… den gikk egentlig veldig fort.
Det er bare spennende å være spinner.
Det har vært året med de mange hendelsene. I august bragte spinninga meg til Kina. Der var jeg med Spinnvilt og Silkeveven på Skarnes og ledet en Workshop for studenter og besøkende på Silkeinstituttet i Nanjing. Det var Norges Husflidslag som inviterte oss. Noe av det morsomste var at vi også hadde med fire ungdommer fra Lillehammer som medhjelpere på håndtein.
Hovedinngangen til Silkeinstituttet i Nanjing
Workshop på Silkeinstituttet i Nanjing
I september gikk Spinnefest 2014 av stabelen på Spinnvilt. Vi hadde invitert Esther Rodgers fra USA til å undervise på flere kurs. Det var populært, med over 50 deltagere. ( Jeg lover dere mye større plass på Spinnefest 2015).
Spinnefest 2014 i Lillehammer.
Majacraft hekle.
Esther viser forskjellige måter vi kan bruke en kardemaskin.
Her det blandebrettet som demonstreres.
Etter spinnefesten hadde vi besøk av Elizabeth og Richard Ashford fra New Zealand. Det ble mye faglig prat om rokker og spinneutstyr i tillegg til en veldig fin hyttetur. Der spant vi moskusgarn, lagde fine, fargerike tuller på blandebrett og gikk tur i fjellet.
Eirik Bruvik, Elizabeth Ashford, Tove Skolseg og Richard Ashford utenfor Spinnvilt i Lillehammer.
Det ble også tid til en tur innom verkstedet til Eirik for å se på teppene han vever.
Og rokken ble med, spinne kan en gjøre hvor som helst.
I midten av oktober reiste jeg sammen med Unni til New York Sheep & Wool Festival. Det var også en fantastisk opplevelse. Vi hadde tre spinnekurs med Abby Franquemont og vi gikk et ullkurs med Beth Smith. Fargerike og morsomme bekjentskap.
Unni og jeg opplevde også noen varme oktoberdager i Rhinebeck.
Her loser Beth Smith oss gjennom ullhaugene.
Meg, Esther Rodgers, Abby Franquemont og Jackie Ottino Graf.
Esther Rodgers, som var på Spinnefest 2014 her i Lillehammer, underviste også på flere kurs i Rhinebeck. Alle som holdt kurs på festivalen hadde tett program hver dag. Men vi var så heldige at vi fikk spise en lunch med Esther og hennes venner.
… og alle besøkende hadde samme interesse. Ull, fiber, garn og spinning.
Det var veldig, veldig mange utstillere og salgsboder på området. Og det skjedde spennende ting overalt. Jeg tror det er umulig å sett alt.
Også kjøpte jeg ull. Mye ull. Jeg fant nydelig kvalitet av Cormo, Romney og en pose Kid mohair som fikk 1.pris iblandt alle ullposene som var til salgs. Det var nesten for mye for kofferten min som skimstes på bunn under all ulla. Men heldigvis klarte jeg å få alt med meg hjem uten at kofferten sprakk.
Med vinteren håper jeg det mye spinnetid. Jeg gleder meg til å ta fatt på haugen i kofferten.