Kategoriarkiv: vev

Noen ganger benytter jeg muligheten til å prøve ut noen av vevene hos Spinnvilt. I år har jeg satt opp en liten bordvev. Den ble hovlet på 8 skaft. Vevskje 30-10. Renninga er bare 38 cm bred, så dette gikk fort.

tove skolsegJeg synes hovlinga og trådene ble så fine, at de og fortjente et bilde. Renninga er ask 2, i en gråfarge som Spinnvilt har i hylla. Jeg har kombinert rett gjennomgående og V-spiss hovling. tove skolsegDet er alltid spennende å veve de første centimetrene for å se at alt ble som tenkt.

1-DSC07859Nå er alt klart til å veve fargerike skjerf.

Spinnvilt har nettopp fått inn et par forskjellige sett med ferdig oppsatte båndvever fra Stoorstålka. Det ene har egne spalter for mønstertrådene. Siden jeg aldri før har vevd bånd på den måten, måtte jeg bare benytte muligheten til å prøve hvordan dette virker. tove skolseg

Her synes tydelig de fem røde mønstertrådene på midten. Og det er de som bestemmer det ferdige mønsteret på båndet. Jeg plukker opp de trådene i en bestemt rekkefølge på hvert innslag. Jeg festet renninga i en stolpe. Den kan festes i en krok, dørhåndtak eller et tre hvis du sitter ute og vever.

tove skolseg

Bruksanvisningen viste tre forskjellige mønstre. Jeg ville prøve alle mønstrene på det samme båndet. Siden dette bare var noen dager før valentinsdagen, valgte jeg først hjertene. De ble jo veldig søte, da.

tove skolseg

De neste centimetrene fikk enkle skråstriper.

tove skolseg

Og tilslutt ble det litt sikksakk.

tove skolsegI posen lå alt jeg trengte for å veve et ferdig bånd.

tove skolseg

Det beste av alt er at veven og resten av utstyret kan brukes om igjen og om igjen, uendelig mange ganger.  Jeg synes dette  både var morsomt og at båndet ble fint. Det trenger riktignok en lett damping når det er ferdig. Men jeg har bare vevd halve lengden av båndet. Resten ligger hos Spinnvilt, så kan du gjerne prøve å veve noen centimeter hvis du vil. Når det er ferdig er det omtrent en meter langt. Seinere vil jeg sette opp en lengre renning. Jeg vil bruke det samme garnet, Áhkko, som kommer i flere fine farger. Ved å variere farger og hvilken mønstertråder som plukkes opp, kan mønsteret varieres på mange, mange måter. En kan tegne egne mønsterforslag på et ruteark. En rute for hver tråd. På denne veven er det plass til 37 tråder.

PS. Jeg gjør oppmersom at jeg er involvert i Spinnvilt.

 

 

Farger

Jeg blir nesten alltid glad av farger. Og jeg blir glad når jeg spinner fargerikt garn. Nå er bunten jeg startet å spinne på den novemberdagen jeg var på Maihaugen, fiks ferdig.

Dette ble da en effektfull fargeklatt.

En bunt med luftig mohairgarn er også ferdig. Den er jo turkis og fiolett. men det synes jo nesten ikke på bildene. Mohairgarnet har jeg hatt mer enn en evighet på spolen. Jeg spunnet litt på den hver gang jeg har hatt videregående spinnekurs. Det er en ganske enkel, men effektfull teknikk til entrådet «pusete» garn. Og det blir veldig fint i sjal. Det forrige mohairsjalet  jeg hadde, mistet jeg en av de første gangene jeg brukte det. Nå har jeg mulighet til å strikke et nytt ett.

Jeg har spunnet flere farger. Og så har jeg gjort noe som det ikke er så ofte jeg gjør. Jeg har strikket ferdig både en og to og tre ting.

Mine nye skoletter har fått mørketidspynt. Begge to. De gjør den gråeste dagen mere fargerik.

Det kommer til å bli flere sånne etterhvert. Jeg har flere bunter liggende, som egner seg til det.

Men jeg har hatt mere på strikkepinnene. Dette er riktignok ikke så fargerikt. Men det er farger jeg er glad i, og som jeg liker å bruke til meg selv. I tillegg fant jeg endelig på hvordan jeg kan strikke en lue som jeg trives med å bruke.

Og sammen med dette skjerfet som jeg vevde tidligere i høst – så kan jeg møte kulda med ganske godt humør.

Skjerfet er vevd på en alpakka renning, og med entrådet innslag av angora, alpakka og ull. Skjerfet er vevd som en prøvevev på Ashford Knitters Loom. Veven er en enkel sak, omtrent som en grindvev i ramme. Men den er overraskende god å veve på. Også så enkelt da. Renne og veve et skjerf tar bare ett par kveldstimer fra start til det er helt ferdig. Jeg ser dette blei et ordentlig reklameinnslag, men veven var jo så morsom, selv om jeg foretrekker min egen vev.

I lua har jeg brukt de samme garnene. Og alt er selvfølgelig farget og håndspunnet, av meg – om noen skulle tro noe annet. Nei. Det fins ikke mye kjøpegarn her i huset.

Men hva er på rokken nå? Jeg sier bare at det er jo desember. Her er det lov å gjette.

  

Dette  er jo heller ikke særlig fargerikt. Jeg ser jo det. Men til gjengjeld er det jo morsomt å spinne – og da går det opp i opp.

Bloggspinner på spinnetur i vakre Kargopol. (В Каргополе …)

Moskva - Arkangelsk 

В красивом Каргополь …  Jeg har vært på tur. Målet var en folkekunstfestival i Kargopol. Kargopol er en liten, vakker by ved Onegas elvebredde, i Arkangelsk fylke, nordvest i Russland. Togreisa fra Moskva tok en natt.

 

 

Her var det stor aktivitet hele dagen. Det var åpne verksteder, med mulighet til å selv få prøve forskjellige teknikker i veving, fletting av bånd, lage små dukker eller leirfigurer. Og det var boder, utstillinger og salg av alle slags håndverk.

Kargopol er kjent for sine spesielle leirfigurer. De beskriver dagliglivet, mennesker og dyr. Noen er utrolig vakre og kreative. Figurene ble opprinnelig lagd som leker for barn.

 

Det var mye å se på. Fargerike drakter med fine detaljer. Det var dans og sang.

Men jeg er aldri på tur uten å se etter noen som spinner – eller noe spinnbart. Og spinnere fant jeg her i Kargopol. Først møtte jeg denne damen, som jeg desverre ikke oppfattet navnet på.

Hun lærte å spinne på min Kromski-håndtein – og jeg på hennes russiske håndtein. Det er to forskjellige spinneteknikker. Og vi begge trengte øvelse for å få det til. Etterpå fikk jeg hennes i gave – og hun fikk min.  Vi begge ble fornøyde. Så nå sitter vi i hvert vår land og øver videre.

Men hun var ikke den eneste spinneren jeg møtte.

Denne blide, koselige damen, hadde en gammel hjemmelagd rokk. Den er i metall. Rokkehjulet er et gammelt sykkelhjul. Hun fortalte at det var mannen hennes som lagde den etter krigen.

Rokkesnora er en metallreim. Det beste av alt var at rokken var overraskende god å spinne på.

 

 

 

Det er så mye jeg kunne fortalt mere om. Det var en kirke i hver retning en så. Noen med veldig mange kupler. I kulturhuset var det vakker sang og dans. Husene var stort sett gamle, noen slitte og grå, andre fargerike og nydelige.

Og i huset til venstre bodde vi.

Den siste kvelden ga jeg et minikurs i båndvev til mitt fantastiske reisefølge, Zoia, Nadesjda og Svetlana. Det var en kjempeopplevelse for meg å få være med dem på denne reisen. Спасибо, Зоя, Nadesjda и Светлана.

Jeg rakk også å spinne en del meter på på håndteinen min. Her, en stund på på stasjonen i Njandoma, før nattoget førte oss trygt tilbake til Moskva.

 

 

 

 

 

 

 

Brikkevev eller båndvev …

Jeg sier ja takk til begge deler. Båndvev og brikkevev. Dette er ting jeg liker å drive med i perioder. Noe som er genialt med brikkevev, er at de kan veves på hvor som helst. Brikkevev er enklt å ta med i veska når en er på ferie. Men husk på at du alltid fester en strikk eller lignende rundt brikkene når du ikke vever. Så er det bare å rulle ut renninga, hekte den på en grein, et dørhåndtak, en stolpe eller hva som er nærmest i det øyeblikket du tar fram brikkeveven.

Her satt jeg for langt fra noe som egnet seg bedre. Men med foten i nærheten, så gikk det jo bra.

Det går raskt å veve bånd. På en kveld eller to er det ferdig. Og det er enkelt å tegne egne mønstre til båndene. Det er jo også mye morsommere enn å bruke noe andre har tegnet. Mulighetene til mønstervariasjoner er mange. Og de øker med antall brikker som brukes.

For noen år siden gikk jeg til anskaffelse av en båndvev. I den kan jeg veve samme type bånd som i tradisjonelle grindvever. Men det er enklere å gå fra veven for en periode. Veven står alltid klar for å veve neste innslag. Jeg trenger ikke feste renninga i buksebeltet.

Dette båndet på bildet er i bomullsgarn. Men det går også fint å veve bånd i båndveven med håndspunnet garn. Det har jeg skrevet om her.  Der kan du også se på et bilde at renningstrådene er tredd i halvhovler på båndveven.

Men i fjor sommer, da kombinerte jeg disse to vevredskapene. Jeg satt opp en renning med brikker i båndveven min. Voila… da har jeg mønstermulighetene brikkevev gir – og så står hele greia i båndveven. Og jeg har aldri problemer med at trådene og brikkene roter seg i hverandre om jeg går fra veven en stund, en måned eller ett år.

 

Her renner jeg renninga rett på veven. Du ser kanskje at jeg bruker 4 tråder samtidig. Jeg fant ut at det var lettest, for jeg måtte tre brikkene underveis og samtidig som jeg satte opp veven. Det var ganske krøkkete, men etterpå var jeg glad for at jeg gjorde det på denne måten.

I bakgrunnen oppe til venstre kan du skimte arbeidstegningen til dette båndet. Det er den som viser i hvilken rekkefølge jeg skal  renne og tre de forskjellige fargene.

Ulempen med at brikkene står i båndveven er kanskje nettopp det at det er enkelt å gå fra veven. For jeg er fortsatt ikke ferdig med denne renninga… Men en kveld hekter jeg vel veven ned fra veggen og fullfører dette båndet og.

 

 

 

 

Håndspunnet garn + vev = sant

Håndspunnet garn er en lykke å jobbe med. For noenogtjue år siden spant jeg mye garn som jeg brukte i veven. Jeg ser i mine gamle vevbøker at jeg har vevd i alle fall 7 eller 8 jakker og gensere.

Denne genseren brukte jeg mye på den tiden. Både renninga og innslaget er av spælsau-ull. Nå egner den seg nok best til sitteunderlag.

  Dette er et detaljbilde av en vest i håndspunnet garn. Den er fortsatt i bruk. Jeg har forresten to. Den andre er på hytta. De er også vevd på omtrent samme tid som genserene og jakkene.  Her har jeg brukt tynnere garn. Spælsau i renninga og sjeviot i innslaget. Vesten jeg har her hjemme er moden for fornying. Den har vært i bruk hver vinter i mer enn tjue år – og bærer preg av det. Vesten på hytta er også mye brukt, både sommer og vinter. Men den er fortsatt mye mykere enn den her hjemme.

I skjerf og sjal kombinerte jeg ofte det håndspunnede ullgarnet med silke. Dette skjerfet spant og vevde jeg i 1990.

 

Av forskjellige grunner solgte jeg begge de store vevene og alt vevutstyret mitt i 1996. Men nå har jeg rykket tilbake til start – og for et år siden kom det en ny liten vev inn på stua. Og jeg er på nytt i gang med veving av håndspunnet garn.

 

Disse to buntene er spunnet av merinoull. Og endte som et skjerf i batavia fargeeffekt.

I midten av denne haugen ligger garnbunten jeg brukte i renninga på det siste skjerfet jeg har vevd. Det er mest alpakka i den, men også litt annet.

Innslaget er tynt entrådet alpakka. Mykt, godt og varmt ble det.

Haugene mine med håndspunnet garn er ganske store. Jeg synes håndspunnet garn egner seg godt til vevnader av forskjellig slag, så mange av buntene kommer nok til å bli brukt i veven i tiden som kommer.  Fort går det og – når jeg først har tenkt ut hva jeg skal lage av hvilket garn. … om jeg ikke må spinne altfor mye garn først, og jeg har bestemt meg for hvordan jeg skal komme fram til målet.

Jeg gleder meg til fortsettelsen…

 

 

Fra alpakka til kasjmir og litt om veving.

I januar skrev jeg om noe alpakkafiber jeg hadde fått fra Norvetia-alpakka. Fiberen ble da vasket og farget. Og nå har jeg endelig spunnet den også.

230 gram fiber ble spunnet til 812 meter 2-trådet garn. Garnet er så mykt, så mykt. Nå ligger buntene her til nytelse. Jeg tror det og havner i veven etterhvert.

Veven ja. Den nye veven min står ikke i kroken for å støve ned. Det er morsomt å kunne veve igjen etter 15 år med vevpause. Først vevde jeg et skjerf av 2-trådet merinogarn som jeg spant for en evighet siden. Jeg har brukt garn fra to forskjellige bunter. Den ene går i grønne og gule farger – og den andre i blått, fiolett og grønt. Garnet er ganske jevnt spunnet. Jeg vil jo gjøre det enkelt for meg selv til jeg blir bedre kjent med veven. Jeg endte opp med å bruke en batavia farge-effekt. Jeg var så ivrig at det ble ingen underveis-bilder. Hele greia var gjort på et par dager.

Etterpå satt jeg opp til et nytt skjerf. Denne gangen bruker jeg tjukt og ujevnt en-trådet garn som jeg også spant for ganske lenge siden. Til innslag bruker jeg tynt en-trådet alpakkagarn – også håndspunnet. Nå tok jeg meg bedre tid til å tegne bindemønster. Det er godt at en kan bruke datamaskina til det. Før satt jeg med rød og svart tusj og millimeterpapir. Da var saks og lim nødvendig å ha ved siden av seg. For da klipte jeg ut nye millimeterruter og limte over papiret, hvis jeg tegnet feil. Det skjedde ofte. Nå går det raskt å få oversikt over hva som skjer, og feil rettes med et tastetrykk.

 

Når bindemønsteret er bestemt, setter jeg opp veven. Og tilslutt setter jeg inn pluggene som skal bestemme hvilket skaft som skal heves til riktig innslag.

Veven er både liten og nett. Men den har enormt store muligheter til mønster, siden den har tilsammen 24 skaft.

Så er jeg igang.

Jeg har ikke satt bort rokkene selv om jeg også vever. Nå kommer jeg til å dele tiden mellom rokken og veven. Utgangspunktet mitt er jo å veve av håndspunnet garn. For tiden er det mongolsk kasjmir som jeg spinner. Dette har jeg også farget først.

Kasjmirfibrene er ganske glatte, så det går ikke så fort å spinne dem. Men jeg tror garnet kommer til å bli ganske bra. Det skal tvinnes til to-trådet garn.

Hysj – det er så stille her…

… men det må vel kanskje komme av at det er større aktivitet et annet sted. Eller kanskje jeg ikke har vært helt i form de siste månedene?  Og jeg har vært på reise, både en og to ganger. Rokkene surrer og går – med meg som trådfører – sånn en og annen gang, men så altfor sjelden. Tråd og fiber har jeg også hatt mellom fingrene. Men nå har jeg store forhåpninger til at jeg sakte men sikkert kan være tilbake igjen. I alle fall i tankene.

For et par uker siden var jeg i Russland. Der hadde jeg gleden av å lære Svetlana å veve brikkevev. Vi hadde noen fine kvelder med våre små brikker. Det er alltid morsomt å lære bort brikkevev. Litt magisk er det – bare vri på pappbrikker som er tredd med tråder i et merkelig system – og så blir det faste fine bånd ut av det etter en kveld eller tre.

Svetlana sitt bånd festet vi i stolryggen mens hun vevde. Mitt bånd var så kort siden det bare var for å vise hvordan det skulle gjøres. Så jeg brukte tåa som krok. Og bånd ble det til slutt på oss begge.

Men for å holde meg til spinninga: Jeg holdt et videregående spinnekurs hos Spinnvilt forrige helg. Spinnerne kom fra hele landet, Nord- Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet.

Her er det full konsentrasjon. Mirjam, Anne-Berit, Hilde, Anita, Turid og Kristin.

Sissel og Tone hadde sine plasser i den andre enden av rommet.

Denne haugen er fra mine egne spinneprøver som jeg har spunnet for demostrasjon.

Men det klødde i rokkefoten, og øynene hadde problemer med å ikke bare bli stirrende på alt det vakre garnet som ble produsert på dette kurset. Ideene mine er mange. Jeg skal skynde meg langsomt så hendene kan følge med. Kanskje noen nye garnbunter kan hespes opp om ikke så lenge.

Det er topp med bånd…

… særlig med garn en har spunnet sjøl.

Sommeren er tiden for å gjøre det en aldri har tar seg tid til ellers. I alle fall er det sånn for meg. Her på hytta liker jeg å veve bånd i tillegg til å spinne. Vanligvis vever jeg bånd med brikkevev. Men i dag tok jeg i bruk en enkel båndvev.

båndvev

Jeg hadde noen garnbunter som ingen andre vil ha, tror jeg. I alle fall, de har blitt liggende i hylla i år etter år. Og i dag var den riktige dagen til å ta garnet i bruk. Garnbuntene er spunnet i glade sommerfarger – akkurat som hagen min var det året det ble spunnet. Det er entrådet merino og garnet er spunnet både tykt og tynt om hverandre.

sommerminner

hovler skyttel

topp_med_bånd

Hele greia tok snaue 3 timer. Båndet ble nesten 1,50 m langt. Ikke skjønner jeg hvorfor jeg ikke gjør dette oftere.

Forrige søndag skinte forresten sola på meg. Og endelig fikk jeg satt over ett par fargekjeler. I den første kjelen farget jeg bluefaced leicester. Jeg gav fibrene en forsiktig fargeblanding av grått, gult og grønt.

vi-lister-oss

I den andre kjelen farget jeg en rekke forskjellige ullsorter i tillegg til mohair. Her brukte jeg mye sterkere farger.

knallogfall

Godt det ikke skal spinnes sammen til en garnbunt. Det ble ikke akkurat så vakkert sånn side om side.

ovenfraogned