Den nye jakka mi …

… eller kanskje ikke? I alle fall, jeg skal spinne nytt garn. Om det blir til jakke eller ikke, får tiden vise. Jeg har ikke kommet så langt. Men:

dalasau

Jeg har brukt tiden til å tenke. Jeg har bestemt meg for at jakka skal strikkes med kardegarn. Jeg skal bruke mest ull fra dalasau. Det er veldig kortreist ull, for den er fra sauer som bor på en gård her i Lillehammer. Det er et par år siden jeg farget ulla.

 

strikkeprøve

Så spant jeg til en liten strikkeprøve. Garnet blei litt for tynt.  Strikkeprøven og tankene ble liggende i ro nesten en hel måned.  I går blandet jeg dalasauulla  med litt wensleydale, alpakka, mohair og silke. Da fikk jeg fargesjatteringene og ujevnhetene jeg ønsker.

kardeflak

Dette er omtrent 670 gram ull. En stor haug.

tuller

I dag omgjorde jeg kardeflakene til tuller, det blei mange tuller …

tuller2

… veldig mange tuller. Omtrent 106 hvis jeg har telt riktig. Men det hele tok bare ett par timer.

spinneprøve

I dag ble det også spunnet litt nytt garn til en ny strikkeprøve. Håper virkelig jeg blir fornøyd med kvaliteten.

to_og_to

Akkurat nå er det god orden i sakene. Tullene er buntet opp i to og to like store hauger. Det blir veldig lettvint når jeg skal fordele det på spolene. Så nå er det bare å spinne i vei. Men det skjer ikke før i neste uke. Jeg satser på å få tid til å strikke den siste prøvelappen i helga.

 

HURRA! Jeg har lagd fargerom.

Endelig er jeg i mål. Dette har vært en mangeårig drøm.  Rommet er ca 1.60 x 2.40. Tidligere var dette et bad med badekar. Men etter at avleggerne flyttet hjemmenfra var det ikke så stort behov for to bad i kåken. (Hallo! Jeg har beholdt doen og en smal dusj så dere har litt bad her fortsatt) Og drømmen om eget fargerom ble bare større og større ettersom årene gikk.

Rommet inneholder alt jeg har ønsket. IMG_2570

 En stor vask med 2 kummer

IMG_2575

God plass til fargekjelen.

IMG_2583   IMG_2587

IMG_2579  IMG_2578

Her er det nok skapplass til farger i bokser og flasker. Det er hyller til pensler, rørepinner og radio. Det er benk til maling av fibre, og det er plass til mikrobølgeovnen jeg bruker til farginga. Det er plass til kjelene, bokser og kar.

IMG_2580  IMG_2577  IMG_2573  IMG_2574  IMG_2582  IMG_2585

Her kan jeg veie og blande fargestoff, jeg kan skylle og søle, dampe og koke. Er det noe som mangler? NEI!

IMG_2590

Jeg har allerede prøvd rommet. Dette var de første fargekjelene siden februar i fjor. Jeg er så glad. Alt virker som det skal. Unntatt meg selv da. Nå må jeg bare bli kvitt den elendige forkjølelsen jeg har slitt med de siste ukene, så jeg kan komme ordentlig i gang her inne.

Jeg har forresten bladd i mine gamle notatbøker. Det har gått litt sånn i rykk og napp med farginga de siste årene, minus 2012, som jeg ikke orket å bære tunge kjeler opp og ned etasjene her. Og sommeren var så kald at jeg ikke orket å farge ute i hagen, som jeg har gjort tidligere. Nesten 35 kg ull har jeg skrevet oppskrifter til – og farget. I tillegg kommer det jeg farget da jeg bodde på Losna. Det er jo ganske mye det da, mange, mange kjeler – og mere kommer det til å bli det de neste årene.

Hermed vil jeg erklære fargerommet som ferdig – og 2013 som det mest fargerike året i mitt liv. JIIIPPPPPIIIIIIIIIII

offesiell åpning

Og tusen takk til min kjære. Uten din hjelp hadde ikke drømmen blitt til virkelighet.

Farger

Jeg blir nesten alltid glad av farger. Og jeg blir glad når jeg spinner fargerikt garn. Nå er bunten jeg startet å spinne på den novemberdagen jeg var på Maihaugen, fiks ferdig.

Dette ble da en effektfull fargeklatt.

En bunt med luftig mohairgarn er også ferdig. Den er jo turkis og fiolett. men det synes jo nesten ikke på bildene. Mohairgarnet har jeg hatt mer enn en evighet på spolen. Jeg spunnet litt på den hver gang jeg har hatt videregående spinnekurs. Det er en ganske enkel, men effektfull teknikk til entrådet «pusete» garn. Og det blir veldig fint i sjal. Det forrige mohairsjalet  jeg hadde, mistet jeg en av de første gangene jeg brukte det. Nå har jeg mulighet til å strikke et nytt ett.

Jeg har spunnet flere farger. Og så har jeg gjort noe som det ikke er så ofte jeg gjør. Jeg har strikket ferdig både en og to og tre ting.

Mine nye skoletter har fått mørketidspynt. Begge to. De gjør den gråeste dagen mere fargerik.

Det kommer til å bli flere sånne etterhvert. Jeg har flere bunter liggende, som egner seg til det.

Men jeg har hatt mere på strikkepinnene. Dette er riktignok ikke så fargerikt. Men det er farger jeg er glad i, og som jeg liker å bruke til meg selv. I tillegg fant jeg endelig på hvordan jeg kan strikke en lue som jeg trives med å bruke.

Og sammen med dette skjerfet som jeg vevde tidligere i høst – så kan jeg møte kulda med ganske godt humør.

Skjerfet er vevd på en alpakka renning, og med entrådet innslag av angora, alpakka og ull. Skjerfet er vevd som en prøvevev på Ashford Knitters Loom. Veven er en enkel sak, omtrent som en grindvev i ramme. Men den er overraskende god å veve på. Også så enkelt da. Renne og veve et skjerf tar bare ett par kveldstimer fra start til det er helt ferdig. Jeg ser dette blei et ordentlig reklameinnslag, men veven var jo så morsom, selv om jeg foretrekker min egen vev.

I lua har jeg brukt de samme garnene. Og alt er selvfølgelig farget og håndspunnet, av meg – om noen skulle tro noe annet. Nei. Det fins ikke mye kjøpegarn her i huset.

Men hva er på rokken nå? Jeg sier bare at det er jo desember. Her er det lov å gjette.

  

Dette  er jo heller ikke særlig fargerikt. Jeg ser jo det. Men til gjengjeld er det jo morsomt å spinne – og da går det opp i opp.

… og for deg som ikke kan reise til Natthagen galleri…

… så kan du jo ta en titt her.

Det er alltid morsomt å se utstillinger med kunsthåndverk. Og spesielt spennende er det når en sjøl deltar med arbeider. Jeg var så heldig at fikk ta en sniktitt noen minutter før utstillingen åpnet, og jeg ble veldig fornøyd med hvordan de hadde stilt ut mitt.

1.

«Snøprinsessens sjal».

Mitt sjal er i ull, silke og mohair. Jeg har også spunnet inn noen glittrende fibre her og der. Sjalet er som et stort fedd som er lagt dobbelt og tredd over hodet og ned på skulderene. Det luner godt, og kan brukes over en kjole til fint. Eller det kan legges tredobbelt og brukes som skjerf til daglig.

Snøprinsessen er barnebarnet til Fader Frost i Russland, og hun hjelper til med å dele ut gaver til nyttår. (som vår julenisse på julaften). Snøprinsessen finner vi også i russiske eventyr. Det er den lille jenta som stemora forlater i skogen for å dø av kulde. Men så kommer Fader Frost og redder jenta. Hun får varme, vakre klær og rike gaver. (Også som lignende eventyr vi kjenner her i Norge). Jeg vil gjerne at en Snøprinsesse kan bruke dette sjalet.

Her er også noen bilder jeg tok mens jeg spant garnet:

Her er «Snøprinsessens sjal» på spolen og på hespetreet.

Denne var morsom å spinne. De lange trådendene ble som en propell på rokken.

2.

«Vintergarn»

«Vintergarn» er spunnet av mohair. Her er det også litt silke og angora. Det er luftig, men har allikevel litt tyngde, for både mohair og silke er tyngre enn det ser ut som.

  

Til venstre er det bilde av kardemaskina med fiberblandinga – nesten klar til å spinnes. Det midterste bildet viser hvordan jeg legger mohairfibrene rundt en kjernetråd av ull. Og til høyre ser du hvordan det så ut på spolen. Etterpå skal det hespes og vaskes før det er ferdig.

3.

«Spinnerier»

«Spinnerier» består av mange forskjellige fibre. Ull, mohair, silke, angora og glitter. Her ligger bunten på et bord, sammen med en krukke. Det er keramikeren Anne Johanne Sørheim har lagd begge to. (Jeg skulle gjerne hatt bordet her hjemme, det passer så godt til garnet mitt).

 

På spolen til venstre er tråden spunnet. Etterpå brukte jeg en kjernetråd som tråden er spunnet rundt, som en spiral, tett i tett.

4.

«Julegarn»

I denne siste bunten «Julegarn» har jeg også brukt hvit mohair. Jeg har tvunnet garnet to ganger med en julerød, glitrende polyestertråd. Mohairfibre er både glatte og glansfulle, så de egner seg godt til dekorativ spinning.

Her har jeg tatt også bilder mens jeg spant. Garnet er jo så dekorativt underveis også.

  Dette garnet har vært tre ganger gjennom rokken. Først spant jeg den hvite mohairtråden. Etterpå ble tråden tvunnet med den røde polyestertråden. Til slutt ble de to trådene tvunnet enda en gang, også da med rød polyestertråd. Da ble de hvite «trådløkkene» låst på plass.

Ja – jeg vet at jeg har vist noen av disse bildene tidligere. Men nå kom de altså på nytt – i riktig sammenheng.

Alle buntene er fine som halsdekorasjon når du har på deg penklærne. Både «Snøprinsessen sjal», «Vintergarn» og «Julegarn» blir gode og varme som skjerf, hvis de legges tett opp mot halsen.  Og alle er fine som dekorasjoner i en hylle eller i en bolle på bordet. Jeg liker at de blir brukt på forskjellige måter.

Det var veldig dumt at jeg ikke tok bilder i alle rommene på galleriet. Det var så mye fint å se, smykker, glass, keramikk og tekstiler. Men rommene ble med en gang overfylt av publikum. Ja, bare se, dette er galleriets egne bilder som ligger på facebook Natthagen galleri. Og der ser dere også at alle utstillerene fikk en rød rose hver seg. Min står her i vinduskarmen og minner meg om en fin tur til Løten.

Utstillinga er åpen fra torsdag til søndag, hver uke fram til og med 16. desember. (Altså tre helger til.) Det er en fin tur for deg som ikke bor så altfor langt borte.

PS: Alle utstillerene er medlem av NK (Norske Kunsthåndverkere)

 

 

«Hjemmet» Mot jul med NK-øst

 

19 Kunsthåndverkere stiller ut:
  Aase Marie Brun ,
Anne Johanne Sørheim,
Ansgar Ole Olsen,
Bodil Skipnes,
Bodil L.Buchacz,
Eirik Bruvik,
Esther H. Slagsvold,
Ingema Hoff,
Inger Lise Libakken,
Ingun Kleppan,
Kari Mølstad,
Kari Oline Øverseth,
Kari Elfstedt,
Lise Gjesdal,
Marit Madshus,
Merete Seiersted Bødtker,
Tove Skolseg,
Randi Liljeqvist,
Yngve Havstad.

ALLE ØNSKES VELKOMMEN TIL UTSTILLING!

Eirik og jeg kommer på åpninga, vi håper at du og kommer.

 

Endelig fredag, …

… dagen en kan lene seg tilbake i sofaen og tenke tilbake på hvordan uka har vært. For meg har uka vært både travel og fin. Jeg har spunnet noen nye prøver på tråd/garn, spennende, kanskje det blir noe ordentlig ut av de en gang.

Men jeg har også spunnet noen nye garnbunter.

Bedre bilder kommer nok seinere. Nyvasket og tørket henger buntene inne på verkstedet mitt, sammen med ett par andre hvite bunter. De ble ganske spesielle, alle sammen. Men dere får ikke se annet en noen spoler med ubestemt masse her. Garnet skal på juleutstilling på Natthagen galleri, «Mot jul med NK-øst». Utstillinga åpner lørdag 24. november, kanskje vi møtes da? Det er et spennende galleri som ligger på Løten. (Du finner det også på facebook).

Førstkommende søndag skal jeg på Maihaugen med rokken min. Der skal jeg spinne ferdig dette. Jeg liker jo kontraster, så det blir sikkert bra å sitte i de gamle verkstedene med aura-rokken min.

Jeg har spunnet litt av ulla på forhånd. Jeg måtte jo se om det ble som jeg tenkte…

… og det blei det. Det er mange spennende fargekoblinasjoner her. Så denne spolen skal fylles opp på søndag.

 

Det er rokk med rokk

 

Sauer er ålreite dyr. Det er uendelig mange muligheter hvordan en kan spinne sitt eget garn med hjelp av ull, andre fiber og en rokk. (Her er det bilder av min Aurarokk fra Majacraft).

     

  Med glitter, ull, silke og mohair, kan garnet få både krøller og glans.

Og farger en ulla først, så kan det bli en fargerik opplevelse. Garnet kan tvinnes både en og to eller tre, fire ganger for å få effekten en ønsker.


Jepp – det er rokk med rokk.

Spinnekurs i Lillehammer og litt til.

Sist helg var det en ny gruppe som gjennomførte spinnekurs hos Spinnvilt. Og jeg er så heldig at det er en del av min jobb å lære bort forskjellige spinneteknikker. Det er så morsomt at det er så mange som ønsker å spinne sitt eget garn. Noen vil lære å spinne fordi de har dyr med fiber som egner seg til garn. Det kan være angorakaniner, mohairgeiter, alpakka, lama eller diverse saueraser.  Andre vil lære å spinne bare for garnets skyld. Det er jo noe eget å strikke med håndspunnet garn. Og flere og flere oppdager hvor avslappende og godt det er å sitte ved rokken, samtidig som de oppdager at spinning kan være både fargerikt og kreativt. Og da er det ekstra morsomt å lage sitt eget garn.

 

Her blir det da garn. Alle spinner på samme type rokk den første dagen. Og alle spinner med samme slags fiber. Vi spinner to spoler og tvinner til totrådet garn.

Det er et stort sprang fra aldri å ha prøvd en rokk tidligere – til å ta sin første bunt garn av hespetreet. Glede!

Ja, jeg ser litt trøtt ut her. Dette bildet er tatt tidlig søndag morgen. Vi klargjør de forskjellige rokkene som alle skal få prøve utover dagen. Her prøvespinner jeg rokkene i tur og orden, det hender jo at noe må justeres litt.  Denne gangen satt vi fram 7 -8 forskjellige rokker.

Søndagen er en veldig aktiv kursdag. Vi spinner med forskjellige fibertyper og forskjellige rokker.

 

Vi karder med håndkarder og kardemaskiner.

Noen liker å spinne med tuller…

… og andre med kardeflak. Og alle får prøve alt, om de vil. Og alle spinner tynnere og jevnere garn enn første kursdag.

De som har «fiberdyr» hjemme, har gjerne med seg litt for å prøvespinne. Da er det en fordel om fibrene er rene, for feit og ruskete fiber er ikke enkelt å spinne av. Sist helg var det ei som hadde med fiber fra angorakanin som hun spant. Sånt er ekstra morsomt.

Vil du og lære å spinne? Det blir kanskje et ekstrakurs 13. og 14. oktober. Men vi er avhengig av at det er mange nok som melder seg på – og det helst i dag/kveld.

Her hjemme går mitt eget spinneliv som vanlig.

Ok, du ser vel at her spinnes det på håndtein. Denne leirfiguren fant jeg i Kargopol, nord i Russland, og den fikk være med meg hjem etterpå.

 

Jeg har renset både mohairfiber og alpakkafiber.

Den som tror at tilsynelatende ren alpakkafiber er ren – tar feil. Noe dette vaskevannet viser.

Og etter diverse vaskevann, så viser fibrene seg fra sin beste side. Øverst ser du nyvasket mohair, og nederst nyvasket alpakka. Det er så vakkert og nydelig. Nå skal fibrene legges inn i skapet og være der til jeg vet hva jeg skal lage av dem.

På rokken spinner jeg en blanding med luksusfiber. Her er det både mongolsk kasjmir, alpakka, silke, merino, angora, kamel og sikkert noe mere. Dette tror jeg skal veves til et skjerf. Men det blir en annen fortelling.

 

Rokk – farger og fiber og fest

Dette har jeg gledet meg til i mange måneder.

Etter mange kvelder med planlegging og forberedelser, kunne Lillehammer Rokkeklubb, (ved Unni, Grete, Wenche og meg) ønske alle hjertelig velkommen til en forrykende rokkehelg. 8. og 9. september. Vi var tilsammen 26 spinnere utstyrt med rokker som deltok.

 

Deltagerene ble delt opp i grupper for å løse forskjellige oppgaver. De fordelte seg på forskjellige plasser i rommene, og ble forhåpentligvis enige om svarene. Noe de klarte med glans. Jeg er imponert over nivået. Her var det mange kunnskapsrike damer.

Her er det Lotte, Turid og Sally som lurer på hva slags fiber som befant seg de forskjellige boksene.

 

I karderommet var det aktivitet nesten hele tiden. Her var det mange som bidro med ull fra mange forskjellige saueraser, silke, alpakka, plast, bomull, nylon, lin, angora, gull og glitter + mye jeg ikke husker, til felles glede på bordet.

Silja i full konsentrasjon med sin Majacraft Aura (rokk).

 

Elizabeth med Asford Joy, Liv med Louet S10. Bildet til høyre viser en rad med Ashford sine reiserokker. (Det er nesten som en moteoppvisning dette)

Dalia, Anette og Sally. Alle med Louetrokker.

  

Her er det mange fine rokker og damer.

Tina med Ashford Country og Turid med Louet S10

     

Og bordet ble fylt med så mange vakre garnbunter. Noen ble til underveis – og andre var medbrakte.

Jeg tror vi var mange slitne som møttes til middag i Kvernhusveien om kvelden.

Vi var 21 personer rundt bordene. Det var trangt, men alle fikk plass. Og det ble en veldig hyggelig kveld.

Dagen etter var vi i full gang fra kl 10.00. Da var det tid for mere spinning og tid for premieutdelinger.

Inger, Elisabeth og Anette vant fiber.

Hilde, Rita og Nanne var også glade vinnere.

Og Lene stakk av med seieren i konkuransen om å spinne den lengste tråden av 5 gram ull.

Det viste seg at alle sammen vant premier. Det synes jeg var morsomt. Her kommer reklamen: Premiene var gitt av Lillehammer Rokkeklubb, Unni Grethe Lurås Brubakken, Moskus Design, Spinnvilt og SPINN-SPINN

Og her er vi fra Lillehammer Rokkeklubb, som ledet det hele. Fra venstre Unni Grethe Lurås Brubakken, Grete Sponga, Wenche Ørbæk, og meg, Tove Skolseg.

Bloggspinner på spinnetur i vakre Kargopol. (В Каргополе …)

Moskva - Arkangelsk 

В красивом Каргополь …  Jeg har vært på tur. Målet var en folkekunstfestival i Kargopol. Kargopol er en liten, vakker by ved Onegas elvebredde, i Arkangelsk fylke, nordvest i Russland. Togreisa fra Moskva tok en natt.

 

 

Her var det stor aktivitet hele dagen. Det var åpne verksteder, med mulighet til å selv få prøve forskjellige teknikker i veving, fletting av bånd, lage små dukker eller leirfigurer. Og det var boder, utstillinger og salg av alle slags håndverk.

Kargopol er kjent for sine spesielle leirfigurer. De beskriver dagliglivet, mennesker og dyr. Noen er utrolig vakre og kreative. Figurene ble opprinnelig lagd som leker for barn.

 

Det var mye å se på. Fargerike drakter med fine detaljer. Det var dans og sang.

Men jeg er aldri på tur uten å se etter noen som spinner – eller noe spinnbart. Og spinnere fant jeg her i Kargopol. Først møtte jeg denne damen, som jeg desverre ikke oppfattet navnet på.

Hun lærte å spinne på min Kromski-håndtein – og jeg på hennes russiske håndtein. Det er to forskjellige spinneteknikker. Og vi begge trengte øvelse for å få det til. Etterpå fikk jeg hennes i gave – og hun fikk min.  Vi begge ble fornøyde. Så nå sitter vi i hvert vår land og øver videre.

Men hun var ikke den eneste spinneren jeg møtte.

Denne blide, koselige damen, hadde en gammel hjemmelagd rokk. Den er i metall. Rokkehjulet er et gammelt sykkelhjul. Hun fortalte at det var mannen hennes som lagde den etter krigen.

Rokkesnora er en metallreim. Det beste av alt var at rokken var overraskende god å spinne på.

 

 

 

Det er så mye jeg kunne fortalt mere om. Det var en kirke i hver retning en så. Noen med veldig mange kupler. I kulturhuset var det vakker sang og dans. Husene var stort sett gamle, noen slitte og grå, andre fargerike og nydelige.

Og i huset til venstre bodde vi.

Den siste kvelden ga jeg et minikurs i båndvev til mitt fantastiske reisefølge, Zoia, Nadesjda og Svetlana. Det var en kjempeopplevelse for meg å få være med dem på denne reisen. Спасибо, Зоя, Nadesjda и Светлана.

Jeg rakk også å spinne en del meter på på håndteinen min. Her, en stund på på stasjonen i Njandoma, før nattoget førte oss trygt tilbake til Moskva.