… var det i dag. Jeg har gravd dypt i mine garnbunter her hjemme.

Bunt etter bunt har blitt veid og målt. De har fått merkelapper og navn. Tilslutt ble de fotografert både forfra og bakfra. Og endelig er de klare for å møte nye eiere.

Forrige uke spant jeg en liten bunt av en av de siste fargebuntene jeg har lagd for Spinnvilt. (Merinoull – fargebunt rødoransje). Den var jo også til å bli glad av.

Og for en drøy uke siden hadde jeg endelig ny fargedag. Det er herlig med fargedager. Særlig når sola skinner og jeg kan stå ute.

Alle lengdene har fått navn og merkelapper. Mmmm. Det er så godt med det som er gjort. Nå er jeg klar for nye spinneideer. Må kanskje bare rydde arbeidsbordene mine. Kan ikke skjønne hvordan det blir så rotete. Jeg har forresten en ny stor bunt på den ene rokken nå. Forhåpentligvis blir den ferdig om få dager.

Tilslutt en kommentar til mitt forrige innlegg: Garnet er spunnet på min arbeidshest, Babes bulky spinner. Jeg har hverken målt eller veid bunten. Den veier noen kilo, for den er kjempestor. Og hvordan jeg fikk det til må dere nok bare fundere videre på. Jeg pleier nesten alltid å finne løsninger til mine ville ideer. Går det ikke på den ene måten, så prøver jeg på en annen måte. Noe av ulla jeg farget og kardeflakene jeg spant, ser dere på innlegg jeg hadde tidligere i år. Garnet er forresten mykt å godt. Bunten kan sees noen uker til hos Spinnvilt i Lillehammer.

Comments(1)

… ja, så morsomt at jeg ikke klarte å stoppe før bunten ble altfor stor.

Det er ikke beina mine som er små altså.

Morsomt var det.

Comments(6)