Kategoriarkiv: Diverse ull

Sol ute – sol inne

Det er mange måneder siden sist jeg farget fiber. Men i dag skjer det igjen. I går kveld fant jeg fram fiber og la i bløt i tre kjeler. Og i formiddag blandet jeg farger.

Nå står fargekjelene på kjøkkenet og passer nesten seg selv. En topsblanding med silke og ull ligger i den ene kjelen. I en annen kjele ligger en topsblanding med ull og soyafiber. Og i den siste kjelen ligger det angorafiber.

I morgen tidlig skal jeg skylle fibrene. Jeg er spent på det ferdige resultatet.

Kvelden skal jeg bruke på å lese gjennom den siste spinneboka til Lexi Boeger. Jeg har, som mange andre, ventet lenge i spenning på denne. Det er snart to uker siden jeg fikk den i postkassa.

Jeg har ikke lest den fra perm til perm enda. Men jeg har sett at hun brukte garnet og teknikken min, som hun spurte etter, da hun hadde utstilling og holdt kurs her i Lillehammer i 2010. For meg var det en gledelig overraskelse. Det er mye spennende spinning i hele boka. Her er det noe å lære for oss alle, tror jeg.

 

Ellers er rokkene stadig i farta. Og på hespetreet står dennne bunten.

Det har også blitt tid til å bruke kardemaskina. Så ligger det en deilig stabel med kardeflak på arbeidsbordet og venter på meg.

Heldige meg :)

 

 

 

Jeg vet ikke om du tror det…

… men jeg har ryddet på rommet mitt.

Ja, jeg vet det ser rotete ut.  Men etter at jeg flyttet en rokk og en vev inn på stua, ble alt så mye bedre. I tillegg har en annen rokk fått fast plass ved vinduet en etasje opp. Nå står det tre rokker som er i jevnlig bruk her inne. Kardemaskina og kammene har fått et eget bord ved vinduet. Det er orden i kaoset. Bare se.

Spolene til de forskjellige rokkene har plass i skapet med glassdører.

Rokkene surrer og går rett som det er.

 

Disse to buntene er spunnet på en tynn kjernetråd.

 

Den lille bunten med bouclegarn spant jeg som demo på det forrige spinnekurset jeg holdt hos Spinnvilt. Det er alltid morsomt å spinne boucle, selv om det er en sein teknikk. Neste gang vil jeg forresten spinne en mer fargerik utgave. Da blir den mer brukervennlig for meg. Spolen til høyre er fylt opp med ull fra grå trøndersau. Den ble spunnet ferdig i går kveld.  Seinere skal ende opp som totrådet garn.

Dette er en bunt entrådet garn jeg spant fra et kardeflak. Her er det en salig blanding med fiber. Garnet er en-trådet, mykt, og det er veldig godt å ta på. Synd det bare er 85 gram da. Jeg må nok gå over til å karde opp større mengder, så jeg kan spinne enda større garnbunter.

 

 

 

 

 

Håndspunnet garn + vev = sant

Håndspunnet garn er en lykke å jobbe med. For noenogtjue år siden spant jeg mye garn som jeg brukte i veven. Jeg ser i mine gamle vevbøker at jeg har vevd i alle fall 7 eller 8 jakker og gensere.

Denne genseren brukte jeg mye på den tiden. Både renninga og innslaget er av spælsau-ull. Nå egner den seg nok best til sitteunderlag.

  Dette er et detaljbilde av en vest i håndspunnet garn. Den er fortsatt i bruk. Jeg har forresten to. Den andre er på hytta. De er også vevd på omtrent samme tid som genserene og jakkene.  Her har jeg brukt tynnere garn. Spælsau i renninga og sjeviot i innslaget. Vesten jeg har her hjemme er moden for fornying. Den har vært i bruk hver vinter i mer enn tjue år – og bærer preg av det. Vesten på hytta er også mye brukt, både sommer og vinter. Men den er fortsatt mye mykere enn den her hjemme.

I skjerf og sjal kombinerte jeg ofte det håndspunnede ullgarnet med silke. Dette skjerfet spant og vevde jeg i 1990.

 

Av forskjellige grunner solgte jeg begge de store vevene og alt vevutstyret mitt i 1996. Men nå har jeg rykket tilbake til start – og for et år siden kom det en ny liten vev inn på stua. Og jeg er på nytt i gang med veving av håndspunnet garn.

 

Disse to buntene er spunnet av merinoull. Og endte som et skjerf i batavia fargeeffekt.

I midten av denne haugen ligger garnbunten jeg brukte i renninga på det siste skjerfet jeg har vevd. Det er mest alpakka i den, men også litt annet.

Innslaget er tynt entrådet alpakka. Mykt, godt og varmt ble det.

Haugene mine med håndspunnet garn er ganske store. Jeg synes håndspunnet garn egner seg godt til vevnader av forskjellig slag, så mange av buntene kommer nok til å bli brukt i veven i tiden som kommer.  Fort går det og – når jeg først har tenkt ut hva jeg skal lage av hvilket garn. … om jeg ikke må spinne altfor mye garn først, og jeg har bestemt meg for hvordan jeg skal komme fram til målet.

Jeg gleder meg til fortsettelsen…

 

 

Fra alpakka til kasjmir og litt om veving.

I januar skrev jeg om noe alpakkafiber jeg hadde fått fra Norvetia-alpakka. Fiberen ble da vasket og farget. Og nå har jeg endelig spunnet den også.

230 gram fiber ble spunnet til 812 meter 2-trådet garn. Garnet er så mykt, så mykt. Nå ligger buntene her til nytelse. Jeg tror det og havner i veven etterhvert.

Veven ja. Den nye veven min står ikke i kroken for å støve ned. Det er morsomt å kunne veve igjen etter 15 år med vevpause. Først vevde jeg et skjerf av 2-trådet merinogarn som jeg spant for en evighet siden. Jeg har brukt garn fra to forskjellige bunter. Den ene går i grønne og gule farger – og den andre i blått, fiolett og grønt. Garnet er ganske jevnt spunnet. Jeg vil jo gjøre det enkelt for meg selv til jeg blir bedre kjent med veven. Jeg endte opp med å bruke en batavia farge-effekt. Jeg var så ivrig at det ble ingen underveis-bilder. Hele greia var gjort på et par dager.

Etterpå satt jeg opp til et nytt skjerf. Denne gangen bruker jeg tjukt og ujevnt en-trådet garn som jeg også spant for ganske lenge siden. Til innslag bruker jeg tynt en-trådet alpakkagarn – også håndspunnet. Nå tok jeg meg bedre tid til å tegne bindemønster. Det er godt at en kan bruke datamaskina til det. Før satt jeg med rød og svart tusj og millimeterpapir. Da var saks og lim nødvendig å ha ved siden av seg. For da klipte jeg ut nye millimeterruter og limte over papiret, hvis jeg tegnet feil. Det skjedde ofte. Nå går det raskt å få oversikt over hva som skjer, og feil rettes med et tastetrykk.

 

Når bindemønsteret er bestemt, setter jeg opp veven. Og tilslutt setter jeg inn pluggene som skal bestemme hvilket skaft som skal heves til riktig innslag.

Veven er både liten og nett. Men den har enormt store muligheter til mønster, siden den har tilsammen 24 skaft.

Så er jeg igang.

Jeg har ikke satt bort rokkene selv om jeg også vever. Nå kommer jeg til å dele tiden mellom rokken og veven. Utgangspunktet mitt er jo å veve av håndspunnet garn. For tiden er det mongolsk kasjmir som jeg spinner. Dette har jeg også farget først.

Kasjmirfibrene er ganske glatte, så det går ikke så fort å spinne dem. Men jeg tror garnet kommer til å bli ganske bra. Det skal tvinnes til to-trådet garn.

Spinnekurs

Det er utrolig hvor fort en helg går når en har det morsomt. Høstens første spinnekurs er allerede over, og en fin gruppe nye spinnere har reist fra Lillehammer og tibake til sine hjemsteder. Denne gangen var det deltagere fra begge trøndelagsfylkene, fra Buskerud, Asker og Hedmark.

Som vanlig ble kurset holdt i Spinnvilt sine lokaler. Dette er fra lørdag formiddag, den første kursdagen. Etter hvert som det kom noen meter garn på rokken, ble alt så mye enklere.

Siden vi var så mange, så flyttet vi kardinga inn på Eirik sitt tekstilverksted. Her fikk vi god plass til bordet med 3 kardemaskiner + håndkardene.

Karding er gøy. Jeg tror alle var enige om det. Det ble etterhvert kardet og spunnet mange kardeflak.

… i tillegg blir det spennende å spinne fargerikt garn. Det ble spunnet flere små og store bunter garn denne helgen. Ellers var det ei som hadde med moskusfiber som også jeg fikk prøve meg på. Ei hadde med alpakkafiber fra egne dyr, og to stilte med fiber fra mohairgeiter. Det er alltid morsomt å kunne prøve å gi råd når noen har spesielle fiberønsker.

Og lykkelige meg reiste hjem søndag kveld med litt fiber fra både moskus, alpakka og mohair. Jeg gleder meg til å spinne videre på dette. Dere skal få tilbakemelding på hvordan fibrene var å spinne. Tusen takk til dere alle for en superfin kurshelg, – og lykke til med mere spennende spinning for dere alle.

 

Hysj – det er så stille her…

… men det må vel kanskje komme av at det er større aktivitet et annet sted. Eller kanskje jeg ikke har vært helt i form de siste månedene?  Og jeg har vært på reise, både en og to ganger. Rokkene surrer og går – med meg som trådfører – sånn en og annen gang, men så altfor sjelden. Tråd og fiber har jeg også hatt mellom fingrene. Men nå har jeg store forhåpninger til at jeg sakte men sikkert kan være tilbake igjen. I alle fall i tankene.

For et par uker siden var jeg i Russland. Der hadde jeg gleden av å lære Svetlana å veve brikkevev. Vi hadde noen fine kvelder med våre små brikker. Det er alltid morsomt å lære bort brikkevev. Litt magisk er det – bare vri på pappbrikker som er tredd med tråder i et merkelig system – og så blir det faste fine bånd ut av det etter en kveld eller tre.

Svetlana sitt bånd festet vi i stolryggen mens hun vevde. Mitt bånd var så kort siden det bare var for å vise hvordan det skulle gjøres. Så jeg brukte tåa som krok. Og bånd ble det til slutt på oss begge.

Men for å holde meg til spinninga: Jeg holdt et videregående spinnekurs hos Spinnvilt forrige helg. Spinnerne kom fra hele landet, Nord- Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet.

Her er det full konsentrasjon. Mirjam, Anne-Berit, Hilde, Anita, Turid og Kristin.

Sissel og Tone hadde sine plasser i den andre enden av rommet.

Denne haugen er fra mine egne spinneprøver som jeg har spunnet for demostrasjon.

Men det klødde i rokkefoten, og øynene hadde problemer med å ikke bare bli stirrende på alt det vakre garnet som ble produsert på dette kurset. Ideene mine er mange. Jeg skal skynde meg langsomt så hendene kan følge med. Kanskje noen nye garnbunter kan hespes opp om ikke så lenge.

Det fins så mange farger…

… og det fins så mye ull.

… og det så morsomt å farge ulla.

Her er det fiber i mange forskjellige, og nydelige kvaliteter. Jeg gleder meg til å få det inn på rokken. Noe skal bli tynt garn og noe skal bli tykt garn. Men enda jeg så gjerne vil, er dette mer enn jeg kan bruke sjøl. Så om en uke, to eller tre, blir noe av ulla lagt ut til salgs på nettbutikken min SPINN-SPINN

Ting går ikke så fort. For i mellomtiden skal jeg fotografere, sette på merkelapper, legge det inn i nettbutikken og reise på miniferie. Og kanskje det blir tid til å spinne litt også. Eller kanskje jeg bytter litt på rekkefølgen… Det med å spinne nytt garn er jo fristende da.

Kalde tær…

…skal nå bli gode og varme. Siden sommeren ikke klarer å varme meg, så kan jeg like gjerne spinne nytt sokkegarn. Noen av fibrene kardet jeg i fjor.

Godt sokkegarn bør være tre-trådet.  Jeg skal spinne en spole med silke. Silkefibrene gir styrke og glans til sokkegarnet.

Så skal jeg spinne en spole med mohair. Mohair gir både varme, styrke og glans.

Og den siste spolen skal være ull – for varme og mykhet. Jeg har ikke bestemt meg enda for hva slags ull jeg skal velge. Men tror det bør bli shetland, falkland eller sjeviot. Alle de ullsortene er brukbare til sokker. Tilslutt skal de tre trådene tvinnes sammen. Det blir supert garn. Jeg spant sokkegarn i denne kvaliteten også i fjor sommer, men de sokkene ga jeg bort.

På Aura-rokken er jeg også igang med nytt prosjekt. Denne gangen med et blått kardeflak som blir spunnet til entrådet garn. Jeg har lagt inn smale tøyremser som er avklipp fra overlockmaskina.

Over skyene er heldigvis himlen alltid blå. Tenk om skyene kunne spinnes. De ser så myke ut. Det ville blitt et luftig garn i mange, ganske vakre, grånyanser. Men nå vil jeg at skyene forsvinner fortest mulig, så jeg kan se den blå himmelen. Jeg skal jo sitte i gata i Ringebu og spinne i morgen, lørdag. Og da liker jeg at det er ordentlig sommervær.

Det er topp med bånd…

… særlig med garn en har spunnet sjøl.

Sommeren er tiden for å gjøre det en aldri har tar seg tid til ellers. I alle fall er det sånn for meg. Her på hytta liker jeg å veve bånd i tillegg til å spinne. Vanligvis vever jeg bånd med brikkevev. Men i dag tok jeg i bruk en enkel båndvev.

båndvev

Jeg hadde noen garnbunter som ingen andre vil ha, tror jeg. I alle fall, de har blitt liggende i hylla i år etter år. Og i dag var den riktige dagen til å ta garnet i bruk. Garnbuntene er spunnet i glade sommerfarger – akkurat som hagen min var det året det ble spunnet. Det er entrådet merino og garnet er spunnet både tykt og tynt om hverandre.

sommerminner

hovler skyttel

topp_med_bånd

Hele greia tok snaue 3 timer. Båndet ble nesten 1,50 m langt. Ikke skjønner jeg hvorfor jeg ikke gjør dette oftere.

Forrige søndag skinte forresten sola på meg. Og endelig fikk jeg satt over ett par fargekjeler. I den første kjelen farget jeg bluefaced leicester. Jeg gav fibrene en forsiktig fargeblanding av grått, gult og grønt.

vi-lister-oss

I den andre kjelen farget jeg en rekke forskjellige ullsorter i tillegg til mohair. Her brukte jeg mye sterkere farger.

knallogfall

Godt det ikke skal spinnes sammen til en garnbunt. Det ble ikke akkurat så vakkert sånn side om side.

ovenfraogned

Camp Pluckyfluff i Lillehammer

CP_lillehammer

Det var ikke lett å ta bilde av alle 28 rokkene og spinnerene på en gang. Men her kan dere ane stemninga. Det var et fantastisk kurs.

Lexi

Her skal det kardes. Vi hadde tilsammen 10 – 12 kardemaskiner.

IMG_1423-1IMG_1425-1

IMG_1468 IMG_1466

IMG_1441 IMG_1351-1

IMG_1446

IMG_1453-1 IMG_1455

Lexi tryller wow

Lexi får alt til å se enkelt ut.

IMG_1334-1

IMG_1407 IMG_1403

Det var fiber, det var farger, det var rokker, det var mange glade mennesker.

Aura på camp

Takk til Lexi. Og takk til alle som var med på Campen. Dette ble en uforglemmelig helg.