Så er bunten min ferdig. Ca 250 gram vårgrønt garn ble sendt med posten fra Lillehammer til Placerville i California for så å returnere til Lillehammer i begynnelsen av mai. Men da vil den forhåpentligvis bare være en liten del av en kjempebunt som mange, mange spinnere har spunnet i fellesskap. Det blir spennende å se hva Lexi Boeger / Pluckyfluff, får til av dette. Det er ikke for seint å være med på dette for deg og – posten tar bare en uke til USA. Så du har fortsatt noen dager på deg til å få  ditt bidrag avgårde. Jeg håper jo at det er ekstra mange fra Norge, Sverige og Danmark som også deltar. Du har vel sett dette på Ravelry , du og.

Comments(4)

Jeg har flydd en stor del av Norge på langs. Jeg har flydd over fjell over fjell og over fjellet bortenfor fjellet. Og etter noen dager fløy jeg tilbake.

Det var en en superfin tur. Lyset – fargene – trærne – fjellene – menneskene. Det ble en fin overgang til fortsettelsen… For sånn er det alltid.

Etter en reise er det alltid godt å komme hjem til hverdagen. Nå har jeg utstyrt meg med rokken, fiber glitter og stas. Vi her i huset vil også delta på Handspun revolution. Mandag er siste frist for å få garnet med posten til USA. Og før den tid skal garnet spinnes, vaskes og tørkes.

I kveld kom jeg godt i gang. Håper det blir mange sånne kvelder utover våren. Jeg har så mye jeg har lyst på å spinne.

Comments(0)

For litt lenge siden begynte jeg å pusse opp et rom her i heimen. Og nå i romjula, med mye hjelp av de andre, skjedde det store ting – det at jeg  flyttet alle spinn-spinn sine rokkesaker, rokketing, rokkerot, fiber, t ull, papirer og bøker ut fra stua og inn på rommet.  Jeg vet ikke hvem som ble gladest. Jeg eller leilighetens øvrige beboere.

Mine tre rokker og jeg krever både plass og oppmerksomhet. Jeg har en tendens til å spre ull, fiber, glitter og stas i en ganske stor omkrets rundt stolen min. Og skjer det noe ved f.eks. to rokker i samme periode – så vet jeg sjøl veldig godt hvordan det ser ut rundt meg. I tillegg bruker jeg ofte flere dager på hvert prosjekt… da er det ekstra fint å  ha dette rommet helt for meg sjøl.

Snart skal det komme et teppe og noen bilder opp på veggene. Så her blir det godt å være. Vinduene vender ut mot den lille hagen. Om sommeren ser jeg blomstene – og nå om vinteren er det småfuglene som skaper liv utenfor vinduene. Det er også en dør fra rommet og ut til hagen. Det blir fint når jeg vil ha uterokk til sommeren.

Utstyr og bøker har fått egne skap med glassdører. Ull og diverse fiber har også et stort skap. Og jeg har et arbeidsbord med klaffer, det kan være stort eller lite etter behov. Bordet har fulgt meg i endelogfemti år, så jeg er ekstra glad for at det er plass til det her inne.

Jeg har og kardet en del kardeflak, nå i jula, som snart skal legges ut til salg hos Spinn-spinn

I noen av flakene er det både silke og angora. Jeg har og brukt alpakka, ull og litt glitter i de fleste. En del av fibrene har jeg farget sjøl. Og alle sammen er bare deilige.

Mørketid er tittelen på garnet som er på rokken nå. Håper det blir ferdig før vinterdagene blir lyse…

Comments(3)

Så ble det endelig ny kardemaskin til meg og. Etter snart 23 år med min gamle, gode kardemaskin ble fristelsen for stor. Gamlemor skal fortsatt brukes til de tøffe blandingene. Tror ikke det er noen andre som kan spise blonder, garnrester, angora, spælsau og alt annet rart i skjønn forening på samme måte som henne. Hun er tilogmed en utgått modell. “Louet grov” er hennes navn.

Det er sånn det ofte går.  Det en ung og nyere modell som tar over finarbeidet.

Først kardet jeg noen hvite rester jeg hadde i fibersuppeeska mi.

Det ble en hvit sky av merino, angora, silke, viskose, angelina og kanskje noe mere som jeg ikke kommer på nå. Det er utrolig at fibrene kan forvandles fra en ubestemmelig masse til en sky på så kort tid.

Etterpå kardet jeg noe merino og alpakka som jeg skal bruke til votter eller lignende. Jeg vil ha et melert garn. Men siden jeg hadde en dårlig dag – så slurvet jeg ivei. Det er sjelden lønnsomt. Jeg måtte karde ulla to ganger for å få den blandet sånn som jeg ville.

Til gjengjeld blandet alpakkafibrene seg veldig godt med merinoen. Og fargene i merinoen ble fordelt som jeg ønsket. Det ble stor forskjell på 1. og 2. karding. Men hadde jeg vært nøyere første gang jeg kardet, er jeg nesten helt sikker på at jeg hadde oppnådd det jeg ville med bare en karding.

En dag med overskudd og lyst, skal jeg gå systematisk til verks. Jeg har jo tilgang på 3 forskjellige kardemaskiner.  Så da skal jeg karde den samme fiberblandingen på alle tre. Det blir spennende det…

Comments(9)

Juli startet med noen fantastiske solskinnsdager. Hagen er fargerik og fibrene ble fargerike.

Det er godt å kunne stå ute med vannsøl i deilig solskinn og etterpå tørke fibrene i sval, varm vind. Alt tørket nesten før jeg fikk hengt det opp. Det er noe annet enn farging om vinteren. Da bruker fibrene flere dager på å tørke.

I tillegg er det en nytelse å se seg omkring på alle fargene i hagen.

Sommer er supert. Og her er det meste av resultatet. Nå ligger det klart til å bli spunnet til garn i forskjellige kvaliteter.

Comments(2)

“Sofi” er navnet på den siste garnbunten min. Fargerik og flott – det er Sofi. “Sofi” er kanskje det tjukkeste garnet jeg noen gang har spunnet. I tillegg har det fått en kraftig behandling i vaskebalja.

Garnet er entrådet.  Jeg holder noen fibre i venstre hånd og noen i høyre. Fibrene i høyre hånd sprer jeg ut i en vifte så de trekkes vinkelrett inn på fibrene jeg holder i venstre hånd.

Jeg lar fibrene sno seg rundt fibermassen…

…og trekker samtidig ut nye fibre til en vifte…

Etter langt om lenge ble det en stor bunt av det. Dvs. Først spant jeg en bunt. Men garnet ble ikke så tjukt som jeg ønsket. Så jeg måtte spinne enda en bunt.

Og denne gangen ble garnet så tjukt som jeg ville ha det.

Se så fint det skinner i alpakken som jeg spant sammen med merinoulla. Det kan bli fine effekter når en spinner mange kvaliteter i samme farge.

Comments(2)

… var det i dag. Jeg har gravd dypt i mine garnbunter her hjemme.

Bunt etter bunt har blitt veid og målt. De har fått merkelapper og navn. Tilslutt ble de fotografert både forfra og bakfra. Og endelig er de klare for å møte nye eiere.

Forrige uke spant jeg en liten bunt av en av de siste fargebuntene jeg har lagd for Spinnvilt. (Merinoull – fargebunt rødoransje). Den var jo også til å bli glad av.

Og for en drøy uke siden hadde jeg endelig ny fargedag. Det er herlig med fargedager. Særlig når sola skinner og jeg kan stå ute.

Alle lengdene har fått navn og merkelapper. Mmmm. Det er så godt med det som er gjort. Nå er jeg klar for nye spinneideer. Må kanskje bare rydde arbeidsbordene mine. Kan ikke skjønne hvordan det blir så rotete. Jeg har forresten en ny stor bunt på den ene rokken nå. Forhåpentligvis blir den ferdig om få dager.

Tilslutt en kommentar til mitt forrige innlegg: Garnet er spunnet på min arbeidshest, Babes bulky spinner. Jeg har hverken målt eller veid bunten. Den veier noen kilo, for den er kjempestor. Og hvordan jeg fikk det til må dere nok bare fundere videre på. Jeg pleier nesten alltid å finne løsninger til mine ville ideer. Går det ikke på den ene måten, så prøver jeg på en annen måte. Noe av ulla jeg farget og kardeflakene jeg spant, ser dere på innlegg jeg hadde tidligere i år. Garnet er forresten mykt å godt. Bunten kan sees noen uker til hos Spinnvilt i Lillehammer.

Comments(1)

… ja, så morsomt at jeg ikke klarte å stoppe før bunten ble altfor stor.

Det er ikke beina mine som er små altså.

Morsomt var det.

Comments(6)

…  det er kanskje meg, det. Hvert år klager jeg på den lange, kalde vinteren. Ja, som oftest ønsker jeg at vinteren skal være over nesten før den har startet. Men hva skjer? Det er april. Alle reiser hjem fra påskefjellet. Det er vår. Snøen smelter hjemme – men jeg blir værende på fjellet.

Jeg må balansere på stien. Snøen begynner å råtne, så jeg synker med snø til livet om jeg trør feil.

Det er her jeg blir sittende med rokkene mine til jeg har spunnet meg gjennom en kasse med ferdigkardet ull. For noen dager siden spant jeg grønt garn. I går var det blått garn. Og i dag har jeg spunnet brunt garn.

Comments(1)

Jeg har tenkt å strikke meg nye nattsokker. De skal være myke, varme og ikke så veldig tykke. Og det skal helst være ganske løse vrangborder på dem. For da kan jeg sparke de av meg om natta, akkurat i det øyeblikket jeg har blitt akkurat passe varm på beina. Altså bør det være ren merinoull. Og det bør være ganske tynt garn. Jeg har fått tips om at det bør strikkes på pinner nr.2. (ikke akkurat min favorittstørrelse. Men må man, så må man). Nå hadde jeg ikke noe garn som passet til sokkene jeg hadde lyst på. Så jeg rappet en ferdig farget fiberbunt fra hylla til SPINN-SPINN. Fiberbunten het “HØST”. Det var da et passende navn til dette. Siden det skal være nattsokker trenger jeg ikke tenke på at jeg bør blande inn andre fibre for å få mer slitesterkt garn. Så dette blei en enkel spinneoppgave.
Jeg har ikke noe bildet av fiberbunten jeg startet med, utenom det som ligger i nettbutikken min.

Her er det ferdigspunnet en-trådet garn på rokken. Tvinninga gikk så fort at jeg glemte å ta bilde av det.

Så hespet jeg garnet over på hespetreet. her synes det godt at det er to-trådet.

Hespa får en omgang i nesten kokende vann i vasken før den henges til tørk.

Og vips… etter tre kvelder har jeg en ferdig garnbunt.

Og her er det nøsta opp – klar til strikking.

Siden jeg stadig er på jakt etter å lære meg nye ting, tenkte jeg at dette var en fin mulighet til å finne en ny strikkeoppskrift. Jeg har strikket de samme sokkene i ganske nøyaktig 40 år nå – så det er ikke en dag for sent til å fornye seg. Og da jeg fant teskjemetode på tå-opp-sokker på to rundpinner, var valget enkelt. De fant jeg her, hos jentene som har bloggen med navnet STITCH ‘n BITCH. Jeg klarte selvfølgelig ikke å legge inn en direkte link her, men prøv www.snb-oslo.blogspot.com/
De skriver til og med på norsk. Så det er håp for at jeg og skal klare dette nå.

Nå har jeg kommet så langt at jeg kan varme tærne mine. (Fargene er ikke helt riktige i bloggen min). Men jeg kommer nok til å bruke mye lengre tid på å strikke sokkene enn å spinne garnet. Spinninga er jo det enkleste…

Comments(7)