For litt lenge siden begynte jeg å pusse opp et rom her i heimen. Og nå i romjula, med mye hjelp av de andre, skjedde det store ting – det at jeg  flyttet alle spinn-spinn sine rokkesaker, rokketing, rokkerot, fiber, t ull, papirer og bøker ut fra stua og inn på rommet.  Jeg vet ikke hvem som ble gladest. Jeg eller leilighetens øvrige beboere.

Mine tre rokker og jeg krever både plass og oppmerksomhet. Jeg har en tendens til å spre ull, fiber, glitter og stas i en ganske stor omkrets rundt stolen min. Og skjer det noe ved f.eks. to rokker i samme periode – så vet jeg sjøl veldig godt hvordan det ser ut rundt meg. I tillegg bruker jeg ofte flere dager på hvert prosjekt… da er det ekstra fint å  ha dette rommet helt for meg sjøl.

Snart skal det komme et teppe og noen bilder opp på veggene. Så her blir det godt å være. Vinduene vender ut mot den lille hagen. Om sommeren ser jeg blomstene – og nå om vinteren er det småfuglene som skaper liv utenfor vinduene. Det er også en dør fra rommet og ut til hagen. Det blir fint når jeg vil ha uterokk til sommeren.

Utstyr og bøker har fått egne skap med glassdører. Ull og diverse fiber har også et stort skap. Og jeg har et arbeidsbord med klaffer, det kan være stort eller lite etter behov. Bordet har fulgt meg i endelogfemti år, så jeg er ekstra glad for at det er plass til det her inne.

Jeg har og kardet en del kardeflak, nå i jula, som snart skal legges ut til salg hos Spinn-spinn

I noen av flakene er det både silke og angora. Jeg har og brukt alpakka, ull og litt glitter i de fleste. En del av fibrene har jeg farget sjøl. Og alle sammen er bare deilige.

Mørketid er tittelen på garnet som er på rokken nå. Håper det blir ferdig før vinterdagene blir lyse…

Comments(3)

Så ble det endelig ny kardemaskin til meg og. Etter snart 23 år med min gamle, gode kardemaskin ble fristelsen for stor. Gamlemor skal fortsatt brukes til de tøffe blandingene. Tror ikke det er noen andre som kan spise blonder, garnrester, angora, spælsau og alt annet rart i skjønn forening på samme måte som henne. Hun er tilogmed en utgått modell. “Louet grov” er hennes navn.

Det er sånn det ofte går.  Det en ung og nyere modell som tar over finarbeidet.

Først kardet jeg noen hvite rester jeg hadde i fibersuppeeska mi.

Det ble en hvit sky av merino, angora, silke, viskose, angelina og kanskje noe mere som jeg ikke kommer på nå. Det er utrolig at fibrene kan forvandles fra en ubestemmelig masse til en sky på så kort tid.

Etterpå kardet jeg noe merino og alpakka som jeg skal bruke til votter eller lignende. Jeg vil ha et melert garn. Men siden jeg hadde en dårlig dag – så slurvet jeg ivei. Det er sjelden lønnsomt. Jeg måtte karde ulla to ganger for å få den blandet sånn som jeg ville.

Til gjengjeld blandet alpakkafibrene seg veldig godt med merinoen. Og fargene i merinoen ble fordelt som jeg ønsket. Det ble stor forskjell på 1. og 2. karding. Men hadde jeg vært nøyere første gang jeg kardet, er jeg nesten helt sikker på at jeg hadde oppnådd det jeg ville med bare en karding.

En dag med overskudd og lyst, skal jeg gå systematisk til verks. Jeg har jo tilgang på 3 forskjellige kardemaskiner.  Så da skal jeg karde den samme fiberblandingen på alle tre. Det blir spennende det…

Comments(9)

… og da passet det bra at jeg ble ferdig med vottene mine. De er strikket av tynt totrådet angoragarn. Jeg spant garnet for et år siden

Siden jeg liker bedre å spinne enn å lage noe av garnet jeg spinner, så går det som oftest veldig sakte med å få ferdig det jeg lager. Dette for eksempel, er en veske jeg har i en rammevev. Der har den vært mere enn et år. Det er supertjukt merinogarn. Innslagstråden er tynn, jeg vil at det tjukke merinogarnet skal synes mest mulig. Den skal jeg tørke støv av i januar.

Dette sjalet er det kanskje enda lenger siden jeg startet på. Trodde jeg skulle få det ferdig til denne vinteren. Men heldigvis så kommer det vintre etter dette og – så det er fortsatt håp om å få brukt det en gang. Det er tynt totrådet merinogarn.

Her skal det bli skjerf. Bare jeg får nøstet opp en bunt til, så blir nok dette ferdig snart.

Og disse vottene har det jo gått superraskt med. Det er bare noen få uker siden jeg startet på dem. Garnet spant jeg i sommer. Det er bluefaced leicester og merino. Mykt og godt er garnet, og heklenåla er bare super å hekle med i tillegg til at den er fin å se på.

Jeg satser på ett nytt spinnende år. Godt nytt år til alle dere.

Comments(2)

Jo da, det skjer mye. Hele tiden.

Jeg har ryddet spinnekroken min.

… og jeg har spunnet ferdig en bunt med ullsilkerayonblanding – som venter på å bli farget. Den skal jeg skrive mere om seinere. Jeg skal også farge den hvite angorabunten som ligger i den lille kurven til høyre på bildet.
… og jeg har finrenset mesteparten av moskusfibrene mine. Det er en kjempejobb. Jeg har fortsatt en del igjen før jeg kan begynne å spinne. Jeg har tenkt å spinne et tynt og mykt garn av dette.

Jeg putter alle fiberrester, alltid, store og små opp i en eske som er merket Toves fibersuppe. Nå var eska blitt full – og kurven – og den andre eska. Nå var det på tide på å lage fibersuppa. Så en av de siste dagene før jul skjedde dette.

Dette skal bli både tykt og klumpete. – Tror jeg – Jeg gleder meg til å begynne på det.

Og arbeidsbordet her på stua vår blir alltid fullt. Enda bordet er to meter langt, så forsvinner det under ull, angora og garn og bøker… Men jeg trives jo med det… så da så.

Comments(3)

Nå som snøen laver ned her så kom jeg på noe garn jeg spant sist vinter. Snøfokk heter bunten. Den blei til en dag jeg rotet / ryddet i fiberhyllene nede hos SPINNVILT Jeg så på alle de hvite fibrene… og da var det gjort.

Comments(2)

Om en er opptatt av langsomt arbeid, så er spinning av angorafiber det rette. Disse buntene har jeg spunnet sånn innimellom annet. Det er “kosearbeid” for meg. Jeg hadde angorakaniner i noen år. Kaninene er borte – men noen esker fiber har jeg igjen.

Jeg synes angoragarnet bør spinnes tynt. Fibrene er så luftige og elegante i seg selv. Angoragarn MÅ IKKE brukes til bebier eller småbarn. Det er på grunn av fibre som alltid vil kunne løsne, og kunne komme i luftveiene og det kan utløse allergier. Det er av samme grunn en ofte anbefaler at en skal bruke munnbind mens en spinner. Det gjør ikke jeg, men jeg kjenner godt at jeg har spunnet angora noen timer. (kremt, host)

Den største bunten veier akkurat 50 gram og er 209,30 m – 2-trådet. Det blir altså 416 meter på 100 gram. De andre buntene er litt tykkere, 390, 360 og den tykkeste 335 meter pr 100 gram. Alt er spunnet på min rokk Louet S45.

Comments(0)