Kategoriarkiv: Om fiber

… og det blir enda flere sokker …

2 svar

… ja, for det er jo morsomt å eksperimentere med forskjellige fibre og spinneteknikker. Sokkegarn egner seg godt til det. Prosjektet er ikke så stort, og resultatet kan bli bra. I alle fall lærer en mye underveis. Det er irriterende å legge arbeid i å strikke sokker i dårlig garn. Derfor kan det være vel verdt å bruke litt ekstra tid på valg av fiber og spinnemetode.

Jeg har hatt en flette beregnet på sokkegarn liggende så altfor lenge i kurven min. Jeg husker ikke engang når jeg farget den. Det er en blanding av superwash merino, bambus og litt nylon. Det blir så fin glans på fibrene når de får farge på seg.

tove skolseg Men det er ikke bar fibrene som har blitt liggende lenge. Det har spolene med halvferdig garn også gjort. Jeg begynte å spinne til disse sokkene på Lillehammer Rokkeklubb. Senere spant jeg videre på en annen rokk. Og etter noen uker tok jeg med meg resten av fibrene, spolene med ferdig spunnet garn og min roberta til snøværet på hytta nå i januar.

tove skolseg

Jeg delte fibrene opp i smale remser som jeg trakk ut til ett tynnere og løsere fiberbånd. Disse nøstet jeg løst opp til «fuglereder».

tove skolseg

Så var det bare å spinne i vei.

tove skolseg

Rett som det er finner jeg på ting som jeg egentlig ikke kan. Så mens jeg var på hytta, lagde jeg min første spinnevideo.

På forrige innlegg her på bloggen, spant jeg et 4-trådet kabelgarn til pinner nr. 2,5. Denne gangen vil jeg spinne et enda tynnere garn. Nå prøver jeg meg på et tretrådet garn. En amerikansk spinner, Sarah Anderson, beskriver i en bok om et sterkt, håndspunnet sokkegarn. Og det er den teknikken jeg vil bruke denne gangen. Jeg spinner to tråder i Z og en tråd i S.

1-DSC07786

Her på spolestativet synes det tydelig at S-tråden på venstre spole går en annen vei enn de to Z-trådene til høyre. Disse tre tråden ble tvunnet i S. Da løser S-tråden seg litt opp, og garnet blir ganske mykt. Jeg må innrømme at jeg synes det var vanskelig å tvinne de tre trådene jevnt i og med at snoen var forskjellig på dem. Iblant ønsket jeg meg flere fingre. Men med å ta det helt rolig, i tillegg til å sjekke resultatet med jevne mellomrom, gikk det etterhvert ganske greit.

tove skolseg Av mine 115 gram fiber, ble det ca 305 meter ferdig nyvasket, tretrådet garn.

tove skolseg Garnet er nøstet og nå står det bare igjen å strikke sokkene. Det passer fint til pinner nr. 2. Og det var akkurat det som var målet. (Om noen uker kommer forhåpentligvis bildet av de ferdige sokkene her).

Deilige desember…

1 svar

… med nysnø og passe kaldt. Og endelig har jeg på nytt kommet igang med morgenstunder foran rokken. Det gir en fin start på dagen.

Denne måneden ble det spælsaugarn. Noen av buntene har jeg spunnet tidligere, og noen nå i desember. Og fortsatt har jeg liggende noen kardeflak som skal spinnes i januar. Så det blir enda flere bunter etterhvert. Det begynner å bli en stund siden jeg farget ulla, så det var på tide at jeg får gjort noe med den. Jeg blir alltid glad av å se håndspunnet garn.

1200 meter sams spælsaugarn.

Også har jeg enda en kurv med farget spælsauull stående på arbeidsrommet. Så her er det bare å brette opp ermene og sette seg på riktig side av rokken. Alt jeg har av spælsauull kjøper jeg i nabokommunen. Så ulla er veldig kortreist, i tillegg til at den er av nydelig kvalitet.

Farget spælsauull

Jeg har også noen prosjekt med ull fra norsk kvit sau. Sauene den kommer fra bor midt i utforløypa i Kvitfjell. Garnet jeg spinner av den ulla blir veldig god og myk.

Norsk kvit sau (nks)

Det tredje desemberprosjektet mitt er å gjøre ferdig et pannebånd jeg strikker av garn jeg har spunnet fra tuller som jeg har lagd på et blandebrett. Her har jeg brukt fiber fra mange forskjellige dyr. Alpakka, kasjmir, jak og silke. I tillegg har jeg brukt litt angelina og merino. I den farta jeg strikker, kan jeg lure på om det blir ferdig før våren kommer. Pulsvantene er ferdige. Så jeg holder meg heldigvis varm.

Pannebånd og pulsvanter i naturfargede fiber.

Noen av fiberplanene for 2015 er klare. Jeg har noen kasser med uvaska ull og mohair stående på arbeidsrommet mitt. Og de bør vaskes og farges så snart som mulig. Her er det både cormo, teeswater, mohair, romney og nks i tillegg til en pose med 1. premie mohair.

Det er godt å ha noe å glede seg til!

Årets juletre er det samme som i fjor. Håndspunnet spælsauull på en kjerne av lyslenke!

God Jul til dere alle!

Og så fikk ulla farger…

Skriv en kommentar

Nå har ett par kilo av ulla mi fått nye farger. Kjele etter kjele har blitt fylt med hvit ull.

opp i kjelen med ulla

mai 2013 spæl 063 mai 2013 spæl 073

Her står de gyldne, solbrune fargene og putrer i kjelen. Fargevannet ser ganske mørkebrunt ut. Men vannet lyver litt.

For fargene er nydelige – akkurat som jeg ønsket.

mai 2013 spæl 016

Men jeg farget mange omganger, og mange farger.

mai 2013 spæl 008 mai 2013 spæl 009 spæl 012

Da ulla hadde tørket, sorterte jeg ut de delene som hadde de lengste og fineste lokkene. Av dem trakk jeg ut de lange, fine staplene. De er kjempefine å bruke i forskjellige typer effektgarn.

spæl mai 2013 062 (43) spæl mai 2013 062 (44)

spæl mai 2013 062 (45)-001

Det går ikke akkurat fort. Men etter ganske mange timer fikk jeg samlet omtrent 400 gram stapler fra de forskjellige kjelene jeg har farget.

mai 2013 spæl 147 mai 2013 spæl 134 mai 2013 spæl 125 mai 2013 spæl 141

Spælsauen har både myk, fin bunnull, og lange, glinsende dekkhår. I disse staplene er det både bunnull og dekkhår. Jeg pleier å løse opp bunnulla litt, før jeg spinner lokkene inn i garnet mitt.

mai 2013 spæl 142

Resten av ulla har jeg kardet to ganger i kardemaskina. Her har jeg også brukt både bunnulla og dekkhårene (sams spælsauull). Så garnet en spinner får mykheten fra bunnulla og styrken fra dekkhårene.

mai 2013 spæl 089

Det ble så mange fine farger.

mai 2013 spæl 091 mai 2013 spæl 138 mai 2013 spæl 120 mai 2013 spæl 131

Nå er ulla klar til å spinnes. Siden jeg ikke rekker å spinne alt selv med en gang, så har jeg lagt en del av kardeflakene og staplene i nettbutikken spinn-spinn .

Nå venter jeg på godt vær, for jeg har fortsatt ganske mye ull som skal farges. Det er jo mye enklere å tørke ulla ute, enn å ha alt på tørkestativ rundt om her inne i leiligheten.

Den nye jakka mi …

1 svar

… eller kanskje ikke? I alle fall, jeg skal spinne nytt garn. Om det blir til jakke eller ikke, får tiden vise. Jeg har ikke kommet så langt. Men:

dalasau

Jeg har brukt tiden til å tenke. Jeg har bestemt meg for at jakka skal strikkes med kardegarn. Jeg skal bruke mest ull fra dalasau. Det er veldig kortreist ull, for den er fra sauer som bor på en gård her i Lillehammer. Det er et par år siden jeg farget ulla.

strikkeprøve

Så spant jeg til en liten strikkeprøve. Garnet blei litt for tynt. Strikkeprøven og tankene ble liggende i ro nesten en hel måned. I går blandet jeg dalasauulla med litt wensleydale, alpakka, mohair og silke. Da fikk jeg fargesjatteringene og ujevnhetene jeg ønsker.

kardeflak

Dette er omtrent 670 gram ull. En stor haug.

tuller

I dag omgjorde jeg kardeflakene til tuller, det blei mange tuller …

tuller2

… veldig mange tuller. ~~Omtrent 106 hvis jeg har telt riktig.~~ Men det hele tok bare ett par timer.

spinneprøve

I dag ble det også spunnet litt nytt garn til en ny strikkeprøve. Håper virkelig jeg blir fornøyd med kvaliteten.

to_og_to

Akkurat nå er det god orden i sakene. Tullene er buntet opp i to og to like store hauger. Det blir veldig lettvint når jeg skal fordele det på spolene. Så nå er det bare å spinne i vei. Men det skjer ikke før i neste uke. Jeg satser på å få tid til å strikke ~~den siste~~ prøvelappen i helga.

Det er rokk med rokk

Skriv en kommentar

Sauer er ålreite dyr. Det er uendelig mange muligheter hvordan en kan spinne sitt eget garn med hjelp av ull, andre fiber og en rokk. (Her er det bilder av min Aurarokk fra Majacraft).

Med glitter, ull, silke og mohair, kan garnet få både krøller og glans.

Og farger en ulla først, så kan det bli en fargerik opplevelse. Garnet kan tvinnes både en og to eller tre, fire ganger for å få effekten en ønsker.

Jepp – det er rokk med rokk.

Spinnekurs i Lillehammer og litt til.

6 svar

Sist helg var det en ny gruppe som gjennomførte spinnekurs hos Spinnvilt. Og jeg er så heldig at det er en del av min jobb å lære bort forskjellige spinneteknikker. Det er så morsomt at det er så mange som ønsker å spinne sitt eget garn. Noen vil lære å spinne fordi de har dyr med fiber som egner seg til garn. Det kan være angorakaniner, mohairgeiter, alpakka, lama eller diverse saueraser. Andre vil lære å spinne bare for garnets skyld. Det er jo noe eget å strikke med håndspunnet garn. Og flere og flere oppdager hvor avslappende og godt det er å sitte ved rokken, samtidig som de oppdager at spinning kan være både fargerikt og kreativt. Og da er det ekstra morsomt å lage sitt eget garn.

Her blir det da garn. Alle spinner på samme type rokk den første dagen. Og alle spinner med samme slags fiber. Vi spinner to spoler og tvinner til totrådet garn.

Det er et stort sprang fra aldri å ha prøvd en rokk tidligere – til å ta sin første bunt garn av hespetreet. Glede!

Ja, jeg ser litt trøtt ut her. Dette bildet er tatt tidlig søndag morgen. Vi klargjør de forskjellige rokkene som alle skal få prøve utover dagen. Her prøvespinner jeg rokkene i tur og orden, det hender jo at noe må justeres litt. Denne gangen satt vi fram 7 -8 forskjellige rokker.

Søndagen er en veldig aktiv kursdag. Vi spinner med forskjellige fibertyper og forskjellige rokker.

Vi karder med håndkarder og kardemaskiner.

Noen liker å spinne med tuller…

… og andre med kardeflak. Og alle får prøve alt, om de vil. Og alle spinner tynnere og jevnere garn enn første kursdag.

De som har «fiberdyr» hjemme, har gjerne med seg litt for å prøvespinne. Da er det en fordel om fibrene er rene, for feit og ruskete fiber er ikke enkelt å spinne av. Sist helg var det ei som hadde med fiber fra angorakanin som hun spant. Sånt er ekstra morsomt.

Vil du og lære å spinne? Det blir kanskje et ekstrakurs 13. og 14. oktober. Men vi er avhengig av at det er mange nok som melder seg på – og det helst i dag/kveld.

Her hjemme går mitt eget spinneliv som vanlig.

Ok, du ser vel at her spinnes det på håndtein. Denne leirfiguren fant jeg i Kargopol, nord i Russland, og den fikk være med meg hjem etterpå.

Jeg har renset både mohairfiber og alpakkafiber.

Den som tror at tilsynelatende ren alpakkafiber er ren – tar feil. Noe dette vaskevannet viser.

Og etter diverse vaskevann, så viser fibrene seg fra sin beste side. Øverst ser du nyvasket mohair, og nederst nyvasket alpakka. Det er så vakkert og nydelig. Nå skal fibrene legges inn i skapet og være der til jeg vet hva jeg skal lage av dem.

På rokken spinner jeg en blanding med luksusfiber. Her er det både mongolsk kasjmir, alpakka, silke, merino, angora, kamel og sikkert noe mere. Dette tror jeg skal veves til et skjerf. Men det blir en annen fortelling.

Rokk – farger og fiber og fest

6 svar

Dette har jeg gledet meg til i mange måneder.

Etter mange kvelder med planlegging og forberedelser, kunne Lillehammer Rokkeklubb, (ved Unni, Grete, Wenche og meg) ønske alle hjertelig velkommen til en forrykende rokkehelg. 8. og 9. september. Vi var tilsammen 26 spinnere utstyrt med rokker som deltok.

Deltagerene ble delt opp i grupper for å løse forskjellige oppgaver. De fordelte seg på forskjellige plasser i rommene, og ble forhåpentligvis enige om svarene. Noe de klarte med glans. Jeg er imponert over nivået. Her var det mange kunnskapsrike damer.

Her er det Lotte, Turid og Sally som lurer på hva slags fiber som befant seg de forskjellige boksene.

I karderommet var det aktivitet nesten hele tiden. Her var det mange som bidro med ull fra mange forskjellige saueraser, silke, alpakka, plast, bomull, nylon, lin, angora, gull og glitter + mye jeg ikke husker, til felles glede på bordet.

Silja i full konsentrasjon med sin Majacraft Aura (rokk).

Elizabeth med Asford Joy, Liv med Louet S10. Bildet til høyre viser en rad med Ashford sine reiserokker. (Det er nesten som en moteoppvisning dette)

Dalia, Anette og Sally. Alle med Louetrokker.

Her er det mange fine rokker og damer.

Tina med Ashford Country og Turid med Louet S10

Og bordet ble fylt med så mange vakre garnbunter. Noen ble til underveis – og andre var medbrakte.

Jeg tror vi var mange slitne som møttes til middag i Kvernhusveien om kvelden.

Vi var 21 personer rundt bordene. Det var trangt, men alle fikk plass. Og det ble en veldig hyggelig kveld.

Dagen etter var vi i full gang fra kl 10.00. Da var det tid for mere spinning og tid for premieutdelinger.

Inger, Elisabeth og Anette vant fiber.

Hilde, Rita og Nanne var også glade vinnere.

Og Lene stakk av med seieren i konkuransen om å spinne den lengste tråden av 5 gram ull.

Det viste seg at alle sammen vant premier. Det synes jeg var morsomt. Her kommer reklamen: Premiene var gitt av Lillehammer Rokkeklubb, Unni Grethe Lurås Brubakken, Moskus Design, Spinnvilt og SPINN-SPINN

Og her er vi fra Lillehammer Rokkeklubb, som ledet det hele. Fra venstre Unni Grethe Lurås Brubakken, Grete Sponga, Wenche Ørbæk, og meg, Tove Skolseg.

Håndspunnet garn + vev = sant

2 svar

Håndspunnet garn er en lykke å jobbe med. For noenogtjue år siden spant jeg mye garn som jeg brukte i veven. Jeg ser i mine gamle vevbøker at jeg har vevd i alle fall 7 eller 8 jakker og gensere.

Denne genseren brukte jeg mye på den tiden. Både renninga og innslaget er av spælsau-ull. Nå egner den seg nok best til sitteunderlag.

Dette er et detaljbilde av en vest i håndspunnet garn. Den er fortsatt i bruk. Jeg har forresten to. Den andre er på hytta. De er også vevd på omtrent samme tid som genserene og jakkene. Her har jeg brukt tynnere garn. Spælsau i renninga og sjeviot i innslaget. Vesten jeg har her hjemme er moden for fornying. Den har vært i bruk hver vinter i mer enn tjue år – og bærer preg av det. Vesten på hytta er også mye brukt, både sommer og vinter. Men den er fortsatt mye mykere enn den her hjemme.

I skjerf og sjal kombinerte jeg ofte det håndspunnede ullgarnet med silke. Dette skjerfet spant og vevde jeg i 1990.

Av forskjellige grunner solgte jeg begge de store vevene og alt vevutstyret mitt i 1996. Men nå har jeg rykket tilbake til start – og for et år siden kom det en ny liten vev inn på stua. Og jeg er på nytt i gang med veving av håndspunnet garn.

Disse to buntene er spunnet av merinoull. Og endte som et skjerf i batavia fargeeffekt.

I midten av denne haugen ligger garnbunten jeg brukte i renninga på det siste skjerfet jeg har vevd. Det er mest alpakka i den, men også litt annet.

Innslaget er tynt entrådet alpakka. Mykt, godt og varmt ble det.

Haugene mine med håndspunnet garn er ganske store. Jeg synes håndspunnet garn egner seg godt til vevnader av forskjellig slag, så mange av buntene kommer nok til å bli brukt i veven i tiden som kommer. Fort går det og – når jeg først har tenkt ut hva jeg skal lage av hvilket garn. ~~… om jeg ikke må spinne altfor mye garn først, og jeg har bestemt meg for hvordan jeg skal komme fram til målet.~~

Jeg gleder meg til fortsettelsen…

Spinnekurs

1 svar

Det er utrolig hvor fort en helg går når en har det morsomt. Høstens første spinnekurs er allerede over, og en fin gruppe nye spinnere har reist fra Lillehammer og tibake til sine hjemsteder. Denne gangen var det deltagere fra begge trøndelagsfylkene, fra Buskerud, Asker og Hedmark.

Som vanlig ble kurset holdt i Spinnvilt sine lokaler. Dette er fra lørdag formiddag, den første kursdagen. Etter hvert som det kom noen meter garn på rokken, ble alt så mye enklere.

Siden vi var så mange, så flyttet vi kardinga inn på Eirik sitt tekstilverksted. Her fikk vi god plass til bordet med 3 kardemaskiner + håndkardene.

Karding er gøy. Jeg tror alle var enige om det. Det ble etterhvert kardet og spunnet mange kardeflak.

… i tillegg blir det spennende å spinne fargerikt garn. Det ble spunnet flere små og store bunter garn denne helgen. Ellers var det ei som hadde med moskusfiber som også jeg fikk prøve meg på. Ei hadde med alpakkafiber fra egne dyr, og to stilte med fiber fra mohairgeiter. Det er alltid morsomt å kunne prøve å gi råd når noen har spesielle fiberønsker.

Og lykkelige meg reiste hjem søndag kveld med litt fiber fra både moskus, alpakka og mohair. Jeg gleder meg til å spinne videre på dette. Dere skal få tilbakemelding på hvordan fibrene var å spinne. Tusen takk til dere alle for en superfin kurshelg, – og lykke til med mere spennende spinning for dere alle.

Dobbeltinnlegg med journalistbesøk og vaskedag

7 svar

Del 1: Jeg fikk forespørsel fra en journalist om hun kunne komme å skrive om bloggen min – og om spinninga. Siden jeg har lyst på å formidle at spinning i dag ikke er det samme som spinning for 30 år siden, så sa jeg at det var greit. Det ble en hyggelig dag på verkstedet mitt her hjemme. Jeg hadde jo ikke trodd dette skulle bli så stort. Oppslaget i Gd sist lørdag var vel ikke til å unngå å se.

Journalisten, Kjersti Haugtrø, fikk på slutten av besøket prøve rokken. Hun tok i mot utfordringen på strak arm og godt mot. Tøft. Men jeg tror hun burde gå et spinnekurs.

Del 2: De siste dagene har jeg brukt til å vaske ull. Sola skinte og humøret var på topp. Jeg har jo lest så øyet ble stort og vått om forskjellige vaskemåter på diverse nettsteder de siste årene. Denne gangen tenkte jeg å prøve de forskjellige vaskemetodene på ulla mi. Jeg er stort sett tilhenger av å gjøre ting på enkleste måte – hvis det gir godt resultat. Før, sånn for ganske mange år og noen vaskemaskinmodeller siden og før jeg hadde lest om vask av ull vasket jeg all ull i kaldt vann i maskina. Og det vil jeg prøve igjen.

Ulla jeg har fått i hus har jeg bare et ord om. NYDELIG. Det er dalasau-ull, og den kommer fra en sauebonde her i distriktet.

Ulla må renses litt før jeg legger den i vaskesekker eller vaskeposer. Men den var nesten helt ren og nesten uten dobbeltklipp. Så jeg er veldig fornøyd. Det er den beste norske ulla jeg har sett på år og dag.

Noen sekker heiv jeg i kjempevarmt milovann i badekaret – og noen vaskeposer med ull gikk i vaskemaskina.

Du ser vel at ulla er nydelig, du og. Og hva jeg synes om vaskeresultatet… Jo. Egentlig ble det ganske likt. Men det var en stor forskjell, det er så veldig mye enklere å hive ulla i vaskemaskina og la den ta seg av jobben, enn at jeg står bøyd over badekaret og vasker og skyller.

Noe av den nyvaska ulla forsvant fort i en fargekjele.

Ja, dette er til å bli grønn av misunnelse av. Mykt og deilig i mange fine grønnfarger. Nå venter denne deilige haugen på å bli spunnet. Kanskje av deg?

Og resten av ulla skal også farges når det kommer nye godværsdager.