I dag har jeg farget to omganger med merinofiber. Den ene ble malt og dampet på tradisjonellt vis. Den andre farget jeg mikrobølgeovnen med fargestoffrestene jeg fikk etter den første omgangen.
Her står de til avkjøling. 
Og her henger de til tørk, ferdige etter vask og skylling. Det som ble farget i mikrobølgeovnen henger til venstre.
Ål reit – det er fiolett og rosa. (Ragnhild har rett). Men det rosa er veldig kraftig rosa + litt lyse, lyserosa, det er fiolett og lilla og litt burgunder og purpur. Og garnet er mykt og to-trådet og ganske tynt. (som Randi trodde). Sånn blei det sammen med blomstene i hagen en sommerdag i juni. De passet sammen, ikke sant? (Nå kan jeg vise fram blomstene og).
For mange år siden, da jeg vevde, farget jeg mye av garnet mitt. Nå har jeg endelig rotet fram kjeler og utstyr, notatbøker med oppskriftene og vekta, og kommet igang med farginga igjen. Det er like morsomt nå som da. Fiber oppfører seg ganske anderledes enn ferdig garn, så det er noen nye utfordringer her. Det er spennende å sitte ved bordet og male fargestoffene på fibrene. Og resultatet: Seks meter skikkelig supperosa stripete fibre, og like mange meter med purpurvariasjoner, klare til spinning. Gleder meg.
Om en er opptatt av langsomt arbeid, så er spinning av angorafiber det rette. Disse buntene har jeg spunnet sånn innimellom annet. Det er “kosearbeid” for meg. Jeg hadde angorakaniner i noen år. Kaninene er borte – men noen esker fiber har jeg igjen.
Jeg synes angoragarnet bør spinnes tynt. Fibrene er så luftige og elegante i seg selv. Angoragarn MÅ IKKE brukes til bebier eller småbarn. Det er på grunn av fibre som alltid vil kunne løsne, og kunne komme i luftveiene og det kan utløse allergier. Det er av samme grunn en ofte anbefaler at en skal bruke munnbind mens en spinner. Det gjør ikke jeg, men jeg kjenner godt at jeg har spunnet angora noen timer. (kremt, host)
Den største bunten veier akkurat 50 gram og er 209,30 m – 2-trådet. Det blir altså 416 meter på 100 gram. De andre buntene er litt tykkere, 390, 360 og den tykkeste 335 meter pr 100 gram. Alt er spunnet på min rokk Louet S45.
Tenk. Så måtte det komme et innlegg her som ikke har noe med spinning å gjøre. Det er jo fiber da – ull og silke. Men i en litt annen form enn det jeg arbeider med til vanlig. Det har vært både morsomt og vanskelig å sy denne. Jeg gleder meg til å se den i bruk.
Spinnvilt har hatt besøk av Nels og Greta Wiberg fra USA. Det er han som har lagd rokkene fra “babe’s”. Her er noen bilder fra da han besøkte lokalene til Spinnvilt.
De var også med hjem til min spinnekrok. Greta lærte meg en del nye ting og triks ved spinning av silke. Nels ser dere i bakgrunnen mens han prøver min Louet S45.
Hun hadde også noen fine triks å lære meg med de store kammene.
…og de små kammene. Her spant hun direkte fra kammen.
Vi brukte vasket ull fra spælsau. Jeg fikk også tips om hvordan hun vasker ulla.
Dette var for meg et veldig inspirerende møte med en erfaren spinner. Og jeg var glad for at jeg også hadde noen tips til henne.
… ble navnet på garnet jeg spant for litt siden. Det ferdige garnet ser dere også som månedens bilde på nettbutikken min, HÅNDSPINNER (lenke nede til høyre). Utgangspunktet mitt var en bunt en-trådet garn som jeg lagde i fjor. Denne skulle “gjøres om” til to-trådet.
Her er alle fargene jeg vil bruke.
Jeg blander farger med kam og diz.
Mykt, godt og like fargerikt som hagen min ble det ferdige garnet.
Comments(1)
