Kategoriarkiv: Lama

Litt luksus og håndteinsettet mitt

Det siste året har jeg spunnet en del små og store bunter med ekstra nydelige fibre. Nå etter påske har det vært skrevet litt om vicunafiber på en nettside. Da kom jeg enda en gang på at jeg har en bitteliten pose vicuna liggende i skapet mitt. Vicuna er verdens dyreste fiber. Jeg har flere ganger tenkt at jeg skal spinne den opp. Som med mange ukjente ting – så har det vært lettere å la den ligge. Men sist helg var jeg på hytta. Og da tok jeg med rokken og posen med vicuna.

Plan 1 var at den skulle spinnes til 2-trådet garn. (Jeg hadde med litt kasjmir jeg kunne blande den med som plan 2).

10 gram er ikke mye. Her er det ikke muligheter til å feile. Kanskje det er derfor posen har ligget så lenge.

Fibrene er korte. Kjempekorte. Det ser nesten ut som … lo fra bukselomma.

Først tenkte jeg at fibrene burde kardes lett til tynne tuller.

Jeg lagde flere tuller. Men det viste seg at et var like lett (eller vanskelig, alt etter som en ser på det), å spinne vicuna ukardet.

Det gikk ikke akkurat fort å spinne garnet. Jeg brukte ca 3 timer. 9 gram vicuna ble til 42 meter 2-trådet garn. Hva kan jeg bruke det til tro?

I alle fall – garnet ble fint, og spinneplassen på hytta er suveren.

Det er rokken min, louet s 45, som står foran det store vinduet. Og det er tydelig at vinteren har ikke tenkt å gi seg på en stund.

Her ligger samlinga mi. Fra venstre: Jak, lama, mongolsk kasjmir, kamel, moskus (qiviut), vicuna og lengst til høyre, possum. Alle fibrene er spunnet rene, dvs. de er ikke blandet med andre fibre.

Men jeg hadde med meg flere spennende ting til hytta. For noen uker siden fikk jeg en veldig fin gave.

En liten magpie håndtein med trinsen oppe. Den er vakker, nesten silkeaktig å ta på. Kroken er «lav», så den vil ikke kunne skades så lett. Jeg fikk og alt tilbehør en håndteinspinner kan ønske seg. Håndteinen er lett – og den går veldig fint. Jeg ønsket meg en håndtein til å spinne fibre som tar lang tid å spinne. Jeg tenkte det er lurt på reiser, for da trenger jeg ikke ha med så mye fiber… Det går jo så sakte å spinne, så en liten pose holder til mange timers moro. Nå er jeg i utgangspunktet ikke håndteinspinner. Men jeg ser fordelen med håndtein når en er på reise. Nå fikk jeg prøvd hele gaven. Jeg hadde også med en tops kasjmir/silke. Jeg må jo øve før jeg skal på langtur.

Tvinninga tok jeg på en dyak håndtein. Den er også ny, og den er tyngre enn magpie. Den egner seg godt til tvinninga mi. Men er også fin å spinne på. Den er malt i vakre farger. Den er glatt og blank. Og den går som en kule, surrer rundt og rundt i en liten evighet.

Hespetreet er også lagd av kirsebærtre. Det er nydelig håndtverk. Til høyre vises hespetreet i bruk, med min første bunt håndteinspunnet garn. Det ble ganske ujevnt altså, i tillegg til at det ble tjukkere enn jeg ønsket. 

Etter vask blei garnet nøstet opp på nøstepinnen.

Garnnøstet får to ender, akkurat som når en bruker et nøsteapparat.

Dette var morsomt. Posen med håndteiner, reisehespetre og nøstepinne kommer sikkert til å bli med på mange reiser i framtiden.

Håndtein er forresten det eldste spinneredskapet vi kjenner til. Til og med seilene på vikingskipene ble spunnet på håndtein. Rokken ble jo ikke oppfunnet før på 1400-tallet. Og håndtein er fortsatt et vanlig spinneredskap i flere land.