Livet her på fjellet er stille og rolig. En får tid til å se og høre de små tingene. Hver dag, omtrent på samme tid, rusler jeg ut for å ta bilde av stakan. Kanskje snøen tilslutt blir helt borte her og en dag.

Jeg har jo spunnet noen bunter med garn.

Garnet er ikke ferdig, for jeg har enda ikke vasket det. Men legg merke til hespa som henger helt til høyre. Den er helt i ubalanse. Ikke vet jeg hva jeg tenkte på da jeg tvinna den. Men sånn vil ikke jeg ha garnet mitt. Siden det fortsatt ikke er vasket, var det enkelt å nøste det opp og sende det en gang til gjennom rokken.

Her er før og etterbilder av den samme hespa. Til venstre ser en tydelig at garnet vrir seg. hadde jeg brukt det i et strikketøy, ville det og ha vridd seg. Til venstre henger garnet sånn som det ble etter en rask omgang til på rokken. Og jeg er fornøyd. Det tok bare en snau halvtime å fikse det hele.

Også har jeg har tatt noen skikkelig vårbilder. Du må kanskje se nøye på de, for det er ikke lett å få øye på det som skulle være motivet. Ingen tvil, det er VÅR.

Denne dagen så jeg 8 store flokker med gjess som fløy mot nord. Jeg hørte flokkene lenge før jeg kunne se dem. Det er VÅR det.

Comments(1)

…  det er kanskje meg, det. Hvert år klager jeg på den lange, kalde vinteren. Ja, som oftest ønsker jeg at vinteren skal være over nesten før den har startet. Men hva skjer? Det er april. Alle reiser hjem fra påskefjellet. Det er vår. Snøen smelter hjemme – men jeg blir værende på fjellet.

Jeg må balansere på stien. Snøen begynner å råtne, så jeg synker med snø til livet om jeg trør feil.

Det er her jeg blir sittende med rokkene mine til jeg har spunnet meg gjennom en kasse med ferdigkardet ull. For noen dager siden spant jeg grønt garn. I går var det blått garn. Og i dag har jeg spunnet brunt garn.

Comments(1)

I dag fikk jeg med meg soloppgangen over Stormyra. Den er fin å ha i minnet om det skulle komme dårlige dager.

Og dagen fortsatte like bra. Her er verdens min beste spinneplass. Jeg er på fjellet. Som dere ser, så er det fortsatt mer enn nok snø her. Det er kanskje ca 1,5 m ned til lyng og gress. Da er det godt å sitte her inne.

Jeg må jo selv sørge for vårfargene i all snøen. Og da måtte garnet selvfølgelig være grønt. Dette er en blanding av ull, alpakka og litt glitrende angelia.

Comments(1)

I og med at jeg så smått har begynt å forberede en reise etter påske, må jeg også klargjøre en passende mengde spinnefibre til turen. For rokkene mine skal være med. Jeg har hatt en eske med avlimete silkekokonger liggende helt fra jeg farget dem sist sommer. I dag var dagen for å gjøre noe mere med dem enn å bare se og beundre dem.

Jeg jeg vil helst gjøre minst mulig forarbeid før kardinga. Kardemaskina fikser det meste. Så jeg trekker bare silkekokongene litt fra hverandre. Og da dukker det opp en og annen inntørket silkeorm. De er det jo greit å huke tak i før de blir kneket i kardemaskina.

Egentlig er de ganske ufyselige. Men litt må en tåle når en vil spinne av all slags rariteter.

Avlimete silkekokonger kan være noe skitt utfordrende å jobbe med, særlig om en har tørr hud eller rifter på hendene. De tynne fibrene hekter seg fast i hele tiden.  Jeg sliter og drar i tynne, tynne silkefibre som hekter seg fast, først i den ene handa, så i den andre handa, i klærne mine og på sprekkene i bordet. Det kjennes som jeg blir surret inn i et spindelvev.

Men det blir jo så lekkert, så lekkert. Jeg har tenkt å spinne sokkegarn – dette skal være den ene tråden.

Comments(1)