… og det så morsomt å farge ulla.

Her er det fiber i mange forskjellige, og nydelige kvaliteter. Jeg gleder meg til å få det inn på rokken. Noe skal bli tynt garn og noe skal bli tykt garn. Men enda jeg så gjerne vil, er dette mer enn jeg kan bruke sjøl. Så om en uke, to eller tre, blir noe av ulla lagt ut til salgs på nettbutikken min SPINN-SPINN

Ting går ikke så fort. For i mellomtiden skal jeg fotografere, sette på merkelapper, legge det inn i nettbutikken og reise på miniferie. Og kanskje det blir tid til å spinne litt også. Eller kanskje jeg bytter litt på rekkefølgen… Det med å spinne nytt garn er jo fristende da.

Journalisten, Kjersti Haugtrø, fikk på slutten av besøket prøve rokken. Hun tok i mot utfordringen på strak arm og godt mot. Tøft. Men jeg tror hun burde gå et spinnekurs.

Del 2: De siste dagene har jeg brukt til å vaske ull. Sola skinte og humøret var på topp. Jeg har jo lest så øyet ble stort og vått om forskjellige vaskemåter på diverse nettsteder de siste årene. Denne gangen tenkte jeg å prøve de forskjellige vaskemetodene på ulla mi. Jeg er stort sett tilhenger av å gjøre ting på enkleste måte  -  hvis det gir godt resultat. Før, sånn for ganske mange år og noen vaskemaskinmodeller siden og før jeg hadde lest om vask av ull vasket jeg all ull i kaldt vann i maskina. Og det vil jeg prøve igjen.

Ulla jeg har fått i hus har jeg bare et ord om. NYDELIG. Det er dalasau-ull, og den kommer fra en sauebonde her i distriktet.

Ulla må renses litt før jeg legger den i vaskesekker eller vaskeposer. Men den var nesten helt ren og nesten uten dobbeltklipp.  Så jeg er veldig fornøyd. Det er den beste norske ulla jeg har sett på år og dag.

Noen sekker heiv jeg i kjempevarmt milovann i badekaret – og noen vaskeposer med ull gikk i vaskemaskina.

Du ser vel at ulla er nydelig, du og. Og hva jeg synes om vaskeresultatet… Jo. Egentlig ble det ganske likt. Men det var en stor forskjell, det er så veldig mye enklere å hive ulla i vaskemaskina og la den ta seg av jobben, enn at jeg står bøyd over badekaret og vasker og skyller.

Noe av den nyvaska ulla forsvant fort i en fargekjele.

Ja, dette er til å bli grønn av misunnelse av. Mykt og deilig i mange fine grønnfarger. Nå venter denne deilige haugen på å bli spunnet. Kanskje av deg?

Og resten av ulla skal også farges når det kommer nye godværsdager.

Godt sokkegarn bør være tre-trådet.  Jeg skal spinne en spole med silke. Silkefibrene gir styrke og glans til sokkegarnet.

Så skal jeg spinne en spole med mohair. Mohair gir både varme, styrke og glans.

Og den siste spolen skal være ull – for varme og mykhet. Jeg har ikke bestemt meg enda for hva slags ull jeg skal velge. Men tror det bør bli shetland, falkland eller sjeviot. Alle de ullsortene er brukbare til sokker. Tilslutt skal de tre trådene tvinnes sammen. Det blir supert garn. Jeg spant sokkegarn i denne kvaliteten også i fjor sommer, men de sokkene ga jeg bort.

På Aura-rokken er jeg også igang med nytt prosjekt. Denne gangen med et blått kardeflak som blir spunnet til entrådet garn. Jeg har lagt inn smale tøyremser som er avklipp fra overlockmaskina.

Over skyene er heldigvis himlen alltid blå. Tenk om skyene kunne spinnes. De ser så myke ut. Det ville blitt et luftig garn i mange, ganske vakre, grånyanser. Men nå vil jeg at skyene forsvinner fortest mulig, så jeg kan se den blå himmelen. Jeg skal jo sitte i gata i Ringebu og spinne i morgen, lørdag. Og da liker jeg at det er ordentlig sommervær.

Sommeren er tiden for å gjøre det en aldri har tar seg tid til ellers. I alle fall er det sånn for meg. Her på hytta liker jeg å veve bånd i tillegg til å spinne. Vanligvis vever jeg bånd med brikkevev. Men i dag tok jeg i bruk en enkel båndvev.

Jeg hadde noen garnbunter som ingen andre vil ha, tror jeg. I alle fall, de har blitt liggende i hylla i år etter år. Og i dag var den riktige dagen til å ta garnet i bruk. Garnbuntene er spunnet i glade sommerfarger – akkurat som hagen min var det året det ble spunnet. Det er entrådet merino og garnet er spunnet både tykt og tynt om hverandre.

Hele greia tok snaue 3 timer. Båndet ble nesten 1,50 m langt. Ikke skjønner jeg hvorfor jeg ikke gjør dette oftere.

Forrige søndag skinte forresten sola på meg. Og endelig fikk jeg satt over ett par fargekjeler. I den første kjelen farget jeg bluefaced leicester. Jeg gav fibrene en forsiktig fargeblanding av grått, gult og grønt.

I den andre kjelen farget jeg en rekke forskjellige ullsorter i tillegg til mohair. Her brukte jeg mye sterkere farger.

Godt det ikke skal spinnes sammen til en garnbunt. Det ble ikke akkurat så vakkert sånn side om side.

Her er det i alle fall litt blonder, blomster og fjas.

Vil du se min snegle? Det var spørsmålet flere spurte hverandre mens garnet ble produsert.

Sneglene var ikke helt enkle å få til, synes jeg. Men de skapte mye latter i forsamlingen, så de var i alle fall ekstra morsomme å spinne. Så sneglegarn blir det nok mer av seinere også.

Lexi forlot ikke huset vårt uten å sette spor etter seg. Det skjedde en ommøblering – bilder ble hektet ned fra veggen – og her er resultatet.

Tusen takk, Lexi. Garnet ble spunnet til meg, mens hun var her. Og det er fra serien Aura, det vakreste, vakre garnet jeg vet av. Monteringa skjedde i noen nattetimer av Lexi og Ola, mens jeg sov min dypeste søvn. Det var litt av en overraskelse å våkne til.

Det var ikke lett å ta bilde av alle 28 rokkene og spinnerene på en gang. Men her kan dere ane stemninga. Det var et fantastisk kurs.

Her skal det kardes. Vi hadde tilsammen 10 – 12 kardemaskiner.

Lexi får alt til å se enkelt ut.

Det var fiber, det var farger, det var rokker, det var mange glade mennesker.

Takk til Lexi. Og takk til alle som var med på Campen. Dette ble en uforglemmelig helg.

Kan du se garnet ditt?

Did you find your yarn? You can come to Lillehammer, and I can help you.

En gang for mange, mange, mange, ja enda flere år siden, trodde jeg at jeg kjøpte den rokken jeg skulle ha resten av livet. Og jeg hadde heller aldri trodd eller drømt om at jeg skulle ha flere rokker. Men, det er da så mange år siden jeg tenkte det. Den første rokken min ble bytta ut for ca 21 år siden. Og etter den tid har det kommet en ny rokk i huset – og en til – og en til. Kanskje jeg har kommet ut av tellinga. Her for et par dager siden viste jeg fram spinnerommet mitt. Jeg fortalte at jeg har tre rokker. Men min gjest pekte på en rokk på hylla: “Hva med den?” Ok, det er 4 rokker, det er barnebarnet som bruker den. Så tittet hun inn i glasskapet: “Men den da?”  Det er min gamle elektriske… Ok, jeg har 5 rokker. Og nå mens jeg skriver dette kom jeg på at jeg har en rokk på hytta. Da blir det 6 rokker.

Så for å komme til poenget, i går kom det enda en rokk. Den er sååå fin. Det er en stund siden første gang jeg så den på et bilde. Og rett etter jeg hadde lest om den, ble den bestilt. Det er en ny rokk fra Majacraft. De har lagd den i samarbeid med Lexi Boeger.

Kanskje det var like greit at rokken kom en uke eller to seinere enn beregnet til Lillehammer. For nå fikk jeg ekstra god hjelp til å skru den sammen, for det var det Lexi selv som tok på seg den oppgaven.

Se så fin den er da. Her må en bruke hodet i dobbelt forstand – for dette er rokkehodet.

Noe sånt har jeg aldri sett før. Dette blir spennede.

Jeg tror ikke denne rokken kommer til å bli erstatning for noen av de andre rokkene mine. Det får tiden vise. Jeg tenkte først på diverse effektgarn da jeg bestilte rokken.

Nå er det dette som står først i køen. Kanskje vi sees på galleri Zink i morgen kl. 17.00

Det er allerede snart tre år siden garnet ble spunnet. De andre bildene ble tatt i 2009. I dag lengter jeg etter sommeren. Jeg lengter etter russiske venner. Jeg skulle vært hos hun som fyller år i dag. Jeg lengter… Gratulerer med dagen.

…men det klarte de med glans.

Her er det full konsentrasjon.

Og alle synes det er morsomt å karde. Det er så mange måter å sende den fargerike ulla inn på kardemaskina. Garnet blir forskjellig etter hvordan de fargede fibrene blir lagt inn i kardemaskina. Denne gangen ble fargene lagt inn lagvis. Håndkardene ble også tatt i bruk. Men det fikk jeg jo ikke tatt noen bilder av siden jeg satt med kardene mellom hendene. Nå håper jeg alle sammen sitter hjemme ved rokken og øver seg på å spinne.

Neste kurs er i begynnelsen av juni. Kanskje du og vil være med?

Sjøl forbereder jeg meg til Camp Pluckyfluff. Jeg gleder meg mer og mer for hver dag som går. Og så fort som dagene går nå sånn plutselig da. Siden jeg og skal delta på kurset, må også jeg stille med en ferdigspunnet spole med garn. Den står halvferdig på rokken. Jeg må også lage “ullkulene” som det står på utstyrslista at jeg skal ha.  Jeg og  venninne Wenche brukte noen timer på formiddagen i dag med rokker, ull, såpe og vann.

Det er ikke enkelt med de stive krøkkete fingrene mine. De blir litt klumpete og rare (fiberkulene altså).  Men jeg får ta det over noen dager – så blir det vel mange nok som er brukbare til slutt. (Det er lenge siden sist jeg gikk på spinnekurs).

Jeg må også rote rydde i hyllene mine for å finne de forskjellige fibrene jeg vil ha med meg. Det første jeg fant ut, var at jeg vil fornye mohairlageret mitt. Så nå har jeg farget noe mohair jeg skal ha med meg. Fibrene ligger ute på bordet og tørker. Det tar så lang tid, jeg vil det skal være tørt nå. Og jeg vil farge mer… og enda mer. Jeg vil ha noe å velge i.

Det er bare en drøy uke til Lexi kommer til Lillehammer. Da skal dagene brukes til å klargjøre alt til Campen og til utstillinga hun skal ha på Galleri Zink. Jiipii! Dette blir spennende!