… og det fins så mye ull.

… og det så morsomt å farge ulla.

Her er det fiber i mange forskjellige, og nydelige kvaliteter. Jeg gleder meg til å få det inn på rokken. Noe skal bli tynt garn og noe skal bli tykt garn. Men enda jeg så gjerne vil, er dette mer enn jeg kan bruke sjøl. Så om en uke, to eller tre, blir noe av ulla lagt ut til salgs på nettbutikken min SPINN-SPINN

Ting går ikke så fort. For i mellomtiden skal jeg fotografere, sette på merkelapper, legge det inn i nettbutikken og reise på miniferie. Og kanskje det blir tid til å spinne litt også. Eller kanskje jeg bytter litt på rekkefølgen… Det med å spinne nytt garn er jo fristende da.

Comments(3)

…skal nå bli gode og varme. Siden sommeren ikke klarer å varme meg, så kan jeg like gjerne spinne nytt sokkegarn. Noen av fibrene kardet jeg i fjor.

Godt sokkegarn bør være tre-trådet.  Jeg skal spinne en spole med silke. Silkefibrene gir styrke og glans til sokkegarnet.

Så skal jeg spinne en spole med mohair. Mohair gir både varme, styrke og glans.

Og den siste spolen skal være ull – for varme og mykhet. Jeg har ikke bestemt meg enda for hva slags ull jeg skal velge. Men tror det bør bli shetland, falkland eller sjeviot. Alle de ullsortene er brukbare til sokker. Tilslutt skal de tre trådene tvinnes sammen. Det blir supert garn. Jeg spant sokkegarn i denne kvaliteten også i fjor sommer, men de sokkene ga jeg bort.

På Aura-rokken er jeg også igang med nytt prosjekt. Denne gangen med et blått kardeflak som blir spunnet til entrådet garn. Jeg har lagt inn smale tøyremser som er avklipp fra overlockmaskina.

Over skyene er heldigvis himlen alltid blå. Tenk om skyene kunne spinnes. De ser så myke ut. Det ville blitt et luftig garn i mange, ganske vakre, grånyanser. Men nå vil jeg at skyene forsvinner fortest mulig, så jeg kan se den blå himmelen. Jeg skal jo sitte i gata i Ringebu og spinne i morgen, lørdag. Og da liker jeg at det er ordentlig sommervær.

Comments(6)

… særlig med garn en har spunnet sjøl.

Sommeren er tiden for å gjøre det en aldri har tar seg tid til ellers. I alle fall er det sånn for meg. Her på hytta liker jeg å veve bånd i tillegg til å spinne. Vanligvis vever jeg bånd med brikkevev. Men i dag tok jeg i bruk en enkel båndvev.

Jeg hadde noen garnbunter som ingen andre vil ha, tror jeg. I alle fall, de har blitt liggende i hylla i år etter år. Og i dag var den riktige dagen til å ta garnet i bruk. Garnbuntene er spunnet i glade sommerfarger – akkurat som hagen min var det året det ble spunnet. Det er entrådet merino og garnet er spunnet både tykt og tynt om hverandre.

Hele greia tok snaue 3 timer. Båndet ble nesten 1,50 m langt. Ikke skjønner jeg hvorfor jeg ikke gjør dette oftere.

Forrige søndag skinte forresten sola på meg. Og endelig fikk jeg satt over ett par fargekjeler. I den første kjelen farget jeg bluefaced leicester. Jeg gav fibrene en forsiktig fargeblanding av grått, gult og grønt.

I den andre kjelen farget jeg en rekke forskjellige ullsorter i tillegg til mohair. Her brukte jeg mye sterkere farger.

Godt det ikke skal spinnes sammen til en garnbunt. Det ble ikke akkurat så vakkert sånn side om side.

Comments(3)

Det var ikke lett å ta bilde av alle 28 rokkene og spinnerene på en gang. Men her kan dere ane stemninga. Det var et fantastisk kurs.

Her skal det kardes. Vi hadde tilsammen 10 – 12 kardemaskiner.

Lexi får alt til å se enkelt ut.

Det var fiber, det var farger, det var rokker, det var mange glade mennesker.

Takk til Lexi. Og takk til alle som var med på Campen. Dette ble en uforglemmelig helg.

Comments(4)

Sist helg holdt Spinnvilt spinnekurs for nybegynnere. Dette er et av mine faste oppdrag. Jeg synes det alltid er morsomt å få lære bort noe av det spinnende jeg kan. Denne gangen var det en herlig gjeng med damer fra Romsdalen som tok en helg i Lillehammer for å gå på spinnekurs. De kjente hverandre, alle sammen. Og for meg er det en berikelse å få være med. Det er mye som skal læres på en helg…

…men det klarte de med glans.

Her er det full konsentrasjon.

Og alle synes det er morsomt å karde. Det er så mange måter å sende den fargerike ulla inn på kardemaskina. Garnet blir forskjellig etter hvordan de fargede fibrene blir lagt inn i kardemaskina. Denne gangen ble fargene lagt inn lagvis. Håndkardene ble også tatt i bruk. Men det fikk jeg jo ikke tatt noen bilder av siden jeg satt med kardene mellom hendene. Nå håper jeg alle sammen sitter hjemme ved rokken og øver seg på å spinne.

Neste kurs er i begynnelsen av juni. Kanskje du og vil være med?

Sjøl forbereder jeg meg til Camp Pluckyfluff. Jeg gleder meg mer og mer for hver dag som går. Og så fort som dagene går nå sånn plutselig da. Siden jeg og skal delta på kurset, må også jeg stille med en ferdigspunnet spole med garn. Den står halvferdig på rokken. Jeg må også lage “ullkulene” som det står på utstyrslista at jeg skal ha.  Jeg og  venninne Wenche brukte noen timer på formiddagen i dag med rokker, ull, såpe og vann.

Det er ikke enkelt med de stive krøkkete fingrene mine. De blir litt klumpete og rare (fiberkulene altså).  Men jeg får ta det over noen dager – så blir det vel mange nok som er brukbare til slutt. (Det er lenge siden sist jeg gikk på spinnekurs).

Jeg må også rote rydde i hyllene mine for å finne de forskjellige fibrene jeg vil ha med meg. Det første jeg fant ut, var at jeg vil fornye mohairlageret mitt. Så nå har jeg farget noe mohair jeg skal ha med meg. Fibrene ligger ute på bordet og tørker. Det tar så lang tid, jeg vil det skal være tørt nå. Og jeg vil farge mer… og enda mer. Jeg vil ha noe å velge i.

Det er bare en drøy uke til Lexi kommer til Lillehammer. Da skal dagene brukes til å klargjøre alt til Campen og til utstillinga hun skal ha på Galleri Zink. Jiipii! Dette blir spennende!

Comments(3)

Jeg har flydd en stor del av Norge på langs. Jeg har flydd over fjell over fjell og over fjellet bortenfor fjellet. Og etter noen dager fløy jeg tilbake.

Det var en en superfin tur. Lyset – fargene – trærne – fjellene – menneskene. Det ble en fin overgang til fortsettelsen… For sånn er det alltid.

Etter en reise er det alltid godt å komme hjem til hverdagen. Nå har jeg utstyrt meg med rokken, fiber glitter og stas. Vi her i huset vil også delta på Handspun revolution. Mandag er siste frist for å få garnet med posten til USA. Og før den tid skal garnet spinnes, vaskes og tørkes.

I kveld kom jeg godt i gang. Håper det blir mange sånne kvelder utover våren. Jeg har så mye jeg har lyst på å spinne.

Comments(0)

Her en dag var jeg så heldig å få besøk av en spinner. Han er ikke så veldig stor selv om han snart fyller 4 år. Men  han er min veldig gode venn og spinnekamerat.  Han måtte jo se det nye spinnerommet. Og der, øverst på hylla, hadde rokken over alle rokker fått plass. Den måtte selvfølgelig settes ned på gulvet. Det er ikke akkurat første gang den gutten sitter foran en rokk. Og det er heller ikke mange jeg har besøk av her hjemme som er like ivrig som han til å lære.

Små ivrige fingre trer tråden som røyk gjennom pipeåpninga, gang etter gang.

Men se så fint det går etterhvert. Fortsetter det på denne måten, så klarer han seg selv ved rokken om ikke så altfor lenge.

Kardemaskina har enda en gang fått jobbe med mange fibre. Denne gangen har jeg tenkt på garnbunter med effektgarn. Så kardeflakene er ekstra store. De er tykke. Og de inneholder mye spennende, farger og fiber. I tillegg har jeg ikke kardet dem mer enn nødvendig. Her skal alle ujevnheter få komme fram.

Nå er det bare å komme igang med spinning. Kardeflakene venter både på meg og på nye eiere.

Comments(4)

For litt lenge siden begynte jeg å pusse opp et rom her i heimen. Og nå i romjula, med mye hjelp av de andre, skjedde det store ting – det at jeg  flyttet alle spinn-spinn sine rokkesaker, rokketing, rokkerot, fiber, t ull, papirer og bøker ut fra stua og inn på rommet.  Jeg vet ikke hvem som ble gladest. Jeg eller leilighetens øvrige beboere.

Mine tre rokker og jeg krever både plass og oppmerksomhet. Jeg har en tendens til å spre ull, fiber, glitter og stas i en ganske stor omkrets rundt stolen min. Og skjer det noe ved f.eks. to rokker i samme periode – så vet jeg sjøl veldig godt hvordan det ser ut rundt meg. I tillegg bruker jeg ofte flere dager på hvert prosjekt… da er det ekstra fint å  ha dette rommet helt for meg sjøl.

Snart skal det komme et teppe og noen bilder opp på veggene. Så her blir det godt å være. Vinduene vender ut mot den lille hagen. Om sommeren ser jeg blomstene – og nå om vinteren er det småfuglene som skaper liv utenfor vinduene. Det er også en dør fra rommet og ut til hagen. Det blir fint når jeg vil ha uterokk til sommeren.

Utstyr og bøker har fått egne skap med glassdører. Ull og diverse fiber har også et stort skap. Og jeg har et arbeidsbord med klaffer, det kan være stort eller lite etter behov. Bordet har fulgt meg i endelogfemti år, så jeg er ekstra glad for at det er plass til det her inne.

Jeg har og kardet en del kardeflak, nå i jula, som snart skal legges ut til salg hos Spinn-spinn

I noen av flakene er det både silke og angora. Jeg har og brukt alpakka, ull og litt glitter i de fleste. En del av fibrene har jeg farget sjøl. Og alle sammen er bare deilige.

Mørketid er tittelen på garnet som er på rokken nå. Håper det blir ferdig før vinterdagene blir lyse…

Comments(3)

Så ble det endelig ny kardemaskin til meg og. Etter snart 23 år med min gamle, gode kardemaskin ble fristelsen for stor. Gamlemor skal fortsatt brukes til de tøffe blandingene. Tror ikke det er noen andre som kan spise blonder, garnrester, angora, spælsau og alt annet rart i skjønn forening på samme måte som henne. Hun er tilogmed en utgått modell. “Louet grov” er hennes navn.

Det er sånn det ofte går.  Det en ung og nyere modell som tar over finarbeidet.

Først kardet jeg noen hvite rester jeg hadde i fibersuppeeska mi.

Det ble en hvit sky av merino, angora, silke, viskose, angelina og kanskje noe mere som jeg ikke kommer på nå. Det er utrolig at fibrene kan forvandles fra en ubestemmelig masse til en sky på så kort tid.

Etterpå kardet jeg noe merino og alpakka som jeg skal bruke til votter eller lignende. Jeg vil ha et melert garn. Men siden jeg hadde en dårlig dag – så slurvet jeg ivei. Det er sjelden lønnsomt. Jeg måtte karde ulla to ganger for å få den blandet sånn som jeg ville.

Til gjengjeld blandet alpakkafibrene seg veldig godt med merinoen. Og fargene i merinoen ble fordelt som jeg ønsket. Det ble stor forskjell på 1. og 2. karding. Men hadde jeg vært nøyere første gang jeg kardet, er jeg nesten helt sikker på at jeg hadde oppnådd det jeg ville med bare en karding.

En dag med overskudd og lyst, skal jeg gå systematisk til verks. Jeg har jo tilgang på 3 forskjellige kardemaskiner.  Så da skal jeg karde den samme fiberblandingen på alle tre. Det blir spennende det…

Comments(9)

Dagene og ukene går så fort. Ja, fortere enn jeg spinner. Men jeg startet måneden med optimisme. Enda…

… jeg ganske brått måtte si farvel til sommeren.

Det er ingen annen vei tilbake.

Men det å kunne oppleve den blå timen innenfra er bare nydelig. Dette bildet er tatt kvart over ni om kvelden, gjennom vinduet, fra godstolen min. Heldige meg som har den plassen.

Da var jeg ekstra glad for at det var nettopp blå og fiolette fibre jeg hadde med meg til lørdagsspinninga. Noen spoler med nyspunnet wensleydaleull er ikke å forakte. Her er det drøye 100 gram på spolene. Men akkurat denne gangen synes jeg ikke det var nok.

Tilbake til mitt fiberlager fant jeg denne bunten med bluefaced leicester. Jeg tror det blir en fin blanding.

Dette er så mykt som bare bfl kan være. Det blir spennende å se hvordan disse trådene blir når jeg får tvunnet dem sammen. Glansen fra wensleydaleulla og mykheten fra bfl … jeg tror det må blir bra.

Comments(2)