Enda en gang har jeg lekt meg ved rokken. Denne gangen var det fibre fra mohairgeita som fikk kjøre karusell. Fibrene har jeg farget sjøl før jeg spant garnet.
Dette er en enkel, men effektfull variant av bouclegarn. Det ser nesten ut som en sky.
Her er en bunt med mere tradisjonelt mohairgarn. Det ble både glansfullt og luftig.
…og hva fant jeg? Jo, noen bunter håndspunnet garn som aldri kom så langt som til nettbutikken min. Men i dag kom de på riktig hylle.
Så står det bare igjen å finne ut hva jeg skal tvinne disse spolene med, før jeg kan starte med nye morsomme prosjekter.
De 4 mørke snellene er fylt med bluefaced leicester. Den lysegrønne er rest etter Harkanygarnet mitt. Den lys lilla er alpakka. Den brune er også bluefaced leicester. Den lille lille lyse beige husker jeg lenger ikke hva er. Og det mørke nøstet er blanding av possum og ull. Og alle snellene ligger bare her fordi jeg forandret planer underveis. Men siden jeg ikke har flere spoler til rokken, så må jeg for alvor tenke videre på dette. Men, på den annen side: jeg har jo flere rokker. På en rokk spinner jeg pusete entrådet mohairgarn. Det er skikkelig morsomt. Og på den andre rokken står det fortsatt en halv spole med possum – den er jo grei å spinne ferdig. Og alt er jo morsomt, så nå det er bare å finne tid til alt en har lyst å spinne. Dette er nesten et luksusproblem.
Her er en del av fibrene jeg har lekt med den siste uka. Jeg har farget mange lengder med falkland- og shetlandtops. Så farget jeg noen omganger norsk ull av ubestemt rase. Mmm, den er i alle fall myk og god. Jeg tror det er dalasau, men er ikke sikker. Tilslutt farget jeg noen omganger med kid mohair. Den er så glansfull og nydelig. Jeg lurer på hva det kan bli av den.
Mitt nyeste orenburgsjal kan jeg trekke gjennom ringen min. Det er avlangt, ca. 72cm x 135 cm. Det er tynt og nydelig i en-trådet garn. Sjalet er spunnet på håndtein og strikket av Ljodmila fra Orenburg-distriktet. I Orenburg er det en egen geiterase, som heter Orenburg. Hårene er veldig finfibrete. 16-18 micron. Men jeg har lest at den kan være så fin som 13 micron. (mohair 22 – 24 micron). Hver familie har sine egne mønstre på disse sjalene. Mønstrene går videre i arv til jentene i familien.
Jeg har et lignende sjal som jeg kjøpte for mange år siden. Det er også hvitt, men mye tykkere garn. Det er nesten kvadratisk, 98 cm x 115 cm. Sjalet blir vakrere og vakrere jo mere jeg bruker det. Det får etterhvert et dunete utseende. (Som angora)
Det store brune garnnøstet jeg hadde med fra Russland nå, (se 2 innlegg tilbake) er ganske lik i kvalitet som et brunt sjal jeg kjøpte for mange år siden. Det er mørk brunt, også strikket av en-trådet garn. Sjalet er trekantet, håndspunnet, strikket i glattstrikking, men kantet med en liten sikksakk bord. Dette sjalet er enda mykere enn de hvite sjalene. Og det er helt dunete, og ligner mer på pels. Det er kjempevarmt. Jeg har sett mange russiske kvinner som bruker lignende sjal. Det var ikke enkelt å ta bilde av det, men et inntrykk får dere vel?
Så var det nok fra Russland denne gangen. Denne herlige gjengen får avslutte innlegget. De har forresten en annen type tradisjonelle russiske sjal på hodene. Sjalene er vevde i veldig tynt ullgarn. Møstrene er trykt på det vevde stoffet. Som oftest er det blomstermotiv. Og sjalene har frynser enten av ull eller silke. Jeg har også 3 sjal av denne typen i samlingen min.
Comments(2)
