Det går sakte men sikkert fremover med det jeg spinner, – eller strikker eller farger. Nå er det sokkegarnet som er ferdig. Garnet er tre-trådet. To av trådene er shetland og en er merino. Tror det er en god blanding. Passe tykt blei det og.

Og den bunten med rosarødefiolett corridale. Den er også vasket og helt ferdig. Corridale er forresten min favorittfiber for tiden. Garnet blir sååå luftig og mykt. Veldig forskjellig fra merino. Den er veldig fin sammen med den forrige corridalebunten jeg spant.

Comments(2)

En gang sist høst, fikk jeg en spesiell gave fra ei spinnevenninne. Overraskelse… Det var en pose med fiber. Sånt gleder alltid. En nydelig blanding av ull, thussahsilke og rayon.

Jeg bruker alltid lang tid på å finne ut hva jeg skal bruke sånne fine gaver til. De kan bli liggende her på arbeidsbordet mitt i måneder, før jeg plutselig ser hva det skal bli til videre.
Nå i påsken ble det tid til å gjøre ferdig dette prosjektet. Det var morsomt å spinne, og det var morsomt å strikke. Så takk til deg jeg fikk det av.

Jeg spant et to-trådet garn, som jeg farget etter spinninga.

Det var tilsammen ca 50 gram, men jeg ønsket å lage et skjerf… På mitt garnlager med håndspunnet garn fant jeg en nydelig bunt i hvit shetlandsull med angelina: “Diamanter i nysnø” Det blinker og glitrer akkurat som tittelen sier.
Dette blei en fin kombinasjon.

Comments(0)

Etter noen noen dager og netter, etter noen oppspiste appelsiner, etter lek med barnebarn, etter gode måltider så blei det også tid til fortsettelsen på påskegarnet.

Dramatikk ville jeg ha. Og etter 5 prøvespinninger med diverse fiber, farger og fanteri, fant jeg løsningen på hvordan årets påskegarn skulle bli. Den første tjukke tråden spant jeg for noen dager siden. I dag tvinna jeg vekselvis med en hvit, litt tjukk håndspunnet mohairtråd og en litt tynnere maskinspunnet rayon. Her la jeg inn ujevne partier med mye snurr og surr. Noen steder lot jeg mohairtråden tvinne rundt seg sjøl – så den står rett opp fra resten av garnet. Neste omgang brukte jeg en svart maskinspunnet rayon. Den tvinnet jeg noen ganger veldig tett og andre steder lot jeg den henge i buer. Og på den 4. og siste omgangen brukte jeg også den svarte rayontråden. Den binder det hele sammen som om de første trådene ligger inne i et nett.

Det er bare såvidt solen titter gjennom et flettverk av svarte streker. Jeg vet ikke om det er forurensing eller blyantstreker, men den hvite snøen er ikke helt borte. Sola skinner og det glitrer fortsatt i snøen.

Comments(1)

Jeg er lei av vinter og kulde. Akkurat nå sitter jeg her i Lillehammer og ser regnet som plasker ned på all den gamle snøen i hagen. (Kanskje jeg blir kvitt den)
Men sol på påskesnø kan være vakkert. Jeg kan jo forestille meg en solfylt påskedag på fjellet.

Her har all herligheten fått en omgang i kardemaskina. Fibrene er sååå myke. Det glitrer i snøen.

Det er ikke sånn jeg har tenkt meg det ferdige garnet. Jeg har tenkt litt mere dramatikk – får se om jeg klarer å få det til i morgen…

Comments(5)