… og hun er nytt medlem av min rokkefamilie. Hun kom som gave fra meg til meg på min bursdag for noen veldig få dager siden.

(Dvs. jeg kunne ikke holde meg – så jeg tok den i bruk for en uke siden). Og jeg som trodde at jeg hadde mange nok rokker. Men det var jo før jeg hadde tenkt meg nøye om.

Hun er fin fra alle kanter. Men hun trenger ganske mye stell for å bli en superrokk. Det vil jeg gjerne at hun skal bli. Så nå stulles og stelles hun noen timer hver dag. Hver spole skal «kjøres inn» i 8 timer. Det vil si at den skal smøres hver halve time, altså åtte ganger på hver spole. Så det er ikke avskrekkende altså. For noen år siden «kjørte jeg inn» Robertaen som Spinnvilt har, så dette har jeg gjort før. Og da fant jeg ut noen lure ting synes jeg. Jeg merker hver spole med et nummer. Og så noterer jeg i boka mi hvilken spole jeg bruker til enhver tid, til alle spolene har fått sine 8 timer. Jeg spinner stort sett det jeg har lyst på til jobben er gjort. Men jeg velger allikevel ikke de fineste fibrene jeg har. Det kan jo hende jeg søler litt vaselin eller olje både her og der.

Først løsner  jeg vingen og spolen, drypper på noen dråper olje (spesiell rokkeolje eller mineralsk olje) på tenen.  Så bruker jeg Roberta sin egen vaselin eller en annen hvit vaselin på endestykkene.

Jeg har en kjøkkenrull som jeg bruker til å tørke av overflødig fett. Noen ganger søler jeg… det er kanskje ikke til å unngå.

Sjøl liker jeg å spinne enkle spinnefibre når jeg kjører inn spolen. Falkland, bluefaced leicester, corriedale osv. Akkurat nå har jeg alpakka på spolen. Jeg merker at alpakkaen ikke er like enkel som ull å spinne, nå før spolene er innkjørt.

Rokken har jo flere innstillingsmuligheter.

Her foran ser dere av-påknappen helt til venstre. På midten er det et hjul som jeg vrir mot høyre hvis jeg vil spinne garn med mye sno – og mot venstre for mindre sno på garnet. Når jeg har funnet den riktige snoen på en garntype, så kan jeg spinne spole etter spole uten å røre den knappen. Til høyre er  knappen jeg bruker for å bestemme spinneretningen. Ned for Z-sno (vanlig spinning), og opp for S-sno (vanlig tvinning).

Dette bildet ble litt utydelig. Men dere ser vingebremsen håper jeg. Det er en nylonsnor som er festet i trepluggen, så går den i et spor over pipeåpninga og festet til en fjær. Fjæra er hektet over en krok. Jeg har snudd litt på kroken i forhold til hvordan den var da jeg kjøpte rokken. Jeg synes det er lettere å hekte fjæra av og på når den står sånn som jeg har den. Og det er denne vingebremsen som bestemmer inntrekket på rokken. Nå som jeg kjører inn rokken, trenger jeg nesten ikke å bruke vingebremsen i det hele tatt. Jeg kan til og med hekte den av. Men vil jeg ha sterkere inntrekk, så vrir jeg litt på trepluggen.

Etter disse timene med innkjøring, vil rokken dure å gå problemfritt i årevis. Akkrurat som en superrokk skal. Så nå står hun her ved vinduet, på det røde bordet, som var akkurat passe å sitte ved. Fint, ikke sant?

(På høyre side står lille snerte S45, det er også en av mine ynglingsrokker).