…skal nå bli gode og varme. Siden sommeren ikke klarer å varme meg, så kan jeg like gjerne spinne nytt sokkegarn. Noen av fibrene kardet jeg i fjor.

Godt sokkegarn bør være tre-trådet.  Jeg skal spinne en spole med silke. Silkefibrene gir styrke og glans til sokkegarnet.

Så skal jeg spinne en spole med mohair. Mohair gir både varme, styrke og glans.

Og den siste spolen skal være ull – for varme og mykhet. Jeg har ikke bestemt meg enda for hva slags ull jeg skal velge. Men tror det bør bli shetland, falkland eller sjeviot. Alle de ullsortene er brukbare til sokker. Tilslutt skal de tre trådene tvinnes sammen. Det blir supert garn. Jeg spant sokkegarn i denne kvaliteten også i fjor sommer, men de sokkene ga jeg bort.

På Aura-rokken er jeg også igang med nytt prosjekt. Denne gangen med et blått kardeflak som blir spunnet til entrådet garn. Jeg har lagt inn smale tøyremser som er avklipp fra overlockmaskina.

Over skyene er heldigvis himlen alltid blå. Tenk om skyene kunne spinnes. De ser så myke ut. Det ville blitt et luftig garn i mange, ganske vakre, grånyanser. Men nå vil jeg at skyene forsvinner fortest mulig, så jeg kan se den blå himmelen. Jeg skal jo sitte i gata i Ringebu og spinne i morgen, lørdag. Og da liker jeg at det er ordentlig sommervær.

Comments(6)

Det var ikke lett å ta bilde av alle 28 rokkene og spinnerene på en gang. Men her kan dere ane stemninga. Det var et fantastisk kurs.

Her skal det kardes. Vi hadde tilsammen 10 – 12 kardemaskiner.

Lexi får alt til å se enkelt ut.

Det var fiber, det var farger, det var rokker, det var mange glade mennesker.

Takk til Lexi. Og takk til alle som var med på Campen. Dette ble en uforglemmelig helg.

Comments(4)

Her en dag var jeg så heldig å få besøk av en spinner. Han er ikke så veldig stor selv om han snart fyller 4 år. Men  han er min veldig gode venn og spinnekamerat.  Han måtte jo se det nye spinnerommet. Og der, øverst på hylla, hadde rokken over alle rokker fått plass. Den måtte selvfølgelig settes ned på gulvet. Det er ikke akkurat første gang den gutten sitter foran en rokk. Og det er heller ikke mange jeg har besøk av her hjemme som er like ivrig som han til å lære.

Små ivrige fingre trer tråden som røyk gjennom pipeåpninga, gang etter gang.

Men se så fint det går etterhvert. Fortsetter det på denne måten, så klarer han seg selv ved rokken om ikke så altfor lenge.

Kardemaskina har enda en gang fått jobbe med mange fibre. Denne gangen har jeg tenkt på garnbunter med effektgarn. Så kardeflakene er ekstra store. De er tykke. Og de inneholder mye spennende, farger og fiber. I tillegg har jeg ikke kardet dem mer enn nødvendig. Her skal alle ujevnheter få komme fram.

Nå er det bare å komme igang med spinning. Kardeflakene venter både på meg og på nye eiere.

Comments(4)

For litt lenge siden begynte jeg å pusse opp et rom her i heimen. Og nå i romjula, med mye hjelp av de andre, skjedde det store ting – det at jeg  flyttet alle spinn-spinn sine rokkesaker, rokketing, rokkerot, fiber, t ull, papirer og bøker ut fra stua og inn på rommet.  Jeg vet ikke hvem som ble gladest. Jeg eller leilighetens øvrige beboere.

Mine tre rokker og jeg krever både plass og oppmerksomhet. Jeg har en tendens til å spre ull, fiber, glitter og stas i en ganske stor omkrets rundt stolen min. Og skjer det noe ved f.eks. to rokker i samme periode – så vet jeg sjøl veldig godt hvordan det ser ut rundt meg. I tillegg bruker jeg ofte flere dager på hvert prosjekt… da er det ekstra fint å  ha dette rommet helt for meg sjøl.

Snart skal det komme et teppe og noen bilder opp på veggene. Så her blir det godt å være. Vinduene vender ut mot den lille hagen. Om sommeren ser jeg blomstene – og nå om vinteren er det småfuglene som skaper liv utenfor vinduene. Det er også en dør fra rommet og ut til hagen. Det blir fint når jeg vil ha uterokk til sommeren.

Utstyr og bøker har fått egne skap med glassdører. Ull og diverse fiber har også et stort skap. Og jeg har et arbeidsbord med klaffer, det kan være stort eller lite etter behov. Bordet har fulgt meg i endelogfemti år, så jeg er ekstra glad for at det er plass til det her inne.

Jeg har og kardet en del kardeflak, nå i jula, som snart skal legges ut til salg hos Spinn-spinn

I noen av flakene er det både silke og angora. Jeg har og brukt alpakka, ull og litt glitter i de fleste. En del av fibrene har jeg farget sjøl. Og alle sammen er bare deilige.

Mørketid er tittelen på garnet som er på rokken nå. Håper det blir ferdig før vinterdagene blir lyse…

Comments(3)

Så ble det endelig ny kardemaskin til meg og. Etter snart 23 år med min gamle, gode kardemaskin ble fristelsen for stor. Gamlemor skal fortsatt brukes til de tøffe blandingene. Tror ikke det er noen andre som kan spise blonder, garnrester, angora, spælsau og alt annet rart i skjønn forening på samme måte som henne. Hun er tilogmed en utgått modell. “Louet grov” er hennes navn.

Det er sånn det ofte går.  Det en ung og nyere modell som tar over finarbeidet.

Først kardet jeg noen hvite rester jeg hadde i fibersuppeeska mi.

Det ble en hvit sky av merino, angora, silke, viskose, angelina og kanskje noe mere som jeg ikke kommer på nå. Det er utrolig at fibrene kan forvandles fra en ubestemmelig masse til en sky på så kort tid.

Etterpå kardet jeg noe merino og alpakka som jeg skal bruke til votter eller lignende. Jeg vil ha et melert garn. Men siden jeg hadde en dårlig dag – så slurvet jeg ivei. Det er sjelden lønnsomt. Jeg måtte karde ulla to ganger for å få den blandet sånn som jeg ville.

Til gjengjeld blandet alpakkafibrene seg veldig godt med merinoen. Og fargene i merinoen ble fordelt som jeg ønsket. Det ble stor forskjell på 1. og 2. karding. Men hadde jeg vært nøyere første gang jeg kardet, er jeg nesten helt sikker på at jeg hadde oppnådd det jeg ville med bare en karding.

En dag med overskudd og lyst, skal jeg gå systematisk til verks. Jeg har jo tilgang på 3 forskjellige kardemaskiner.  Så da skal jeg karde den samme fiberblandingen på alle tre. Det blir spennende det…

Comments(9)

… ja, så morsomt at jeg ikke klarte å stoppe før bunten ble altfor stor.

Det er ikke beina mine som er små altså.

Morsomt var det.

Comments(6)

I og med at jeg så smått har begynt å forberede en reise etter påske, må jeg også klargjøre en passende mengde spinnefibre til turen. For rokkene mine skal være med. Jeg har hatt en eske med avlimete silkekokonger liggende helt fra jeg farget dem sist sommer. I dag var dagen for å gjøre noe mere med dem enn å bare se og beundre dem.

Jeg jeg vil helst gjøre minst mulig forarbeid før kardinga. Kardemaskina fikser det meste. Så jeg trekker bare silkekokongene litt fra hverandre. Og da dukker det opp en og annen inntørket silkeorm. De er det jo greit å huke tak i før de blir kneket i kardemaskina.

Egentlig er de ganske ufyselige. Men litt må en tåle når en vil spinne av all slags rariteter.

Avlimete silkekokonger kan være noe skitt utfordrende å jobbe med, særlig om en har tørr hud eller rifter på hendene. De tynne fibrene hekter seg fast i hele tiden.  Jeg sliter og drar i tynne, tynne silkefibre som hekter seg fast, først i den ene handa, så i den andre handa, i klærne mine og på sprekkene i bordet. Det kjennes som jeg blir surret inn i et spindelvev.

Men det blir jo så lekkert, så lekkert. Jeg har tenkt å spinne sokkegarn – dette skal være den ene tråden.

Comments(1)

…og jeg karder og karder, og jeg spinner og spinner – og spinner.

Spolene til min kjemperokk er stoooore…

Til venstre står spolen til lille søte S 45  – I midten står den vanlige spolen til S 10 DT, og til høyre ser du spolen til Babes bulky. Ikke noe småtterier akkurat. Men min favoritt til effektgarnene jeg spinner.

… og hva det skal bli? Det er det bare jeg som vet. Jeg mangler fortsatt en del bunter…

Comments(5)

For flere uker siden kastet jeg meg over kardeflaket som du ser øverst til venstre. Kardeflaket har ligget på vent en halv evighet for det så veldig kjedelig ut, enda jeg selv hadde kardet det. En skal ikke dømme et kardeflak etter utseende, det skjønte jeg etterhvert. For det første var det nydelig å spinne, og for det andre så likte jeg resultatet. Det endte som garnet du ser på bildet over her. Det har fått navnet “sandkorn”, nettopp fordi det er det det minner meg om. Tenk deg å gå barføtt på en sandstrand. Mellom alle sandkornene finner du alltid spennende farger. Spennende farger er det her og.  Og nå kan jeg stå barbeint på den myke garnbunten og drømme om sommeren, selvom jeg nesten drukner i snø her i Lillehammer.  Heldige meg som kan drømme.

Comments(1)

Rokken surrer og går sånn mellom andre gjøremål. Noen kvelder ble brukt til å tvinne diverse halvferdige spoler.

Øverst til venstre ligger den lille bunten som heter “Asters”. Den er spunnet av alpakka og hjemmefarget merino. Så ligger det en bunt naturfarget bluefaced leicester (bfl). Bluefaced leicester gir alltid overraskende mykt og glansfullt garn. Den blå bunten, “Septemberkveld”, er også bluefaced leicester, som jeg farget som tops. Nederst til venstre ligger en mørk, brun bunt som er en blanding av possum og ett eller annet jeg desverre ikke husker. Det var i alle fall et hyggelig bekjentskap. Den er innmari myk… Bunten nederst i midten skal jeg bruke til votter – tror jeg. Det er en blanding av bfl og merino. Den er tjukk og supermyk, to gode egenskaper som passer til mine kalde hender. Og tilslutt ble det endelig en helt nyspunnet bunt. Det er fra norsk uspesifisert ull som jeg farget før jeg spant. Den ene tråden spant jeg fra ull som jeg ikke kardet. Jeg bare rev fibrene fra hverandre med fingrene. Den andre tråden spant jeg fra kardet ull. Det er en bunt full av struktur og farger.

å tvinne – jeg tvinner – jeg tvinna (tvinnet) – jeg har tvinna (tvinnet) (tvunnet)
å spinne – jeg spinner – jeg spant (spann) – jeg har spunnet
Tro om jeg kommer til å huske dette da. Jeg får holde meg til rokken…

Comments(1)