Kategoriarkiv: Andre fibre

Garnet ble til skjerf og nye ting kom til…

Garnet  jeg spant i forrige innlegg har blitt til dette skjerfet:

IMG_4085

Litet, luftig og lett. Akkurat passe stort til pynt, men det er også fint to ganger rundt halsen for å varme meg, eller rundt hodet, kanskje. Det er ikke enkelt å være fotomodell, skjønner at det er et eget yrke.

IMG_4086 IMG_4081

Tiden har ikke stått stille, selv om det kan virke som det her på bloggen min. Vi har hatt besøk av Glynis og Owen/Majacraft. Med innlagt hyttetur.

IMG_3949 IMG_3953IMG_3991 IMG_3972

Glynis og jeg hadde en kvelstund med hekla på verandaen her hjemme. Og Rokken min fikk godt stell av Owen.  IMG_4007 IMG_3938

Hovedmålet dems her i Lillehammer og Norge, var besøket på Spinnvilt.

IMG_4019

Etter besøket fra New Zealand ble det tid til farging, karding og spinning.

IMG_4033 IMG_4035 IMG_4036 IMG_4039

Og jeg har brukt hekla.

IMG_4042

Her ligger fibrene i hekla …

IMG_4041 IMG_4045

Etter at fibrene blir trukket gjennom en diz – ender den som en fin, lang remse, klar til spinning. Nå ligger nøstene klare til spinning i ferien.

Jeg har gjort i stand mere til feriespinninga. Foran krafsa ligger et ca 100 gram fiber, mest merino, alpakka og silke.

IMG_4051

Etter noen minutter i krafsa ble et omdannet til denne luftige haugen. Den skal feriespinnes uten mere forarbeid.

IMG_4058

Og tar jeg med e to siste dagers spinning – så har dere fått med alt jeg har gjort den siste tiden.

IMG_4050-001 IMG_4062 IMG_4060-001 IMG_4066 IMG_4067

Det rosa kardeflaket som ligger midt i haugen ved kardemaskina, på noen blider lenger oppe, ble spunnet rundt en kjernetråd. Det gjorde jeg med to kardeflak. Så ble det tvunnet rundt en tråd til – før garnet på de to spolene til slutt ble tvunnet med hverandre.

Og vips…

IMG_4069 … ble spolen fylt opp.

IMG_4071

Spolen ble full …

IMG_4070

Kjempefull. Og jeg ble fornøyd. Siden jeg ikke klarte å vente med dette til ferien, så får jeg finne noe annet å spinne. Heldigvis er det fortsatt noen dager igjen.

Forresten, det fine spolestativet jeg nettopp har anskaffet meg, jeg skjønner ikke at jeg ikke har kjøpt det tidligere. Det passer superfint til auraspolene mine + til spolene på robertarokken. Jeg har alltid tenkt at jeg skulle klare meg med mine mer eller mindre oppfinnsomme måter å holde spolene på plass mens jeg tvinner. Men dette overgår alle mine tidligere triks og ideer. Tråsnella står også rolig på den. Ikke noe surr i tråden leger. Så lettvint da.

 

 

 

 

 

 

 

Fiber og farger

Ja – jeg er somlete. Fibrene er farget. Og så blir de bare liggende her hjemme – dag etter dag. Forresten, noe ligger også nede hos Spinnvilt. Jeg rekker jo ikke å spinne alt. IMG_2710

Men nå velger jeg å vise noen tops her, som er ferdige og som kanskje venter på å bli spunnet av nye eiere.

  corriedale Til venstre: 110 gram bluefaced leicester sliver. Den er ikke så myk som bfl tops. Tenker den egner seg godt til utenpåplagg, sokker, striper i genser e.l. Jeg har bare en igjen av denne, og den koster 135,- kr.  Den andre har jeg allerede spunnet opp sjøl. Til høyre: Her er det glade og friske farger. «Mens vi venter på sommeren». Dette er nydelig myk ull fra sauerasen corriedale. Den kan nesten brukes til alt mulig. Men må blandes med sterkere ull i sokkegarn. Jeg har to lengder av den, og de veier snaue 120 gram hver. De selges for 150,- kr pr. stk.

polwarth3  polwarth2 Så har jeg farget ull fra sauerasen polwarth. Den er også myk og god, nesten like myk som merino. De fleste kan bruke denne ulla rett på kroppen. Jeg har to lengder av den til venstre.  «Sommer», hver på ca 120 gram og 150,- kr. pr.stk. Til høyre: To eks av «Vinter», også ca 120 gram og 150,- kr pr stk.

IMG_2715  IMG_2712 Alpakka har jeg og. En av hver av disse. Den til venstre er nyfarget, ca 100 gram. Den har ikke fått noe navn enda. (Bildet lyver litt, for den er ikke så mørk i fargen). Til høyre ligger ca 100 gram alpakka som jeg farget for en tid siden. Begge kommer til å få nydelige, lyse farger når de spinnes. Og begge koster 150,- kr. pr.stk.

Har du ikke spunnet av tops før? Løs opp fiberfletta – og trekk fiberbåndet litt ut i bredden, både den ene og den andre veien, så den blir litt luftigere og lettere å spinne. Så kan du dele den på langs eller på tvers. Fargeskiftene i det ferdige garnet blir forskjellig om du gjør det på den ene eller andre måten. Valget er ditt – ikke noe blir feil. Hvis du heller vil karde den, så gjør du det. Du kan blande den med andre fibre i kardemaskina for å få fram din egen kvalitet. Silke, tencel, merino, mohair. Det er mange valg. Du kan også spinne en tråd i en farge/kvalitet, og den andre tråden i en annen for til slutt å tvinne de sammen. Eller f.eks samme kvalitet på begge trådene og forskjellige farger. Fra bildene her kunne jeg tenke meg å spinne de to fargene i polwart hver for seg – og tvinne de sammen etterpå. Eller polwarth «vinter» med alpakkaen nederst til høyre. Eller corriedalen øverst til høyre med alpakkaen nederst til venstre. Mmm. Alt blir fint. Kanskje det ender med at jeg spinner det sjøl.

 

 

Farger

Jeg blir nesten alltid glad av farger. Og jeg blir glad når jeg spinner fargerikt garn. Nå er bunten jeg startet å spinne på den novemberdagen jeg var på Maihaugen, fiks ferdig.

Dette ble da en effektfull fargeklatt.

En bunt med luftig mohairgarn er også ferdig. Den er jo turkis og fiolett. men det synes jo nesten ikke på bildene. Mohairgarnet har jeg hatt mer enn en evighet på spolen. Jeg spunnet litt på den hver gang jeg har hatt videregående spinnekurs. Det er en ganske enkel, men effektfull teknikk til entrådet «pusete» garn. Og det blir veldig fint i sjal. Det forrige mohairsjalet  jeg hadde, mistet jeg en av de første gangene jeg brukte det. Nå har jeg mulighet til å strikke et nytt ett.

Jeg har spunnet flere farger. Og så har jeg gjort noe som det ikke er så ofte jeg gjør. Jeg har strikket ferdig både en og to og tre ting.

Mine nye skoletter har fått mørketidspynt. Begge to. De gjør den gråeste dagen mere fargerik.

Det kommer til å bli flere sånne etterhvert. Jeg har flere bunter liggende, som egner seg til det.

Men jeg har hatt mere på strikkepinnene. Dette er riktignok ikke så fargerikt. Men det er farger jeg er glad i, og som jeg liker å bruke til meg selv. I tillegg fant jeg endelig på hvordan jeg kan strikke en lue som jeg trives med å bruke.

Og sammen med dette skjerfet som jeg vevde tidligere i høst – så kan jeg møte kulda med ganske godt humør.

Skjerfet er vevd på en alpakka renning, og med entrådet innslag av angora, alpakka og ull. Skjerfet er vevd som en prøvevev på Ashford Knitters Loom. Veven er en enkel sak, omtrent som en grindvev i ramme. Men den er overraskende god å veve på. Også så enkelt da. Renne og veve et skjerf tar bare ett par kveldstimer fra start til det er helt ferdig. Jeg ser dette blei et ordentlig reklameinnslag, men veven var jo så morsom, selv om jeg foretrekker min egen vev.

I lua har jeg brukt de samme garnene. Og alt er selvfølgelig farget og håndspunnet, av meg – om noen skulle tro noe annet. Nei. Det fins ikke mye kjøpegarn her i huset.

Men hva er på rokken nå? Jeg sier bare at det er jo desember. Her er det lov å gjette.

  

Dette  er jo heller ikke særlig fargerikt. Jeg ser jo det. Men til gjengjeld er det jo morsomt å spinne – og da går det opp i opp.

Litt luksus og håndteinsettet mitt

Det siste året har jeg spunnet en del små og store bunter med ekstra nydelige fibre. Nå etter påske har det vært skrevet litt om vicunafiber på en nettside. Da kom jeg enda en gang på at jeg har en bitteliten pose vicuna liggende i skapet mitt. Vicuna er verdens dyreste fiber. Jeg har flere ganger tenkt at jeg skal spinne den opp. Som med mange ukjente ting – så har det vært lettere å la den ligge. Men sist helg var jeg på hytta. Og da tok jeg med rokken og posen med vicuna.

Plan 1 var at den skulle spinnes til 2-trådet garn. (Jeg hadde med litt kasjmir jeg kunne blande den med som plan 2).

10 gram er ikke mye. Her er det ikke muligheter til å feile. Kanskje det er derfor posen har ligget så lenge.

Fibrene er korte. Kjempekorte. Det ser nesten ut som … lo fra bukselomma.

Først tenkte jeg at fibrene burde kardes lett til tynne tuller.

Jeg lagde flere tuller. Men det viste seg at et var like lett (eller vanskelig, alt etter som en ser på det), å spinne vicuna ukardet.

Det gikk ikke akkurat fort å spinne garnet. Jeg brukte ca 3 timer. 9 gram vicuna ble til 42 meter 2-trådet garn. Hva kan jeg bruke det til tro?

I alle fall – garnet ble fint, og spinneplassen på hytta er suveren.

Det er rokken min, louet s 45, som står foran det store vinduet. Og det er tydelig at vinteren har ikke tenkt å gi seg på en stund.

Her ligger samlinga mi. Fra venstre: Jak, lama, mongolsk kasjmir, kamel, moskus (qiviut), vicuna og lengst til høyre, possum. Alle fibrene er spunnet rene, dvs. de er ikke blandet med andre fibre.

Men jeg hadde med meg flere spennende ting til hytta. For noen uker siden fikk jeg en veldig fin gave.

En liten magpie håndtein med trinsen oppe. Den er vakker, nesten silkeaktig å ta på. Kroken er «lav», så den vil ikke kunne skades så lett. Jeg fikk og alt tilbehør en håndteinspinner kan ønske seg. Håndteinen er lett – og den går veldig fint. Jeg ønsket meg en håndtein til å spinne fibre som tar lang tid å spinne. Jeg tenkte det er lurt på reiser, for da trenger jeg ikke ha med så mye fiber… Det går jo så sakte å spinne, så en liten pose holder til mange timers moro. Nå er jeg i utgangspunktet ikke håndteinspinner. Men jeg ser fordelen med håndtein når en er på reise. Nå fikk jeg prøvd hele gaven. Jeg hadde også med en tops kasjmir/silke. Jeg må jo øve før jeg skal på langtur.

Tvinninga tok jeg på en dyak håndtein. Den er også ny, og den er tyngre enn magpie. Den egner seg godt til tvinninga mi. Men er også fin å spinne på. Den er malt i vakre farger. Den er glatt og blank. Og den går som en kule, surrer rundt og rundt i en liten evighet.

Hespetreet er også lagd av kirsebærtre. Det er nydelig håndtverk. Til høyre vises hespetreet i bruk, med min første bunt håndteinspunnet garn. Det ble ganske ujevnt altså, i tillegg til at det ble tjukkere enn jeg ønsket. 

Etter vask blei garnet nøstet opp på nøstepinnen.

Garnnøstet får to ender, akkurat som når en bruker et nøsteapparat.

Dette var morsomt. Posen med håndteiner, reisehespetre og nøstepinne kommer sikkert til å bli med på mange reiser i framtiden.

Håndtein er forresten det eldste spinneredskapet vi kjenner til. Til og med seilene på vikingskipene ble spunnet på håndtein. Rokken ble jo ikke oppfunnet før på 1400-tallet. Og håndtein er fortsatt et vanlig spinneredskap i flere land.