Nå er ikke jeg den som gir opp sånn med en gang. Jeg ville så veldig gjerne også ha fiber fra de nydelige geitene fra Orenburg, ikke bare ferdig håndspunnet garn. Så, mens jeg var i Moskva, “snublet” jeg over en dame som solgte ekte Orenburg sjal. Ikke bare det. Hun spant fibrene sjøl, på håndtein – og hun bor i Orenburg – og hun lovte meg både fiber og håndtein… Jeg kunne bare komme tilbake dagen etter og hente det. Men dagen etter hadde hun ikke noe ull allikevel. Kom tilbake i morgen, sa hun enda en gang. Jeg ble ganske skuffa. Moskva er en stor by. Og hun var en time, to metrostrekninger og lang spasertur fra meg. Men jeg tok turen enda en gang – og da fikk jeg virkelig en pose med fiber og en håndtein. Og det er sant – jeg fikk både fibrene og håndteinen i gave. Spinner møter spinner. Det er bare fantastisk. Jeg kjøpte et ferdig Orenburg sjal av henne. Det er så pent. Tror nok at jeg aldri kommer til å bli så flink spinner på håndtein som henne.

Jeg er nå lykkelig eier av 205 gram fiks ferdig kardet underull fra orenburggeiter og enda en håndtein. Ulla er så utrolig glansfull, men ikke så myk som jeg trodde den skulle være.

Comments(1)

…16 begivenhetsrike russiske dager er over. På torget i en liten by traff jeg en dame fra Volgograd. Hun hadde en mengde nydelige strikkesjal til salgs. Ulla var veldig lik den som brukes i orenburgsjalene. Etter litt prat ytret jeg ønske om det kunne være muligheter til å kjøpe litt ull. Joda – det skulle være mulig. Kom tilbake om 2 uker sa dama. Men så ble vi isteden enige om å gjøre handelen i Moskva uka etter. Jeg svevde videre på skyer. Tenk, jeg skulle få det nærmeste en kan komme orenburgull. Noen handelsboder bortenfor, fant jeg en russisk håndtein. Lykken var fullkommen… trodde jeg, inntill neste uke opprant. Dama med den fine ulla hadde allikevel ikke noe ull til overs. Men jeg kunne få kjøpe et nøste håndspunnet garn av henne, av samme kvalitet. Og nøstet kunne jeg hente i den lille byen… 2 timers reise fra Moskva… Og selvfølgelig reiste jeg tilbake. Hva gjør man ikke for litt ull. Det er forresten ikke saueull, men underull fra geiter. Etter det jeg forsto var det hennes egne geiter.

Nøstet er stort. Hele 405 gram, entrådet og bare lekkert. Jeg har et sjal av samme type ull. Det kjøpte jeg for flere år siden. Jeg skal vise et bilde av det seinere, for jeg har det ikke her nå.

Den bakerste håndteinen fikk jeg av ei venninne. Den er god gammel og velbrukt. Den fremste er den jeg kjøpte på torget. Den ser heller ikke ny ut.

Jeg er veldig fornøyd med dette. Og til neste år, da skal damen fra Volgograd skaffe meg fiber – helt sikkert – sa hun. tro det, den som vil…

Comments(2)

Ja, oktober er tydeligvis reisemåneden min. Lørdag reiser jeg enda en gang til Russland. I og med at jeg ikke er så glad i snø og kulde, så er det jo dumt at det nesten alltid er dit jeg reiser. Jeg kommer jo som oftest til samme vær som her hjemme. Men så er det alle opplevelsene som trekker enda mere da. Så Russland er og blir mitt reisemål, pånytt og pånytt. Denne gangen skal jeg være der i mer enn to uker. Så jeg får god tid til museer og utstillinger. På slutten av oppholdet kommer noen norske venner til Moskva. Da skal jeg også dele litt av “mitt” Russland med dem. Å som jeg gleder meg.

Comments(0)

Hjelpes, vinteren kommer enten jeg liker det eller ikke. Vakkert er det jo, men allikevel da… Det var i går, 4. oktober, jeg tok bildet. Dette er fra hytta på fjellet. Men i dag er jeg hjemme – og snøen ligger langt nedover åssidene her i Lillehammer og.

Og her kommer endelig bildene som skulle være med på det forrige innlegget. Fibrene jeg skal hive meg over om ikke så lenge er bare så nydelig myke. Fargene er herlige. Nesten så jeg ikke kan vente, men mye annet skal foregå før jeg kommer så langt.

Garnet som henger til venstre er dorset horn. Skikkelige høstfarger ble det. Og nydelig å spinne var fibrene. Buntene til høyre er merino. Så mykt, så mykt. Blått som himmelen og grønt som graset…

Og her på arbeidsbordet mitt ligger mange deilige bunter. Her er både corridale, superwash merino, shetland, wensleydale og ull fra brown sheep.

Comments(2)