Så ble det endelig ny kardemaskin til meg og. Etter snart 23 år med min gamle, gode kardemaskin ble fristelsen for stor. Gamlemor skal fortsatt brukes til de tøffe blandingene. Tror ikke det er noen andre som kan spise blonder, garnrester, angora, spælsau og alt annet rart i skjønn forening på samme måte som henne. Hun er tilogmed en utgått modell. “Louet grov” er hennes navn.

Det er sånn det ofte går.  Det en ung og nyere modell som tar over finarbeidet.

Først kardet jeg noen hvite rester jeg hadde i fibersuppeeska mi.

Det ble en hvit sky av merino, angora, silke, viskose, angelina og kanskje noe mere som jeg ikke kommer på nå. Det er utrolig at fibrene kan forvandles fra en ubestemmelig masse til en sky på så kort tid.

Etterpå kardet jeg noe merino og alpakka som jeg skal bruke til votter eller lignende. Jeg vil ha et melert garn. Men siden jeg hadde en dårlig dag – så slurvet jeg ivei. Det er sjelden lønnsomt. Jeg måtte karde ulla to ganger for å få den blandet sånn som jeg ville.

Til gjengjeld blandet alpakkafibrene seg veldig godt med merinoen. Og fargene i merinoen ble fordelt som jeg ønsket. Det ble stor forskjell på 1. og 2. karding. Men hadde jeg vært nøyere første gang jeg kardet, er jeg nesten helt sikker på at jeg hadde oppnådd det jeg ville med bare en karding.

En dag med overskudd og lyst, skal jeg gå systematisk til verks. Jeg har jo tilgang på 3 forskjellige kardemaskiner.  Så da skal jeg karde den samme fiberblandingen på alle tre. Det blir spennende det…

Comments(9)

Dagene og ukene går så fort. Ja, fortere enn jeg spinner. Men jeg startet måneden med optimisme. Enda…

… jeg ganske brått måtte si farvel til sommeren.

Det er ingen annen vei tilbake.

Men det å kunne oppleve den blå timen innenfra er bare nydelig. Dette bildet er tatt kvart over ni om kvelden, gjennom vinduet, fra godstolen min. Heldige meg som har den plassen.

Da var jeg ekstra glad for at det var nettopp blå og fiolette fibre jeg hadde med meg til lørdagsspinninga. Noen spoler med nyspunnet wensleydaleull er ikke å forakte. Her er det drøye 100 gram på spolene. Men akkurat denne gangen synes jeg ikke det var nok.

Tilbake til mitt fiberlager fant jeg denne bunten med bluefaced leicester. Jeg tror det blir en fin blanding.

Dette er så mykt som bare bfl kan være. Det blir spennende å se hvordan disse trådene blir når jeg får tvunnet dem sammen. Glansen fra wensleydaleulla og mykheten fra bfl … jeg tror det må blir bra.

Comments(2)

Nå har jeg opplevd dette og.  Man skal ikke kaste stein på glasshus, men spinne kan man.  Jeg har spunnet i glassrommmet mellom to badstuer. Det var en ny og varm opplevelse, enda det snødde litt mens vi var der. Men jeg var ikke alene. Jeg var på tur med Spinnvilt. Spinnvilt skulle holde et minispinnekurs en dag i høstferieuka.

Den som hadde lyst, kunne hoppe i bassenget i pausen.

Men alle ble sittende.  Her er det full konsentrasjon. Alle spinner på håndtein.

Tilslutt ble det også litt tid til å prøve rokken. Her ble det spunnet armbånd. Morsomt for både store og små.

Comments(3)