For flere uker siden kastet jeg meg over kardeflaket som du ser øverst til venstre. Kardeflaket har ligget på vent en halv evighet for det så veldig kjedelig ut, enda jeg selv hadde kardet det. En skal ikke dømme et kardeflak etter utseende, det skjønte jeg etterhvert. For det første var det nydelig å spinne, og for det andre så likte jeg resultatet. Det endte som garnet du ser på bildet over her. Det har fått navnet “sandkorn”, nettopp fordi det er det det minner meg om. Tenk deg å gå barføtt på en sandstrand. Mellom alle sandkornene finner du alltid spennende farger. Spennende farger er det her og.  Og nå kan jeg stå barbeint på den myke garnbunten og drømme om sommeren, selvom jeg nesten drukner i snø her i Lillehammer.  Heldige meg som kan drømme.

Comments(1)

… da alt gikk på skinner. Jeg våknet grytidelig lørdag morgen. Alt var bra – foruten at det var bikkjekaldt ute. Frokost. Fyr i peisen på arbeidsrommet. Flaskene med jaqcuardfarger ble dradd fram. Fargeoppskriftene blei studert. Tenke, tenke, tenke. Sette sammen farger, regne ut mengder. Måleglass og begre. Tynne ut konsentrert eddik. Mikse og fikse. Fibrene var veid opp for flere uker siden. På med kjelen. Putre, putre…

På lørdagskvelden fungerer det til og med med med tørkestativet på stua etter en sånn dag.

Søndag morgen våknet jeg enda tidligere. Det var like kaldt. Disse buntene blei til etter noen timer ved rokken – foran peisen.

…Og alle var enige om at det hadde vært en fantastisk helg. Trengte ikke å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde min frosne kropp utenfor døra engang. Det var jo bare sååå kaldt. Så spaserturen sparer jeg til en annen gang.

Comments(9)