Kategoriarkiv: Håndtein

Bloggspinner på spinnetur i vakre Kargopol. (В Каргополе …)

Moskva - Arkangelsk 

В красивом Каргополь …  Jeg har vært på tur. Målet var en folkekunstfestival i Kargopol. Kargopol er en liten, vakker by ved Onegas elvebredde, i Arkangelsk fylke, nordvest i Russland. Togreisa fra Moskva tok en natt.

 

 

Her var det stor aktivitet hele dagen. Det var åpne verksteder, med mulighet til å selv få prøve forskjellige teknikker i veving, fletting av bånd, lage små dukker eller leirfigurer. Og det var boder, utstillinger og salg av alle slags håndverk.

Kargopol er kjent for sine spesielle leirfigurer. De beskriver dagliglivet, mennesker og dyr. Noen er utrolig vakre og kreative. Figurene ble opprinnelig lagd som leker for barn.

 

Det var mye å se på. Fargerike drakter med fine detaljer. Det var dans og sang.

Men jeg er aldri på tur uten å se etter noen som spinner – eller noe spinnbart. Og spinnere fant jeg her i Kargopol. Først møtte jeg denne damen, som jeg desverre ikke oppfattet navnet på.

Hun lærte å spinne på min Kromski-håndtein – og jeg på hennes russiske håndtein. Det er to forskjellige spinneteknikker. Og vi begge trengte øvelse for å få det til. Etterpå fikk jeg hennes i gave – og hun fikk min.  Vi begge ble fornøyde. Så nå sitter vi i hvert vår land og øver videre.

Men hun var ikke den eneste spinneren jeg møtte.

Denne blide, koselige damen, hadde en gammel hjemmelagd rokk. Den er i metall. Rokkehjulet er et gammelt sykkelhjul. Hun fortalte at det var mannen hennes som lagde den etter krigen.

Rokkesnora er en metallreim. Det beste av alt var at rokken var overraskende god å spinne på.

 

 

 

Det er så mye jeg kunne fortalt mere om. Det var en kirke i hver retning en så. Noen med veldig mange kupler. I kulturhuset var det vakker sang og dans. Husene var stort sett gamle, noen slitte og grå, andre fargerike og nydelige.

Og i huset til venstre bodde vi.

Den siste kvelden ga jeg et minikurs i båndvev til mitt fantastiske reisefølge, Zoia, Nadesjda og Svetlana. Det var en kjempeopplevelse for meg å få være med dem på denne reisen. Спасибо, Зоя, Nadesjda и Светлана.

Jeg rakk også å spinne en del meter på på håndteinen min. Her, en stund på på stasjonen i Njandoma, før nattoget førte oss trygt tilbake til Moskva.

 

 

 

 

 

 

 

Litt luksus og håndteinsettet mitt

Det siste året har jeg spunnet en del små og store bunter med ekstra nydelige fibre. Nå etter påske har det vært skrevet litt om vicunafiber på en nettside. Da kom jeg enda en gang på at jeg har en bitteliten pose vicuna liggende i skapet mitt. Vicuna er verdens dyreste fiber. Jeg har flere ganger tenkt at jeg skal spinne den opp. Som med mange ukjente ting – så har det vært lettere å la den ligge. Men sist helg var jeg på hytta. Og da tok jeg med rokken og posen med vicuna.

Plan 1 var at den skulle spinnes til 2-trådet garn. (Jeg hadde med litt kasjmir jeg kunne blande den med som plan 2).

10 gram er ikke mye. Her er det ikke muligheter til å feile. Kanskje det er derfor posen har ligget så lenge.

Fibrene er korte. Kjempekorte. Det ser nesten ut som … lo fra bukselomma.

Først tenkte jeg at fibrene burde kardes lett til tynne tuller.

Jeg lagde flere tuller. Men det viste seg at et var like lett (eller vanskelig, alt etter som en ser på det), å spinne vicuna ukardet.

Det gikk ikke akkurat fort å spinne garnet. Jeg brukte ca 3 timer. 9 gram vicuna ble til 42 meter 2-trådet garn. Hva kan jeg bruke det til tro?

I alle fall – garnet ble fint, og spinneplassen på hytta er suveren.

Det er rokken min, louet s 45, som står foran det store vinduet. Og det er tydelig at vinteren har ikke tenkt å gi seg på en stund.

Her ligger samlinga mi. Fra venstre: Jak, lama, mongolsk kasjmir, kamel, moskus (qiviut), vicuna og lengst til høyre, possum. Alle fibrene er spunnet rene, dvs. de er ikke blandet med andre fibre.

Men jeg hadde med meg flere spennende ting til hytta. For noen uker siden fikk jeg en veldig fin gave.

En liten magpie håndtein med trinsen oppe. Den er vakker, nesten silkeaktig å ta på. Kroken er «lav», så den vil ikke kunne skades så lett. Jeg fikk og alt tilbehør en håndteinspinner kan ønske seg. Håndteinen er lett – og den går veldig fint. Jeg ønsket meg en håndtein til å spinne fibre som tar lang tid å spinne. Jeg tenkte det er lurt på reiser, for da trenger jeg ikke ha med så mye fiber… Det går jo så sakte å spinne, så en liten pose holder til mange timers moro. Nå er jeg i utgangspunktet ikke håndteinspinner. Men jeg ser fordelen med håndtein når en er på reise. Nå fikk jeg prøvd hele gaven. Jeg hadde også med en tops kasjmir/silke. Jeg må jo øve før jeg skal på langtur.

Tvinninga tok jeg på en dyak håndtein. Den er også ny, og den er tyngre enn magpie. Den egner seg godt til tvinninga mi. Men er også fin å spinne på. Den er malt i vakre farger. Den er glatt og blank. Og den går som en kule, surrer rundt og rundt i en liten evighet.

Hespetreet er også lagd av kirsebærtre. Det er nydelig håndtverk. Til høyre vises hespetreet i bruk, med min første bunt håndteinspunnet garn. Det ble ganske ujevnt altså, i tillegg til at det ble tjukkere enn jeg ønsket. 

Etter vask blei garnet nøstet opp på nøstepinnen.

Garnnøstet får to ender, akkurat som når en bruker et nøsteapparat.

Dette var morsomt. Posen med håndteiner, reisehespetre og nøstepinne kommer sikkert til å bli med på mange reiser i framtiden.

Håndtein er forresten det eldste spinneredskapet vi kjenner til. Til og med seilene på vikingskipene ble spunnet på håndtein. Rokken ble jo ikke oppfunnet før på 1400-tallet. Og håndtein er fortsatt et vanlig spinneredskap i flere land.