Nå har jeg hatt to herlige dager. Sola skinner, det er varmt og jeg stortrives. Jeg har brukt dagene til å farge fiber – alpakka, silke, corridale, wensleydale, nylon, mohair og merino og sikkert noe mere jeg ikke husker akkurat nå.

Fargerommet har jeg flyttet ut. Det er lettvint å skylle ulla med vann fra hageslangen. Og etterpå sitter jeg ved det blå bordet og nyter synet av tørkestativet med fiber som vaier i den varme vinden – og mohair som ligger på plenen.

Og så ser jeg på blomstene som blomstrer og kjenner duften av kaprifol. Alt er topp – måtte det vare i flere uker.

Comments(1)

Endelig ligger det en ferdig garnbunt med ren underull av moskusfiber, eller qiviut som det heter, på steinen utenfor hytta. Jeg brukte mange timer på rensing av fibrene og enda flere timer med spinning. Bunten er ikke så stor, men jeg halte ut nesten 5,9 meter 2-trådet garn på hvert gram fiber. Og garnet er så mykt så mykt.

Her er noen underveisbilder. På det første bildet ligger den lille haugen med ferdig renset underull ved siden av keramikkfatet. Det andre bildet viser spolene med en-trådet garn. Og det siste bildet viser det to-trådete garnet ferdig på spolen.

Jeg må innrømme at jeg var litt nervøs da jeg la den nyspunnede bunten i nesten kokende vann, men jeg stolte på meg selv også denne gangen – og det gikk selvfølgelig helt bra.

Jeg skal jo strikke noe av dette. Egentlig ønsker jeg meg et stort, nydelig, mønstrete sjal. Men det er vel mere realistisk å håpe på et lite enkelt skjerf, tenker jeg. Jeg er jo ikke akkurat noen superstrikker. Dessuten holder vel ikke 45 gram og 265 meter til alt mulig? Nå skal jeg først bare ha garnbunten til å se og kjenne på. Den egner seg godt til det og.

Hvis du ser i arkivet til høyre, under juli 2007, så ser du bilder fra innsamlinga av fibrene. Det var også en spennende dag.

Comments(7)

… men noen ganger så går ting ganske sakte. Denne forsommeren var av den skikkelig treige sorten. Men idag skinner sola, fuglene kvitrer, blomstrene blomstrer og innsektene summer. Det er rett og slett sånn som dagene alltid burde være.

Og jeg kom meg da hjem fra Ungarn. Det var varme dager, grønne enger, intens fuglesang og mange røde valmuer. Valmuene så jeg riktignok mest av gjennom bussvinduene. Men det var vakre, mange og raske glimt.

Men det er ganske lang vei fra Ungarn til garn… Først farget jeg fiber i mine Ungarn-fargeminner.

Finnes det noe bedre enn nyspunnet og nyvasket garn etter en reise?

Jepp. Ferdige bunter. Her representert med unGarn og Valmuegarn. Valmuegarnet tok forresten usedvanlig mange timer å spinne. Dvs. spinninga går kjapt, det er tvinninga som er så sein, så sein. Men så blir det effektfullt og da.

Comments(2)