei da riktig lekkert synes jeg.
Det ser nesten ut som en garnvegg der hesplene henger tett i tett på tørkestativet.