En gang for ganske lenge siden, bodde jeg i en lita grend som het Losna. Og da, for ca 25 år siden kom rokkeklubben i gang. Vi var en gjeng unge damer som møttes med rokkene på mitt vev-verksted. Og det fortsatte vi med i en del år. Så flyttet jeg til Lillehammer og rokkene sto ganske stille. Vi spant i alle fall ikke sammen lenger. Men så, etter noen få år, startet jeg rokkeklubben igjen. Vi var 3-4 stk som møttes jevnlig hver måned ett par år på stua hjemme hos meg. Da Spinnvilt fikk egne lokaler var jeg raskt frampå med å foreslå at rokkeklubben kunne være der. Da kunne flere få være med. Og sånn ble det. Og nå treffes vi i Lillehammer rokkeklubb den første mandagen hver måned. Vi er som oftest 7-8 som spinner sammen. Men noen ganger er vi bare 3 og andre ganger er vi 12. (Rekorden var 17). Og spinnerene kommer stort sett fra Hedemark og Oppland. (I tillegg til hun som iblandt kommer reisende med rokken fra litt sønnafra Oslo da). Og alle er glade – og alle spinner. Den yngste er 10 år og den eldste, ja, det er er nok meg.

Og sånn som vi spinner. Rokkene går i full fart. Det blir sikkert produsert flere kilometer garn hver gang.

Her fylles spolen med fiber fra moskus.  Og til høyre er det blanding med soyasilke og ull som spinnes.

På bilde over fyker merino inn på spolen. Og fiber fra lama blir til garn til høyre.

Denne gangen ble det også spunnet julegarn. Både englehår, bjeller og glitter forsvant inn på rokkene.

Comments(3)