For litt lenge siden begynte jeg å pusse opp et rom her i heimen. Og nå i romjula, med mye hjelp av de andre, skjedde det store ting – det at jeg  flyttet alle spinn-spinn sine rokkesaker, rokketing, rokkerot, fiber, t ull, papirer og bøker ut fra stua og inn på rommet.  Jeg vet ikke hvem som ble gladest. Jeg eller leilighetens øvrige beboere.

Mine tre rokker og jeg krever både plass og oppmerksomhet. Jeg har en tendens til å spre ull, fiber, glitter og stas i en ganske stor omkrets rundt stolen min. Og skjer det noe ved f.eks. to rokker i samme periode – så vet jeg sjøl veldig godt hvordan det ser ut rundt meg. I tillegg bruker jeg ofte flere dager på hvert prosjekt… da er det ekstra fint å  ha dette rommet helt for meg sjøl.

Snart skal det komme et teppe og noen bilder opp på veggene. Så her blir det godt å være. Vinduene vender ut mot den lille hagen. Om sommeren ser jeg blomstene – og nå om vinteren er det småfuglene som skaper liv utenfor vinduene. Det er også en dør fra rommet og ut til hagen. Det blir fint når jeg vil ha uterokk til sommeren.

Utstyr og bøker har fått egne skap med glassdører. Ull og diverse fiber har også et stort skap. Og jeg har et arbeidsbord med klaffer, det kan være stort eller lite etter behov. Bordet har fulgt meg i endelogfemti år, så jeg er ekstra glad for at det er plass til det her inne.

Jeg har og kardet en del kardeflak, nå i jula, som snart skal legges ut til salg hos Spinn-spinn

I noen av flakene er det både silke og angora. Jeg har og brukt alpakka, ull og litt glitter i de fleste. En del av fibrene har jeg farget sjøl. Og alle sammen er bare deilige.

Mørketid er tittelen på garnet som er på rokken nå. Håper det blir ferdig før vinterdagene blir lyse…

Comments(3)

En gang for ganske lenge siden, bodde jeg i en lita grend som het Losna. Og da, for ca 25 år siden kom rokkeklubben i gang. Vi var en gjeng unge damer som møttes med rokkene på mitt vev-verksted. Og det fortsatte vi med i en del år. Så flyttet jeg til Lillehammer og rokkene sto ganske stille. Vi spant i alle fall ikke sammen lenger. Men så, etter noen få år, startet jeg rokkeklubben igjen. Vi var 3-4 stk som møttes jevnlig hver måned ett par år på stua hjemme hos meg. Da Spinnvilt fikk egne lokaler var jeg raskt frampå med å foreslå at rokkeklubben kunne være der. Da kunne flere få være med. Og sånn ble det. Og nå treffes vi i Lillehammer rokkeklubb den første mandagen hver måned. Vi er som oftest 7-8 som spinner sammen. Men noen ganger er vi bare 3 og andre ganger er vi 12. (Rekorden var 17). Og spinnerene kommer stort sett fra Hedemark og Oppland. (I tillegg til hun som iblandt kommer reisende med rokken fra litt sønnafra Oslo da). Og alle er glade – og alle spinner. Den yngste er 10 år og den eldste, ja, det er er nok meg.

Og sånn som vi spinner. Rokkene går i full fart. Det blir sikkert produsert flere kilometer garn hver gang.

Her fylles spolen med fiber fra moskus.  Og til høyre er det blanding med soyasilke og ull som spinnes.

På bilde over fyker merino inn på spolen. Og fiber fra lama blir til garn til høyre.

Denne gangen ble det også spunnet julegarn. Både englehår, bjeller og glitter forsvant inn på rokkene.

Comments(3)