Kategoriarkiv: Kasjmir

Nyrokken og sokkene …

Dager, uker og måneder går nesten så fort at jeg ikke klarer å henge med. Det har vært mange spennende måneder, og mye spinning og enda mere farging av ull. Jeg har vært på lange reiser, sett mye spennende. Det har skjedd ting som har tatt krefter og ting som har gitt inspirasjon.

Det er alltid inspirerende med en ny rokk eller spinneutstyr.  Dette er rokken jeg i mange år har sagt at jeg skulle kjøpe hvis jeg fikk en mulighet, bare fordi den er så morsom. Den er bitteliten, mindre enn min lille S45. Louët hadde den i vanlig produksjon fra 1977 til 1985. Men som med noen andre rokker, bl.a S45, sluttet de å lage den.

DSC07769 1-DSC07768

Men heldigvis var dette rokken som Louët lagde til sitt 40-års-jubileum i 2015. Den måtte forhåndsbestilles, og jeg var så heldig at en av de 125 eksemplarene de lagde ble min.  Kjært barn har mange navn. Louët S40, står det på rokken.  Louët Hatbox blir den kalt rundt om i verden, hatteboksen, sier jeg.

1-DSC07771

1-DSC07776

Den er så liten, bare 40 cm høy, at det nesten er vanskelig å ta bilde av den.

For tiden spinner jeg sokkegarn. Det har jeg jo gjort mange ganger før. Men sokker trengs hele tiden. Denne gangen har jeg bestemt meg for å spinne tynnere sokkegarn enn det jeg har gjort tidligere. Gode sokker er nesten en vitenskap. Sokkene må være elastiske, de må kunne «puste», de må være varme, og de må være slitesterke. Så nå valgte jeg en blanding av cormo, romney, silke og kasmir + litt kamel. Disse fibrene hadde jeg farget tidligere, så jeg kunne bare ta de ut av eskene sine.

1-DSC07185 1-DSC07192 Jeg blandet fibrene i kammene. Kasjmirfibrene jeg hadde, var så korte at jeg byttet de etterhvert med kamel. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle spinne kabelgarn. Det skal være et slitesterkt garn. De røde og rosa fibrene  ble tvunnet på en spole, og de blå og grønne på den andre spolen. Tilslutt ble disse to spolene tvunnet sammen til kabelgarn.

1-DSC07622

Garnet ble mykt og godt å ta på. Men da jeg hespet garnet oppdaget jeg et felt som hadde veldig lite tvinn.

1-DSC07775 1-DSC07774Da lignet det ikke kabelgarn i det hele tatt. Så de metrene fikk en omgang til på rokken, denne gang på hatteboksen.

1-DSC07785

Det er litt vanskelig å ta bilde av en tråd uten hjelpende hender, men jeg håper forskjellen er synelig.

1-DSC07781

Og sånn ble de ferdige sokkene.

1-DSC07832

 

 

Spinnekurs i Lillehammer og litt til.

Sist helg var det en ny gruppe som gjennomførte spinnekurs hos Spinnvilt. Og jeg er så heldig at det er en del av min jobb å lære bort forskjellige spinneteknikker. Det er så morsomt at det er så mange som ønsker å spinne sitt eget garn. Noen vil lære å spinne fordi de har dyr med fiber som egner seg til garn. Det kan være angorakaniner, mohairgeiter, alpakka, lama eller diverse saueraser.  Andre vil lære å spinne bare for garnets skyld. Det er jo noe eget å strikke med håndspunnet garn. Og flere og flere oppdager hvor avslappende og godt det er å sitte ved rokken, samtidig som de oppdager at spinning kan være både fargerikt og kreativt. Og da er det ekstra morsomt å lage sitt eget garn.

 

Her blir det da garn. Alle spinner på samme type rokk den første dagen. Og alle spinner med samme slags fiber. Vi spinner to spoler og tvinner til totrådet garn.

Det er et stort sprang fra aldri å ha prøvd en rokk tidligere – til å ta sin første bunt garn av hespetreet. Glede!

Ja, jeg ser litt trøtt ut her. Dette bildet er tatt tidlig søndag morgen. Vi klargjør de forskjellige rokkene som alle skal få prøve utover dagen. Her prøvespinner jeg rokkene i tur og orden, det hender jo at noe må justeres litt.  Denne gangen satt vi fram 7 -8 forskjellige rokker.

Søndagen er en veldig aktiv kursdag. Vi spinner med forskjellige fibertyper og forskjellige rokker.

 

Vi karder med håndkarder og kardemaskiner.

Noen liker å spinne med tuller…

… og andre med kardeflak. Og alle får prøve alt, om de vil. Og alle spinner tynnere og jevnere garn enn første kursdag.

De som har «fiberdyr» hjemme, har gjerne med seg litt for å prøvespinne. Da er det en fordel om fibrene er rene, for feit og ruskete fiber er ikke enkelt å spinne av. Sist helg var det ei som hadde med fiber fra angorakanin som hun spant. Sånt er ekstra morsomt.

Vil du og lære å spinne? Det blir kanskje et ekstrakurs 13. og 14. oktober. Men vi er avhengig av at det er mange nok som melder seg på – og det helst i dag/kveld.

Her hjemme går mitt eget spinneliv som vanlig.

Ok, du ser vel at her spinnes det på håndtein. Denne leirfiguren fant jeg i Kargopol, nord i Russland, og den fikk være med meg hjem etterpå.

 

Jeg har renset både mohairfiber og alpakkafiber.

Den som tror at tilsynelatende ren alpakkafiber er ren – tar feil. Noe dette vaskevannet viser.

Og etter diverse vaskevann, så viser fibrene seg fra sin beste side. Øverst ser du nyvasket mohair, og nederst nyvasket alpakka. Det er så vakkert og nydelig. Nå skal fibrene legges inn i skapet og være der til jeg vet hva jeg skal lage av dem.

På rokken spinner jeg en blanding med luksusfiber. Her er det både mongolsk kasjmir, alpakka, silke, merino, angora, kamel og sikkert noe mere. Dette tror jeg skal veves til et skjerf. Men det blir en annen fortelling.

 

Litt luksus og håndteinsettet mitt

Det siste året har jeg spunnet en del små og store bunter med ekstra nydelige fibre. Nå etter påske har det vært skrevet litt om vicunafiber på en nettside. Da kom jeg enda en gang på at jeg har en bitteliten pose vicuna liggende i skapet mitt. Vicuna er verdens dyreste fiber. Jeg har flere ganger tenkt at jeg skal spinne den opp. Som med mange ukjente ting – så har det vært lettere å la den ligge. Men sist helg var jeg på hytta. Og da tok jeg med rokken og posen med vicuna.

Plan 1 var at den skulle spinnes til 2-trådet garn. (Jeg hadde med litt kasjmir jeg kunne blande den med som plan 2).

10 gram er ikke mye. Her er det ikke muligheter til å feile. Kanskje det er derfor posen har ligget så lenge.

Fibrene er korte. Kjempekorte. Det ser nesten ut som … lo fra bukselomma.

Først tenkte jeg at fibrene burde kardes lett til tynne tuller.

Jeg lagde flere tuller. Men det viste seg at et var like lett (eller vanskelig, alt etter som en ser på det), å spinne vicuna ukardet.

Det gikk ikke akkurat fort å spinne garnet. Jeg brukte ca 3 timer. 9 gram vicuna ble til 42 meter 2-trådet garn. Hva kan jeg bruke det til tro?

I alle fall – garnet ble fint, og spinneplassen på hytta er suveren.

Det er rokken min, louet s 45, som står foran det store vinduet. Og det er tydelig at vinteren har ikke tenkt å gi seg på en stund.

Her ligger samlinga mi. Fra venstre: Jak, lama, mongolsk kasjmir, kamel, moskus (qiviut), vicuna og lengst til høyre, possum. Alle fibrene er spunnet rene, dvs. de er ikke blandet med andre fibre.

Men jeg hadde med meg flere spennende ting til hytta. For noen uker siden fikk jeg en veldig fin gave.

En liten magpie håndtein med trinsen oppe. Den er vakker, nesten silkeaktig å ta på. Kroken er «lav», så den vil ikke kunne skades så lett. Jeg fikk og alt tilbehør en håndteinspinner kan ønske seg. Håndteinen er lett – og den går veldig fint. Jeg ønsket meg en håndtein til å spinne fibre som tar lang tid å spinne. Jeg tenkte det er lurt på reiser, for da trenger jeg ikke ha med så mye fiber… Det går jo så sakte å spinne, så en liten pose holder til mange timers moro. Nå er jeg i utgangspunktet ikke håndteinspinner. Men jeg ser fordelen med håndtein når en er på reise. Nå fikk jeg prøvd hele gaven. Jeg hadde også med en tops kasjmir/silke. Jeg må jo øve før jeg skal på langtur.

Tvinninga tok jeg på en dyak håndtein. Den er også ny, og den er tyngre enn magpie. Den egner seg godt til tvinninga mi. Men er også fin å spinne på. Den er malt i vakre farger. Den er glatt og blank. Og den går som en kule, surrer rundt og rundt i en liten evighet.

Hespetreet er også lagd av kirsebærtre. Det er nydelig håndtverk. Til høyre vises hespetreet i bruk, med min første bunt håndteinspunnet garn. Det ble ganske ujevnt altså, i tillegg til at det ble tjukkere enn jeg ønsket. 

Etter vask blei garnet nøstet opp på nøstepinnen.

Garnnøstet får to ender, akkurat som når en bruker et nøsteapparat.

Dette var morsomt. Posen med håndteiner, reisehespetre og nøstepinne kommer sikkert til å bli med på mange reiser i framtiden.

Håndtein er forresten det eldste spinneredskapet vi kjenner til. Til og med seilene på vikingskipene ble spunnet på håndtein. Rokken ble jo ikke oppfunnet før på 1400-tallet. Og håndtein er fortsatt et vanlig spinneredskap i flere land.

Fra alpakka til kasjmir og litt om veving.

I januar skrev jeg om noe alpakkafiber jeg hadde fått fra Norvetia-alpakka. Fiberen ble da vasket og farget. Og nå har jeg endelig spunnet den også.

230 gram fiber ble spunnet til 812 meter 2-trådet garn. Garnet er så mykt, så mykt. Nå ligger buntene her til nytelse. Jeg tror det og havner i veven etterhvert.

Veven ja. Den nye veven min står ikke i kroken for å støve ned. Det er morsomt å kunne veve igjen etter 15 år med vevpause. Først vevde jeg et skjerf av 2-trådet merinogarn som jeg spant for en evighet siden. Jeg har brukt garn fra to forskjellige bunter. Den ene går i grønne og gule farger – og den andre i blått, fiolett og grønt. Garnet er ganske jevnt spunnet. Jeg vil jo gjøre det enkelt for meg selv til jeg blir bedre kjent med veven. Jeg endte opp med å bruke en batavia farge-effekt. Jeg var så ivrig at det ble ingen underveis-bilder. Hele greia var gjort på et par dager.

Etterpå satt jeg opp til et nytt skjerf. Denne gangen bruker jeg tjukt og ujevnt en-trådet garn som jeg også spant for ganske lenge siden. Til innslag bruker jeg tynt en-trådet alpakkagarn – også håndspunnet. Nå tok jeg meg bedre tid til å tegne bindemønster. Det er godt at en kan bruke datamaskina til det. Før satt jeg med rød og svart tusj og millimeterpapir. Da var saks og lim nødvendig å ha ved siden av seg. For da klipte jeg ut nye millimeterruter og limte over papiret, hvis jeg tegnet feil. Det skjedde ofte. Nå går det raskt å få oversikt over hva som skjer, og feil rettes med et tastetrykk.

 

Når bindemønsteret er bestemt, setter jeg opp veven. Og tilslutt setter jeg inn pluggene som skal bestemme hvilket skaft som skal heves til riktig innslag.

Veven er både liten og nett. Men den har enormt store muligheter til mønster, siden den har tilsammen 24 skaft.

Så er jeg igang.

Jeg har ikke satt bort rokkene selv om jeg også vever. Nå kommer jeg til å dele tiden mellom rokken og veven. Utgangspunktet mitt er jo å veve av håndspunnet garn. For tiden er det mongolsk kasjmir som jeg spinner. Dette har jeg også farget først.

Kasjmirfibrene er ganske glatte, så det går ikke så fort å spinne dem. Men jeg tror garnet kommer til å bli ganske bra. Det skal tvinnes til to-trådet garn.

Skjer-det-no-eller?

Jo da, det skjer mye. Hele tiden.

Jeg har ryddet spinnekroken min.

img_2812.JPG

… og jeg har spunnet ferdig en bunt med ullsilkerayonblanding – som venter på å bli farget. Den skal jeg skrive mere om seinere. Jeg skal også farge den hvite angorabunten som ligger i den lille kurven til høyre på bildet. img_2807.JPG
… og jeg har finrenset mesteparten av moskusfibrene mine. Det er en kjempejobb. Jeg har fortsatt en del igjen før jeg kan begynne å spinne. Jeg har tenkt å spinne et tynt og mykt garn av dette. img_2810.JPG

Jeg putter alle fiberrester, alltid, store og små opp i en eske som er merket Toves fibersuppe. Nå var eska blitt full – og kurven – og den andre eska. Nå var det på tide på å lage fibersuppa. Så en av de siste dagene før jul skjedde dette.

img_2593.JPG img_2594.JPG img_2814.JPG
Dette skal bli både tykt og klumpete. – Tror jeg – Jeg gleder meg til å begynne på det.

Og arbeidsbordet her på stua vår blir alltid fullt. Enda bordet er to meter langt, så forsvinner det under ull, angora og garn og bøker… Men jeg trives jo med det… så da så.

Mandag morgen blues

Jeg sitter her ved bordet mitt en mandag formiddag. Er ganske sliten etter en fin og aktiv helg med spinnekurs… Og lykkelig. Av en av kursdeltagerene fikk jeg en bærepose kasjmirull, som hun hadde gredd av sine egne gjeiter. (Det heter vel egentlig kasjmirhår i og med at det bare er sauer som har ull?)

Det var tilsammen 300 gram i posen.kasjmir-ts07.JPG

Men det er laaaaang vei fram til ferdig produkt av dette. Fibrene må vaskes og tørkes med stor forsiktighet. For den filter seg lett. Etterpå må den renses.

vasket-kasjmir-ts07.JPG

Se så fine og hvite fibrene ble etter vask. Til venstre ligger en liten haug vaskede kasjmirfibre, bak til høyre ligger de tørre stive hårene jeg har plukket ut. Og foran ligger de ferdig rensa fibrene. Det er 1 gram.

1-gram-kasjmir-ts07.JPG

De ferdigrensede fibrene er lettere enn lette. Her holder jeg det ene grammet i handa mi. Det kan spinnes til flere meter med garn. Jeg tror jeg trenger mange og lange vinterkvelder på den haugen som skal renses, for dettte er ett skikkelig pirkearbeid.

Og heldig er hun som eier kasjmirgjeitene. Tenk å kunne spinne garn til kasjmirsjal fra egne gjeiter.